Etikk og prioritering under covid-19-pandemien
Under koronaviruskrisen vil helsetjenesten og helsepersonell bli stilt overfor nye dilemmaer. Senter for medisinsk etikk (SME) har laget en nettside med veiledninger, artikler og råd som kan være til nytte i disse dilemmaene. Du finner nettsiden til SME her.
I et utdrag av artikkelen «Akutt syke eldre i koronaens tid» (Myrstad, M. og Ranhoff, AH., 2020) leser vi at «Både kronisk sykdom og fysiologiske aldringsforandringer bidrar til at eldre og skrøpelige er mer utsatte for å bli alvorlig syke av både influensa, covid-19 og andre infeksjoner. Ved influensa, pneumonier og sepsis er dødeligheten høyere hos eldre enn hos yngre. Derfor er det ikke uventet at dødeligheten er høy også blant eldre med covid-19. Forfatterne trekker fram tre punkter de allikevel vil fokusere på:
Eldre har atypiske symptomer: Delirium og fall er hyppige symptomer hos syke gamle. Dette vil trolig også være aktuelt for eldre med Covid-19. Imidlertid kan feber og hoste mangle. Et viktig klinisk tegn ved covid-19 er imidlertid hypoksemi. Diffuse symptomer hos eldre vil utfordre våre diagnostiske vurderinger. Hvem skal testes for covid-19, og hvem skal ikke testes? Forfatterne gir råd om at indikasjonene for prøvetaking bør være svært liberale for eldre med akutt funksjonssvikt, også når feber mangler. Sikker diagnostikk vil gjøre oss best mulig rustet til å ta beslutninger om behandling.
Alder skal ikke være eneste kriterium for prioritering: Vanligvis har vi i geriatrien både tid og ressurser til å gjøre slike prioriteringer ved hjelp av en bred og tverrfaglig geriatrisk vurdering Det vil vi trolig ikke ha mulighet til dersom svært mange eldre blir syke samtidig.
Gamle som tilhører den sprekeste undergruppen i sin alder, kan ha like lang forventet levetid som en syk og sårbar yngre person. Behandlingsbeslutninger må den nærmeste tiden gjøres både i sykehjem, på legevakt og på sykehusavdelinger, uten tilgang på spesialkompetanse i geriatri eller et geriatrisk team. Noen vil nok hevde at sykehjemspasienter med covid-19 ikke skal innlegges i sykehus. Imidlertid er sykehjemspasienter svært ulike, og sykehjem er også svært ulike når det gjelder behandling, kompetanse og trygghet. Det er derfor viktig å vurdere skrøpelighet og komorbiditet hos akutt syke for å avgjøre behandlingsnivå. Forfatterne anbefaler også at det utføres forhåndssamtaler som del av dette.
En bestemmelse om å ikke legge pasienten inn på sykehus eller å ikke gi intensivbehandling må ikke frata pasienten tilbud om god lindrende behandling og omsorg. Ved covid-19 er respirasjonssvikt og dyspné beskrevet som de alvorligste symptomene. Nasjonal veileder for lindrende behandling i livets sluttfase inneholder konkrete og gode anbefalinger om symptomatisk behandling hos døende pasienter. Les hele artikkelen her.
«Hvis covid-19-epidemien gir betydelig press på helsetjenesten, vil det bli økt behov for prioritering, og slike etisk vanskelige valg vil presse seg på. Kriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighetsgrad skal gjelde ved rangering. Utfordringen er at prioriteringsarbeidet bør nå tre mål samtidig:
- For det første å unngå smittespredning på sykehus, legevakter og andre institusjoner. Det innebærer å nedprioritere personer som kan vente uten stort tap av nytte
- For det andre å ivareta kritisk syke med koronavirus med komplikasjoner
- For det tredje å ivareta andre pasienter med akutt og kronisk sykdom som trenger nødvendig helsehjelp. Det vil blant annet si pasienter med hjertesykdom, kreft, rusavhengighet og psykiske lidelserPrioritering er et viktig lederansvar.
Prioritering kan gjøre en stor forskjell for folks liv og helse. Lite effektiv prioritering kan gi store tap av helse i befolkningen. Feil eller urettferdig prioritering kan gi redusert tillit. Det er derfor viktig med åpenhet om mål, kriterier og retningslinjer. Retningslinjene må være, og oppfattes som, rettferdige».