Innledning

En etisk reflektert og forsvarlig praksis, og gode rutiner for å håndtere etiske dilemmaer på både virksomhets- og individnivå, er minst like viktige i en krisesituasjon som i en normalsituasjon. Etisk praksis krever refleksjon. Det krever kontinuerlig veiledning, kollegastøtte og dialog. Det kan oppstå situasjoner der det blir lite tid til dette. Det oppfordres til å etablere strukturer og rutiner som gjør det mulig for helsepersonell, selv når situasjonen blir svært tilspisset, å søke råd om etiske dilemma. For kommuner som ikke har etablert klinisk-etisk komité eller etiske råd, anbefales det etablert en ordning som kan bistå i etiske vanskelige beslutninger. Kommunen kan også søke råd og samarbeid med Klinisk etisk komite (KEK) ved lokalsykehuset. Helsedirektoratet viser til Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, som har utarbeidet eget veiledningsmateriell vedrørende etikk knyttet til covid-19 epidemien. Her omtales blant annet – Hvordan avveie økt smitterisiko for helsepersonell opp mot hjelpeplikten? – Omsorg for døende og besøksforbud for pårørende? Videre vil vi vise til “Den lille etikkveilederen” utarbeidet av KS, som beskriver metoder for etisk refleksjon

Personer i livets sluttfase må sikres god lindrende behandling og omsorg, som ivaretar verdigheten til pasienten. I covid-19-epidemien kan kapasitetsutfordringer, smitteverntiltak og restriksjoner for besøk av pårørende i sykehjem og sykehus, være forhold som inngår i vurderingen av hvor pasienten best kan ivaretas i livets sluttfase.

Viktige punkter:

• Pasienter i sykehjem vil i de fleste tilfeller kunne få best lindrende behandling ved at dette gis i sykehjemmet, eventuelt i samarbeid med palliativt team fra spesialisthelsetjenesten. For døende pasienter i sykehjem bør det – gjennom anbefalte smitteverntiltak og innenfor rammen av forsvarlig smittevern ved institusjonen – lettes på besøksrestriksjonene slik at pårørende får være tilstede i livets sluttfase
• Der lindrende behandling ikke kan ivaretas på en forsvarlig og omsorgsfull måte for personer som bor i eget hjem, bør pasienten legges inn i sykehjem eller lokalsykehus
• Når lindrende behandling i livets sluttfase foregår i eget hjem, forutsettes god oppfølging fra fastlege og samarbeid med ansvarlig sykepleier i hjemmesykepleien, samt muligheter for å konferere med palliativt team i spesialisthelsetjenesten der hvor dette er aktuelt. Frivillige som gjennom sin organisasjon har fått opplæring til å sitte vakt hos pasienten, eller pårørende som har fått opplæring, kan være et supplement som kan bidra til trygghet for pasient

For øvrig gjelder Helsedirektoratets Nasjonale faglige råd om lindrende behandling i livets sluttfase. Regionale kompetasetjenester for lindrende behandling har også utarbeidet veiledningsmateriell.

Vi viser ellers til Folkehelseinstituttets nettside www.fhi.no for oppdatert informasjon om covid-19-pandemien, samt www.helsenorge.no.