Håkon har KOLS og hjertesvikt. Grunnet hyppige episoder med pustebesvær har han utviklet angst. Han bor alene i en omsorgsbolig, har trygghetsalarm og ringer ofte på hjemmesykepleien når han får angstanfall. Hjemmesykepleien er informert om at Håkons pusteproblemer ofte går over etter at de har kommet inn døren og setter seg ned med han. Likevel ønsker han at de tilkaller ambulanse, da han mener det er alvorlig. I personalgruppa skaper dette diskusjoner og de oppfatter Håkon som en «vanskelig» pasient. Han har ingen pårørende, og heller ingen i personalgruppa har tid til å lytte til hans bekymringer.
Personalgruppa drøfter denne utfordringen:
Reflekter sammen med en kollega over caset.
Hva ville dere gjort i denne situasjonen?
Hva tenker du er gode tiltak for å trygge pasienten i hans situasjon?