Helsedirektoratet og FHI i samarbeid med Kompetansebroen
Ved gjennomført nasjonal koronavaksineringsopplæring stiller du bedre forberedt dersom du skal vaksinere i kommunen din.
Ved gjennomført nasjonal koronavaksineringsopplæring stiller du bedre forberedt dersom du skal vaksinere i kommunen din.
Om ressursen
Dette vil du lære om koronavaksinering
Etter fullført opplæring skal du ha teoretisk kunnskap om COVID-19, koronavaksiner, injeksjonsteknikk, anafylaksiberedskap og rutiner for rapportering i henhold til nasjonale anbefalinger og etablerte protokoller. Praktiske ferdigheter må trenes og evalueres lokalt.
Nasjonal koronavaksineringsopplæring er utviklet av www.kompetansebroen.no på oppdrag fra Helsedirektoratet. Kurset bygger på tilgjengelig materiale på blant annet Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratets nettsider, og i tillegg er det produsert filmer, plakater, øvingsoppgaver og annet som skal bidra til godt læringsutbytte.
Dette digitale kurset vil, på grunn av sitt format, ikke kunne gi annet enn teoretisk opplæring i praktiske ferdigheter og vil ikke kunne evaluere om den som har tatt kurset og testen har adekvat kommunikasjonsevne, god vaksinasjonsteknikk, praktisk digital kompetanse eller annet som også er viktige kompetanser for en som vaksinerer. Det er derfor anbefalt at praktisk trening og evaluering av ferdigheter gjøres lokalt. Under fanen “Lokal opplæring og evaluering” vil du finne forslag til opplegg for evaluering av praktisk injeksjonsteknikk og opplegg for trening og simulering av et tilfelle med anafylaktisk sjokk.
Målgruppe og formål
Målgruppe for nasjonal koronavaksineringsopplæring er alt helsepersonell som skal delta i koronavaksinering i Norges kommuner. Dersom du ikke er helsepersonell som har rettighet til ordinasjon eller vaksinering så er du velkommen til å ta kurset, men kan ikke automatisk delta i vaksinering etter gjennomført kurs. Imidlertid vil det være bruk for personell som gjør andre oppgaver i gruppevaksinering, og dette kurset kan bidra til opplæring.
Formålet med nasjonal koronavaksinasjonsopplæring er at etter fullført opplæring og kunnskapstest skal deltagere, som er helsepersonell med rett til å vaksinere, ha teoretisk kunnskap om COVID-19, koronavaksiner, injeksjonsteknikk, anafylaksiberedskap og rutiner for rapportering i henhold til nasjonale anbefalinger og etablerte protokoller. Praktiske ferdigheter må trenes og evalueres lokalt, se fanen “Lokal opplæring og evaluering” for mer informasjon.
Gjennomføringen av kurset gir deg ikke automatisk rettigheter til å vaksinere
Vurdering og beslutning om å gi vaksine kan kun gjøres av leger, helsesykepleiere og sykepleiere, jf. Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek §§ 2-1,2-5 og 2-5A. Provisorfarmasøyter og reseptarfarmasøyter har fått nye rettigheter i forbindelse med covid-19-vaksinering, se §2.4. Det er helsepersonell der administrasjon av legemidler inngår i grunnutdanningen som kan vaksinere. Det vil i utgangspunktet si leger, helsesykepleiere, sykepleiere og vernepleiere. Dersom andre skal sette vaksine må de gis særskilt opplæring teoretisk og praktisk. Virksomhetsleder har ansvaret for at vaksinatør har nødvendig kompetanse. Se mer om dette i modul 1.
Hvordan gjennomføre opplæringsressurs og kunnskapstest
Gjennomført vaksineringsopplæring og bestått kurstest registreres med kursbevis på “Min side” her.
Kunnskapstesten kan også gjennomføres på KS læring for ansatte i medlemskommuner.
Dersom du er helsepersonell og har registrert deg som reservepersonell på www.nasjonalthelsepersonell.no kan du registrere der at du har gjennomført opplæringen og tatt kunnskapstesten.
Les gjennom all innledende informasjon før du gjennomgår de fire modulene. I modulene klikker du på de grå boksene for å navigere gjennom læringsressursen.
Lokal opplæring og vurdering
Lokal opplæring og vurdering – Intramuskulær injeksjonsteknikk
Praktisk kompetanse må trenes og evalueres lokalt. Helsedirektoratet har laget forslag til et vurderingsskjema for den praktiske ferdigheten intramuskulær injeksjonsteknikk av vaksine i deltamuskelen i overarmen – Vurdering av praktisk ferdighet – intramuskulær injeksjonsteknikk . Dette skjemaet kan brukes for virksomhetsledere og andre som trenger å evaluere nåværende eller fremtidige vaksinatørers praktiske kompetanse.
Vurderingen kan skje med en frivillig person som spiller person som skal vaksineres (men som ikke får injeksjon) eller i en reell vaksineringssetting.
Før skjemaet brukes må den som skal vurdere tenke igjennom:
Hvordan vil en god prestasjon se ut?
Hvilken type prestasjon er god nok?
Hvordan kan jeg gi god læringsfremmende tilbakemelding til vaksinatøren etter vurderingen?
Hva kan gjøres av opplæringstiltak for vaksinatøren dersom de trenger mer trening/kompetanse?
Public Health England har lagd et omfattende vurderingsskjema for alle typer kunnskap og ferdigheter som helsepersonellet som vaksinerer må ha, Covid-19 vaccinator competency assessment tool. Se her.
Lokal opplæring ved bruk av simuleringscase
Simulering som pedagogisk metode handler om å øve så nært virkeligheten som mulig.
Simulering skal være en trygg og god opplevelse for å øve på relevante og realistiske situasjoner i praksis. Det er en aktiv deltakelsesform med læring basert på refleksjon og feedback
Simuleringsfilmen laget i samarbeid med SimAhus i modul 4, bygger på disse casene. For å bruke simulering som metode er det viktig at det er personale med erfaring/kompetanse i å lede simuleringer som f eks fasilitatorkurs (TTT), fasilitatorkurs FørsteBEST, ProACT instruktørkurs o.l. Dersom denne kompetansen ikke er tilgjengelig, kan simuleringsfilmen benyttes av kursdeltakere som ordinær opplæringsressurs.
Hygieniske prinsipper ved legemiddelhåndtering og råd om trygg injeksjonspraksis.
Modul 1 – Om vaksiner og vaksinering
Læringsmål
Det du skal lære i denne modulen er oppsummert i følgende læringsmål:
Se læringsmålene
Etter fullført opplæring skal deltagerne ha kunnskap om vaksiner generelt, herunder ulike vaksinetyper, og virkningsmekanismer.
Etter fullført opplæring skal deltagerne ha grunnleggende kunnskap om utvikling og godkjenning av covid-19-vaksiner
Etter fullført opplæring skal deltagerne ha grunnleggende kunnskap om de forskjellige Covid-19-vaksinene som brukes og forventes brukt i Norge, inkludert beskyttelsesmekanismer og bivirkninger.
Etter fullført opplæring skal deltagerne ha grunnleggende kunnskap om lovverk og retningslinjer for hvem som kan ordinere vaksiner og hvem som kan vaksinere.
Etter fullført opplæring skal deltagerne ha innsikt i og forståelse for overveielser knyttet til vaksinering av personer som ikke har samtykkekompetanse.
Etter fullført opplæring skal deltagerne ha god kunnskap om taushetsplikt i forbindelse med vaksinering.
Opplæringsmateriell
Folkehelseinstituttets Vaksinasjonsveileder
Folkehelseinstituttets Vaksinasjonsveileder beskriver gjeldende praksis for all vaksinasjonsvirksomhet i Norge.
Muligheten til å forebygge sykdom ved å vaksinere, er basert på observasjonen av at mange sykdommer gir opphav til immunitet. Ved vaksinasjon tilføres kroppen en svekket mikrobe, deler av en mikrobe eller noe som ligner den mikroben det ønskes beskyttelse mot. Det dannes antistoffer og T- og B-celler som vil gjenkjenne den ekte mikroben. Hvis den vaksinerte senere smittes med denne mikroben, vil immunsystemet reagere raskere og gi en bedre immunrespons som kan forhindre sykdom. Det er oppnådd immunitet ved vaksinasjon
Vaksiner kan inndeles i 3 hovedgrupper etter de aktive virkestoffene de inneholder:
levende, svekkede (attenuerte) bakterier eller virus
I prinsippet kan vaksiner tilføres på ulike måter: injeksjon, via slimhinner (dråper som svelges, nesedråper/spray o. a.), eller på hel hud. De fleste vaksinene gis som injeksjon.
Før en vaksine blir godkjent er det en lang prosess hvor det testes og vurders:
Effekt: at vaksinen beskytter mot sykdom
Sikkerhet: hvilke bivirkninger vaksinen gir
Kvalitet: at vaksinen produseres etter gjeldende standarder
Filmen i starten av modulen viser godkjenningsprosessen for vaksiner mot covid-19 fra Statens legemiddelverk. Legemiddelverket har også informasjon om de ulike vaksinen: Om de ulike vaksinene
Vurdering og beslutning om å gi koronavaksine kan gjøres av leger, helsesykepleiere og sykepleiere, jf. Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek §§ 2-1,2-5 og 2-5A. Retten til å ordinere vaksine følger retten til å rekvirere og kan ikke delegeres.
Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek ble endret mars 2021, med tillegg av følgende tekst i §2.4: Provisorfarmasøyter og reseptarfarmasøyter ansatt i kommunal virksomhet, i helseforetak og i private ideelle sykehus med driftsavtale med et regionalt helseforetak kan rekvirere vaksiner i henhold til vaksinasjonsprogram mot covid-19, jf. forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. Rekvireringsretten omfatter også legemidler som er nødvendig for administrering av vaksinen. Provisorfarmasøyter og reseptarfarmasøyter i apotek kan rekvirere vaksiner mot covid-19 i henhold til vaksinasjonsprogram mot covid-19, jf. forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram, for administrering i apoteket. Rekvireringsretten omfatter også legemidler som er nødvendig for administrering av vaksinen. Farmasøyter som eier apotek har ikke slik rekvireringsrett.
Virksomhetsleders ansvar
Virksomhetsleder har det overordnede ansvaret for at håndtering og praksis ved vaksinasjon i virksomheten utføres forsvarlig og i henhold til gjeldende lover og forskrifter
I tråd med Legemiddelhåndteringsforskriften skal virksomhetsleder blant annet sørge for :
at legemiddelhåndtering i virksomheten utføres forsvarlig og i henhold til gjeldende lover og forskrifter,
at det utpekes en faglig rådgiver når virksomhetsleder ikke selv er lege eller provisorfarmasøyt
at helsepersonell som håndterer legemidler, har tilstrekkelig kompetanse og får nødvendig opplæring.
at helsepersonellets kompetanse er vurdert individuelt ut fra vedkommende sine formelle og reelle kvalifikasjoner og oppgavens art
at virksomheten har et internkontrollsystem som innbefatter skriftlige og oppdaterte prosedyrer for legemiddelhåndtering og som er gjort kjent i virksomheten,
at det finnes skriftlige bestemmelser om hvilken kompetanse ansatte skal ha for å utføre oppgaver innen legemiddelhåndtering
Hvem kan vaksinere
Det er helsepersonell der administrasjon av legemidler inngår i grunnutdanningen som kan vaksinere. Det er i utgangspunktet leger, helsesykepleiere, sykepleiere og vernepleiere. Dersom andre skal sette vaksine må de gis særskilt opplæring teoretisk og praktisk.
Dersom en lege, helsesykepleier eller sykepleier har ordinert vaksine til en person kan de benytte seg av medhjelper for å få administrert vaksinen, jf Helsepersonelloven § 5.
Medisinstudenter eller sykepleierstudenter med selvstendig lisens kan vaksinere dersom de har fått tilstrekkelig opplæring i dette. (Studenter, elever og lærlinger som er under annen helse- og sosialfaglig utdanning enn medisin og farmasi, kan få innvilget studentlisens i siste studieår)”
Samtykke
Vaksinering er et frivillig tilbud som er basert på personens samtykke. I de tilfeller personen ikke kan samtykke, må vaksinering skje på et annet rettsgrunnlag enn samtykke. I all hovedsak vil det ikke være aktuelt å gjennomføre vaksinering av ikke samtykkekompetente personer som motsetter seg vaksineringen. Dersom det i enkeltstående tilfelle likevel vurderes å vaksinere personer i denne gruppen, kan vaksineringen kun gjennomføres hvis de strenge vilkårene i pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-3 er oppfylt
Mange mennesker kan være vare for endringer og nye situasjoner, og det gjelder spesielt personer med utviklingshemming eller annen kognitiv svikt som demens. Det er ulike grunner til dette. Noen kan være redde for nålestikk, andre kan være redde for å oppsøke stedet hvor vaksinen skal settes eller for ting de har hørt om vaksinen som f.eks. bivirkninger. Andre igjen kan bli utrygge av det bruddet i rutiner som vaksinasjonen utgjør. Vansker med å tolke situasjonen og forstå det som foregår, kan også ha betydning.
I situasjoner hvor en person uten samtykkekompetanse uttrykker motstand mot å ta vaksinen, følge med til vaksinasjonsstedet el, er det viktig å være lydhør overfor personens motforestillinger, og bruke tid og prøve å forstå personens motstand. Tiltak som informasjon, tillitsskapende tiltak og personsentrert omsorg vil være viktige.
I mange tilfeller vil man på forhånd kunne forutsi hvilke personer eller brukere som vil oppleve vaksinasjonsprosedyren som vanskelig. Det er da viktig å forberede personen, og å sette av god tid i forkant av det planlagte vaksinasjonstidspunktet.
Helsedirektoratet sendte et brev den 18.1.21 til alle Statsforvalterne som omhandler samtykke. Brevet er offentlig tilgjengelig og inneholder mye praktisk informasjon: – Utgående brev (helsedirektoratet.no).
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen:
Alle som deltar i vaksinasjonsprogrammet er underlagt taushetsplikt og har et selvstendig og personlig ansvar for å overholde denne.
Hensynet bak taushetsplikten er å verne om personens integritet, og gjennom det bidra til befolkingens tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Befolkningen skal fritt kunne oppsøke helsetjenesten ved behov og føle seg trygg på å gi den informasjonen som er nødvendig for at helsepersonell skal kunne gi forsvarlig helsehjelp. Personen skal føle seg trygg på at opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelp ikke benyttes i andre sammenhenger og utleveres til eller tilkommer uvedkommende.
Du jobber i hjemmetjenesten og er på din faste kveldsrunde til brukerne i ditt distrikt. Det har akkurat vært oppslag i lokalpressen og på kommunens nettsider om at vaksinering mot Covid-19 er i full gang. Flere brukere ber om informasjon om hvordan de ulike vaksinene virker, hvorvidt de skal ta vaksinen, og mange har bekymringer knyttet til at vaksinene er utviklet fort og at virkning og bivirkninger ikke er undersøkt godt nok. Flere er engstelige for å få senskader av vaksinen. Hos en bruker med alzheimers sykdom er nærmeste pårørende engstelig for at brukeren skal motsette seg vaksinering og dermed stå i fare for å bli smittet.
Spørsmål/veiledning til refleksjon
Spørsmål til refleksjon:
Hvordan virker vaksiner generellt – og koronavaksinene spesiellt?
Hvordan blir vaksiner utviklet og godkjent?
Hvilke bivirkninger gir koronavaksinene?
Hva er rett håndtering av vaksinasjon av personer uten samtykkekompetanse som motsetter seg vaksinering?
Veiledning til refleksjon:
Hvordan vil du gi informasjon om virkningsmekanismene ved koronavaksinene?
Hvordan vil du gi veiledning til de brukerne som er i tvil om de skal la seg vaksinere?
Hva vil du kommunisere til pårørende til brukeren med alzheimers sykdom om bekymringene knyttet til evt motstand til vaksinasjon?
Modul 2 – Før vaksinering
https://player.vimeo.com/video/545064175
https://player.vimeo.com/video/513759595
Læringsmål
Det du skal lære i denne modulen er oppsummert i følgende læringsmål:
Se læringsmålene
Etter fullført opplæring skal deltagerne ha god kunnskap om riktig oppbevaring og transport av de ulike koronavaksinetypene i kommunen; før og etter utblanding og opptrekk.
Etter fullført opplæring skal deltagerne ha god kunnskap om utstyr og istandgjøring av de mest brukte koronavaksinene.
Etter fullført opplæring skal deltagerne ha god kunnskap om rutiner for bruk av smittevernutstyr ved koronavaksinering.
Etter fullført opplæring skal deltagerne ha god kunnskap om kontraindikasjoner til koronavaksinering og forsiktighetsregler hos spesielle pasientgrupper. Inkluderer å ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne foreta en vurdering av om vaksine skal settes i hvert enkelt tilfelle av vaksinering.
Opplæringsmateriell
Oppbevaring, transport og istandgjøring av koronavaksinene
Comirnaty skal transporteres og lagres ved -75°C (±15°C) (ultrafryser). Etter opptining kan uåpnet vaksine oppbevares 5 døgn ved 2-8 °C, og i tillegg inntil 2 timer ved romtemperatur (inntil 30 °C). Fortynnet vaksine kan i tillegg oppbevares inntil 6 timer ved 2-30 °C.
Kommuner trenger ikke anskaffe ultrafryser. Kommuner vil motta opptint vaksine som skal oppbevares i kjøleskap (2-8 °C).
Esken er påført utløpsdato/tidspunkt (5 døgn fra hetteglassene ble tatt ut av ultrafryser). Avhengig av transporttid vil det gjenstå 3-5 døgn av holdbarhetstiden når kommunen mottar vaksinen. Vaksinasjon må derfor være nøye planlagt på forhånd. Kommunen vil motta informasjon om antall tildelte doser og leveringstidspunkt.
Comirnaty er en off-white, frossen løsning som skal fortynnes. Før fortynning kan løsningen inneholde hvite til off-white ugjennomsiktige, amorfe partikler. Etter fortynning inneholder hetteglasset 2,25 ml, som tilsvarer 6 doser à 0,3 ml. Hvis det er overskudd av vaksine som ikke tilsvarer en full dose, må disse restene kasseres. Vaksinerester fra ulike hetteglass skal ikke blandes.Etter fortynningen skal væsken i hetteglasset (vaksinen) være en off-white, partikkelfri oppløsning. Kast vaksinen hvis partikler eller misfarging forekommer.
Ta vaksinen ut av kjøleskapet. Når vaksinen når romtemperatur: Vend hetteglasset 10 ganger. Ikke rist.
Tilsett 1,8 ml 0,9 % natriumklorid til hetteglasset. Bruk 21G kanyle eller tynnere. Bruk aseptisk teknikk. Utjevn trykket i hetteglasset ved å trekke ut 1,8 ml luft i den tomme fortynningssprøyten. Fjern deretter kanylen. Vend hetteglasset forsiktig 10 ganger. Ikke rist.
Fortynnet vaksine skal brukes så fort som mulig, men er holdbar i inntil 6 timer ved 2-30 °C. Merk glasset med dato og tid for fortynning.
Klargjorte sprøyter skal benyttes så fort som mulig, og skal ikke transporteres. Fortynnet vaksine i hetteglass bør i minst mulig grad transporteres, men unntak kan gjøres dersom det er krevende å frakte skrøpelige personer til sentralisert vaksinasjon.
I frosset tilstand (-25 °C til -15 °C) er vaksinen holdbar i 6 måneder. Vaksinen transporteres frossen, men kan på vaksinasjonsstedet oppbevares i kjøleskap (2-8 °C) inntil 30 dager (uanbrutt).
COVID-19 Vaccine Spikevax leveres i pakninger med ti hetteglass. Hvert hetteglass gir 10 doser á 0,5 ml. Vaksinen skal ikke fortynnes. For å sikre 10 doser er det en overfylling i hetteglassene. Hvis man klarer å trekke opp mer enn 10 doser á 0,5 ml fra et enkelt hetteglass kan alle dosene benyttes. Hvis det er overskudd av vaksine som ikke tilsvarer en full dose, må disse restene kasseres. Vaksinerester fra ulike hetteglass skal ikke blandes.
Vaksinen er en hvit til off-white suspensjon som kan inneholde hvite eller gjennomsiktige partikler. Inspiser vaksinen før bruk, og kast den hvis misfarging eller andre typer partikler forekommer.
Vend forsiktig på hetteglasset før hvert opptrekk. Ikke rist.
Trekk opp hver dose á 0,5 ml fra hetteglasset med en ny steril kanyle og sprøyte for hver injeksjon. Samme kanyle benyttes til injeksjon. Opptrekkskanyle med filter skal ikke brukes. Klargjorte sprøyter skal benyttes umiddelbart, maks. 30 minutter fra opptrekk.
Etter første opptrekk skal vaksinen i glasset brukes så fort som mulig, men er holdbar i inntil 6 timer ved 2 – 25°C. Merk hetteglasset med dato og tidspunkt for første opptrekk. Kast hetteglasset 6 timer etter første opptrekk.
AstraZeneca: Folkehelseinstituttet har anbefalt å stoppe videre bruk av AstraZeneca-vaksinen i det norske koronavaksinasjonsprogrammet.
COVID-19 Vaccine AstraZeneca skal oppbevares ved 2-8 °C. Unngå frost. Må oppbevares i ytteremballasjen som beskytter mot lys.
COVID-19 Vaccine AstraZeneca leveres i pakninger med 10 hetteglass. Hvert hetteglass gir 10 doser á 0,5 ml. Vaksinen skal ikke fortynnes. For å sikre 10 doser er det en overfylling i hetteglassene. Hvis man klarer å trekke opp mer enn 10 doser á 0,5 ml fra et enkelt hetteglass kan alle dosene benyttes. Hvis det er overskudd av vaksine som ikke tilsvarer en full dose, må disse restene kasseres. Vaksinerester fra ulike hetteglass skal ikke blandes.
Vaksinen er en fargeløs til svakt brun, klar til noe uklar suspensjon. Inspiser vaksinen før bruk, og kast den hvis misfarging eller partikler forekommer. Ikke rist.
Trekk opp doser á 0,5 ml med steril kanyle og sprøyte. Bruk fortrinnsvis én kanyle til opptrekk og en annen kanyle til injeksjon, dersom dette er mulig.
Etter første punksjon av membranen må vaksinen i hetteglasset benyttes innen 48 timer. Hetteglasset må oppbevares i kjøleskap (2-8°C), men tåler romtemperatur én enkelt periode på inntil 6 timer. Ikke sett hetteglasset tilbake i kjøleskap.
Vaksinatør må ha rutiner som sikrer at: – vaksine som ikke er brukt 48 timer etter punksjon av membranen blir kastet – vaksine som ikke er brukt etter 6 timer i romtemperatur blir kastet
Ytterligere læringsressurser
Koronavaksine – FHI – For grundig informasjon om koronavaksinene se Folkehelseinstituttets nettside. Nettsiden er omfattende og detaljrik, så tenk på hvilke deler du bør konsentrere deg om for å oppnå den kompetansen som læringsmålene beskriver. Kontraindikasjoner er beskrevet både generelt, men også spesielt for hver av de enkelte koronavaksinene.
Vaksinering og vaksineutstyr – Helsedirektoratet-Helsedirektoratet har ansvaret for distribusjon av vaksineutstyr og mer informasjon ligger her. Det er ikke nødvendig å kunne alle detaljer om kjølebokser osv., men orientere deg om utstyret som finnes.
Bruk av smittevernutstyr ved koronavaksinering
Bruk av smittevernutstyr under koronavaksinering avhenger av:
I hvilken kommune/bydel vaksineringen foregår, og smittesituasjonen der
Om det er innført lokale retningslinjer eller rutiner for bruk av smittevernutstyr
I hvilken kontekst vaksinen settes i – legekontor, helsestasjon, gymsal, messehall
Det er ingen generell anbefaling om bruk av hansker ved vaksinering da risikoen for kontakt med kroppsvæsker anses som liten og det ikke er kjent smitte. Håndhygiene utføres etter hver personkontakt. Det er ingen generell anbefaling om bruk av frakk eller annen beskyttelse av arbeidstøyet da risikoen for søl anses som liten, likeledes risikoen for indirekte kontaktsmitte via forurenset arbeidstøy. Ved økt smitte i befolkningen øker risikoen for pre- og asymptomatiske smittebærere. Munnbind og øyebeskyttelse (ev. kun munnbind om personen bærer munnbind) anbefales derfor vurdert på risikonivå 3, og innført ved nivå 4 og 5. Ved vaksinering i helseinstitusjoner benyttes samme beskyttelsesgrad som ved øvrige aktiviteter.
Vaksinasjonsveilederen til Folkehelseinstituttet har et kapittel om kontraindikasjoner til vaksinering generelt – Vurdering av kontraindikasjoner – FHI. En del av dette er tilpasset barnevaksinasjonsprogrammet, men er verdt å lese.
Personer som skal vaksineres blir bedt om å fylle ut egenerklæringsskjema. Det vil gi informasjon om eventuelle forhåndsregler og/eller individuelle vurderinger når det gjelder personen som skal vaksineres. Skjemaet finner du her.
Øvingsoppgaver
Kasuistikk 1
En mann på 85 år kommer til gymsalen på Sunn ungdomsskole for å få koronavaksine. Du står klar til å vaksinere ham, og det er Comirnaty dere skal vaksinere med i dag. Han kommer i rullestol, og kona er med. Mannen forteller deg at han syns dette er en festdag, han har pynta seg og ser frem til å få vaksine i dag! Han er dårlig til beins, men føler seg ganske frisk for alderen. Kona forteller at mannen bruker acetylsalisylsyretabletter og en tablett mot litt høyt blodtrykk, men ellers har han ingen sykdommer og bruker ingen andre faste medisiner. Han er oppe og går med stav inne hjemme, trenger ingen hjelp til å reise seg fra en stol vanligvis, men han er lite/aldri ute på tur. Ekteparet greier seg selv, de har ingen hjemmesykepleie eller hjemmehjelp. Det er lenge siden mannen har fått vaksine sist, han er litt usikker på om han har fått vaksine siden han var i militæret. Men, han har i alle fall ingen allergi som han vet om og har ikke reagert spesielt på medikamenter før. Mannen forteller deg at han ikke har feber eller luftveissymptomer i dag, og han har aldri vært innlagt på sykehus i hele sitt liv! Du syns han virker vital og sprek, bortsett fra at han er dårlig til bens.
Spørsmål/veiledning til refleksjon – Kasuistikk 1
Har denne mannen noen kontraindikasjoner mot å få koronavaksine i dag? Er det noe du er usikker på?
Hvem kan du snakke med for å drøfte dette?
Kona spør deg om det er noe problem at han står på blodfortynnende medisin. Hva svarer du?
Hvordan tenker du at du skal foreta vurdering av om vaksine kan settes i hvert enkelt tilfelle? Hva må du observere, spørre om og hva står på egenerklæringsskjemaet?
Kasuistikk 2
Det er desember 2020, og det har vært rapporter i lokalavisa om at det er risiko for at koronavaksinene kan blandes feil og settes feil. Du er helsesykepleier i Sunn kommune og ansvarlig for opplæring av de som skal delta i koronavaksinasjonsprogrammet lokalt.
Spørsmål/veiledning til refleksjon – Kasuistikk 2
Hva er potensiell risiko ved transport og oppbevaring av koronavaksinene? Hvor i kjeden kan det skje feil? Og hva med utblanding og opptrekk?
Hvorfor er det viktig å unngå disse feilene?
Hvordan kan du legge en opplæringsplan for å hindre at disse feilene skjer i din kommune?
Modul 3 – Vaksineringen
Læringsmål
Det du skal lære i denne modulen er oppsummert i følgende læringsmål:
Se læringsmålene
Etter fullført opplæring skal deltagerne ha kunnskap om ivaretakelse av personen som skal ha vaksine, før, under og etter vaksinering, inkludert råd om tiltak ved nålestikkangst.
Etter fullført opplæring skal deltagerne ha god kunnskap om utstyret som benyttes under vaksinasjon, inkludert at adrenalin skal være tilgjengelig, og hygieniske prinsipper (håndhygiene og hånddesinfeksjon).
Etter fullført opplæring skal deltagerne kunne vurdere innstikksted og velge riktig kanyle for injeksjon.
Etter fullført opplæring skal deltagerne ha god kunnskap om riktig intramuskulær injeksjonsteknikk for koronavaksinen og tiltak som må gjøres for å sikre at vaksinen blir deponert i muskelen, herunder håndgrep, kanylelengde og vinkel på kanyle.
Opplæringsmateriell
For kortfattet informasjon om injeksjonsteknikk: Se her
Utstyr til vaksinering
Tilgang til håndvask
Hånddesinfeksjonsmiddel
Steril spritserviett/wipe
Risikoavfallsbeholder til sprøyter og sprøytespisser
Risikoavfallssekk
Ferdig opptrukket sprøyte med blå kanyle 23G (0,6×25 mm)
Adrenalin ampulle 1 mg/ml, sprøyte og kanyler til opptrekk og injeksjon. EpiPen kan også benyttes
Ekstra blå og grønne kanyler
Bomullsdotter og tape
Smittevernutstyr ihh til lokale prosedyrer
Ved mottak av person som skal vaksineres
Kontroll av identitet – navn og personnummer
Spør om tidligere vaksinereaksjon og tidligere hendelser med straksallergi
Spør om kontraindikasjoner for vaksine og sjekk egenerklæring
Informasjon om vaksinen og bivirkninger
Smerte, rød, øm ved innstikkstedet
Lette influensasymptomer (feber kan forekomme)
Ved sterkere bivirkninger (forekommer sjelden) ta kontakt med helsepersonell (fastlege/legevakt)
Åpne for spørsmål fra personen
Informere om hva som skal skje og fortløpende si hva som gjøres
Vær oppmerksom på om personen signaliserer angst for sprøytestikket. Enkle tiltak og gode rutiner kan forebygge og dempe frykt for sprøyter, kanyler og nålestikk. Det vil finnes mennesker med varierende grad av frykt for sprøytestikk, fra engstelse og uro til lammende fobi blant de som nå skal vaksineres. Slik frykt kan medvirke til at mange unnlater å la seg vaksinere. Husk å gi anerkjennelse når noen trosser frykten og klarer å gjennomføre vaksinasjonen. Spør gjerne hvordan det var, og lytt aktivt til tilbakemeldingen du får. Lytt også til hva de lærte, for eksempel at nålestikket bare var litt smertefullt eller at smertene raskt gikk over. Spør om du får bruke deres erfaring når du skal forbereder andre som er redde for prosedyren. Det kan være en stor personlig seier å gjennomføre vaksineringen for en med stor frykt. En slik erfaring kan gjøre neste nålestikk mindre skremmende.
Vaksinen settes på ikke-dominant side av kroppen i deltamuskelen på overarmen
Be personen om å eksponere overarmen som vaksinen skal settes i
Be personen om å slappe av i armen
Kontroll av legemiddel
Finn fram ferdig opptrukket legemiddel i sprøyte
Kontroller etiketten på ferdig tilberedt legemiddel
Etiketten skal være påført legemidlets navn, administrasjonsmåte, styrke og dose; samt dato og klokkeslett for tilberedning
Lokaliser og palper injeksjonsstedet
Deltamuskelen er trekantformet, med grunnlinjen opp mot skulder/acromion og apex på overarmsbenet (senefeste mot humerus). Injeksjonsstedet er i midten av trekanten, ca. 2,5–5 cm nedenfor skulderhøyden.
Kontroller og palper aktuelt injeksjonssted, at det har hel hud uten ødem, hematom, utslett eller inflammasjon. Vurder i så fall et annet injeksjonssted.
Vurdere hvilken lengde på sprøytespissen som er passende for denne personen. En i.m injeksjon krever oftest nål som er 2.5 -5 cm lang. Den blå nåla er 23G og 2.5 cm, den er lang nok for de fleste unge, slanke. På personer som har mer underhudsfett må man bruke større/lengre nål, feks grønn nål som er 21 G og 4 cm.
Desinfiser injeksjonsområdet
Bruk steril spritserviett
Vask i sirkler fra stikkstedet og utover
La lufttørke 20-30 sekunder
Gjør klar bomullsdott og tape som skal brukes etter at injeksjonen er satt
Vaksinering
Ta hetten av kanylen
Bruk enhåndsteknikk, med din dominante hånd på sprøyten og den andre hånden til å stramme huden
Stram huden over innstikkstedet
Hvis personen har liten muskelmasse kan du løfte muskelen opp – men for de aller fleste skal huden strammes over innstikkstedet. Unngå å klemme i huden slik at injeksjonen settes subcutant
Innstikkstedet er i midten av trekanten, ca. 2,5-5 cm nedenfor skulderhøyden.
Før kanylen helt inn med et jevnt trykk i 90 graders vinkel.
Hvis kanylen treffer underliggende bein, dra kanylen litt ut.
Du skal ikke aspirere.
Hold en hånd på huden og en hånd på sprøyten hele tiden.
Injiser legemidlet langsomt for å unngå smerter og skade på vev, og for at legemidlet skal få tid til å fordele seg i muskelen.
Vent med å trekke ut kanylen til det er gått noen sekunder etter at injeksjonen er avsluttet for å unngå at legemidlet siver fra injeksjonsstedet, og for å gi det tid til å fordele seg i muskelen.
Trekk kanylen ut og slipp så grepet på huden med den andre hånden
Legg sprøyten rett i risikoavfallsbeholder
Sett på bomullsdott med tape
Du skal ikke massere innstikkstedet
Øvingsoppgaver
Du jobber på en vaksinasjonsklinikk og har nyansatte
Du jobber på en vaksinasjonsklinikk og det er nettopp ansatt 4 sykepleiestudenter som skal bidra i vaksinasjonsarbeidet.
Ingen av dem har satt vaksiner før, men de har satt intramuskulære injeksjoner både på øvingspost og i praksis. Du får ansvar for å veilede dem for å sikre at de benytter rett injeksjonsteknikk.
Spørsmål/veiledning til refleksjon
Hvordan ville du organisert og gjennomført veiledningen av studentene?
Modul 4 – Etter vaksinering
https://player.vimeo.com/video/513753771
Læringsmål
Det du skal lære i denne modulen er oppsummert i følgende læringsmål:
Se læringsmålene
Etter fullført opplæring skal deltagerne ha kunnskap om mulige bivirkninger, rutiner for kontakt med helsetjenestene ved moderate/alvorlige bivirkninger og informasjon om neste dose.
Etter fullført opplæring skal deltagerne ha god kunnskap om rutiner for observasjon av vasovagal reaksjon, akutt allergi, anafylaksi og rutiner for medisinsk beredskap, inkludert hvordan de kan trene på dette lokalt.
Etter fullført opplæring skal deltagerne ha kunnskap om håndtering av uønsket hendelse etter vaksinasjon, inkludert håndtering av stikkskade og melding av akutt vaksinereaksjon.
Etter fullført opplæring skal deltagerne ha kunnskap om registrering av vaksinasjon i SYSVAK og journalføring av vaksinasjon.
Etter fullført opplæring skal deltakerne kunne rapportere mistenkt bivirkning (www.melde.no)
Opplæringsmateriell
Informasjon gitt etter vaksine
Gi informasjon om vanlige bivirkninger
Gi informasjon om anbefaling om kontakt med helsetjenestene og bruk av reseptfrie legemidler. Helsepersonell kan informere de som har fått vaksine om at reseptfrie legemidler kan brukes ved plagsomme bivirkninger etter vaksinasjonen. Generell vaksinekunnskap i øyeblikket tyder ikke på at det vil være en negativ effekt av for eksempel paracetamol på vaksinenes effekt.
Gi informasjon om tidspunkt for andre vaksinedose
Observer i 20 min etter injeksjonen for å ivareta personen dersom vedkommende får allergiske reaksjoner eller anafylaksi
Gi informasjon om at personen i etterkant av vaksinasjon skal ta kontakt med helsepersonell ved alvorlige symptomer/ alvorlig sykdom uavhengig av om personen tror det skyldes vaksinen eller ikke
Grupper som bør ha forlenget observasjonstid (1 time):
Personer med tidligere straksallergiske reaksjoner på andre vaksiner og injeksjoner uavhengig av alvorlighetsgrad
Personer med tidligere alvorlige straksallergiske/anafylaktiske reaksjoner uavhengig av årsak og/eller som har fått foreskrevet adrenalin autoinjektor
Beredskap
Alle virksomheter som vaksinerer skal ha gode rutiner for opplæring og det skal være skriftlige prosedyrer for håndtering av anafylaktiske reaksjoner som alle vaksinatører skal kjenne til. Som for andre vaksiner, skal koronavaksiner gis under allergiberedskap, dvs. med adrenalin i beredskap og observasjonstid etter vaksinasjon på 20-30 minutter. Det bør være mulighet for å trekke opp flere doser adrenalin ved behov. Ved bruk av adrenalin autoinjektor (EpiPen, Jext, Emerade e.l.) bør man ha minst 2 slike tilgjengelig.
Legen som er ansvarlig for vaksinasjonsvirksomheten har også ansvar for at det foreligger en lokal instruks for tiltak ved straksallergisk reaksjon.
Instruksen skal beskrive:
Hva som skal gjøres
Hvem som har ansvar for videre observasjon
Medikamentell behandling
Eventuell henvisning til neste nivå
Hva som ellers skal stå i instruksen, vil variere avhengig av forhold som avstand til lege, annet tilgjengelig personell, avstand til sykehus, og legens vurdering av hvordan det er hensiktsmessig å fordele oppgavene. Der det er lang vei fra vaksinasjonskontoret til lege eller sykehus, må det i forbindelse med instruksen besluttes om utstyr til intravenøs infusjon og medikamenter for videre behandling (antihistamin og hydrokortison til injeksjon) skal være tilgjengelig.
Besvimelse (vasovagal reaksjon) og allergi (anafylaktisk sjokk)
Det skjer enten direkte i tilknytning til at vaksinen settes eller kort tid etter vaksineringen.
Alle som klager over svimmelhet eller slapphet etter vaksinering, anbefales å legge seg ned, gjerne med bena høyt, til symptomene har gått over.
De fleste tilfeller av besvimelse etter vaksinering skjer i løpet av de første 5 minuttene og 98 % innen 30
Kramper er relativt vanlig og skjer (ca 25%) i forbindelse med besvimelse og er helt ufarlig.
Allergi/anafylaktisk sjokk
forekommer sjelden (1-10/1.000.000 vaksineringer)
Starter oftest raskt, som regel innen 10 minutter etter vaksinering.
Tiltak ved allergi/anafylaktisk sjokk:
Gi straks adrenalin (1 mg/ml) til 0,5 – 1,0 ml (voksne). Tommelfingerregel: 0,1 ml/10 kg kroppsvekt. (EpiPen jr. skal ikke brukes til barn under 15 kg). Det er ikke skadelig å gi adrenalin ved en ikke-allergisk reaksjon, og ved en generell allergisk reaksjon er det livsviktig å komme fort til. Adrenalindosen kan gjentas etter 10 minutter hvis personen ikke blir bedre, eller får økende symptomer etter forbigående bedring. Unngå for høy dosering hos personer med hypertensjon eller hjertesykdom. Høye doser øker blodtrykket og øker risikoen for hjertearytmier.
Tilkall hjelp, men la ikke personen være alene.
Gjør ABCDE observasjon
Gi surstoff hvis det er tilgjengelig.
Videre behandling avhenger av symptomer
Observasjonskompetanse
Det er viktig å være oppmerksom på at det også kan være andre årsaker enn vaksinen og sprøytestikket som kan utløse reaksjoner i forbindelse med vaksinasjon som f eks hypoglykemi eller epilepsi.
Det vil derfor være viktig å ha god generell observasjonskompetanse for å gjenkjenne og forstå tegn og symptomer på endringer i den somatiske tilstanden hos den som vaksineres.
Helsepersonell har plikt til å melde fra om alle alvorlige og/eller ukjente reaksjoner som man antar har sammenheng med vaksine, uavhengig av om det er en tidligere kjent bivirkning til den aktuelle vaksinen. Denne meldingsplikten er hjemlet i SYSVAK-registerforskriften og Bivirkningsregisterforskriften [21;22].
Alvorlige hendelser er hendelser som:
resulterer i død
er livstruende (for eksempel anafylaksi)
medfører vedvarende uførhet eller nedsatt funksjonsevne
forårsaker eller forlenger et sykehusopphold
er en medfødt anomali/misdannelse
er en annen medisinsk viktig hendelse (f.eks. kramper eller synkope)
Straksallergisk reaksjon og andre hendelser som kan utgjøre kontraindikasjon mot gjentatt bruk av samme vaksine bør meldes til Folkehelseinstituttet.
Andre, mindre alvorlige uønskede hendelser etter vaksinasjon kan meldes hvis det ønskes råd fra Folkehelseinstituttet om videre vaksinasjonsopplegg.
SYSYSVAK er et landsdekkende elektronisk vaksinasjonsregister etablert i 1995, og et av de sentrale helseregistrene. Registeret er hjemlet i Helseregisterloven og tilhørende SYSVAK-registerforskrift. Formålet med SYSVAK er å holde oversikten over vaksinasjonsstatus for den enkelte og over vaksinasjonsdekningen i landet. SYSVAK bidrar til å utvikle og fremme kvaliteten på de vaksinene som tilbys i og utenfor program ved at data benyttes til å overvåke effekten av de ulike vaksinene og til vaksinerelatert forskning. Alle vaksinasjoner er meldepliktige til SYSVAK, og skal registreres uten samtykke. Helsepersonell skal ved vaksinasjon opplyse om registrering av vaksinasjon i SYSVAK, og at registrering er meldepliktig
Det er krav om journalføring for ordinering av legemiddel og for den som yter helsehjelp. Ordinering og vaksinering skal dokumenteres i samsvar med helsepersonelloven kapittel 8 og forskrift om pasientjournal av 1. juli 2019 nr. 168 (pasientjournalforskriften). Journalen skal blant annet “inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen”, jf. helsepersonelloven § 40 første ledd. I vaksinasjonssammenheng vil dette blant annet innebære vaksinasjonsdato, vaksinetype, vaksinens navn, fullstendig batchnummer/lotnummer, produsent, evt. styrke og dosestørrelse.
Øvingsoppgaver
Kasuistikk 1
Du jobber på et koronavaksinasjonssenter. Dere får en person som skal vaksineres.
Personen som skal vaksineres er frisk fra tidligere, ingen kjente allergier.
Etter stikk i armen klager personen over svimmelhet og uvelhet, besvimer kort etter og sklir ut av stolen og ned på gulvet.
Spørsmål/veiledning til refleksjon – Kasuistikk 1
Hva slags akuttutstyr har dere tilgjengelig?
Hva er de viktigste tegnene på vasovagal reaksjon med syncope?
Hvorfor er det viktig å utføre en systematisk ABCDE- observasjon?
Hva er Closed- loop kommunikasjon og hvorfor er det viktig?
Hva slags smittevernutstyr skal dere bruke når dere vaksinerer?
Kasuistikk 2
Du jobber på et koronavaksinasjonssenter. Dere får en person som skal vaksineres. Personen som skal vaksineres er frisk fra tidligere, ingen kjente allergier. Dere har en person som sitter i venterommet etter vaksinasjon og venter på å få gå hjem. Cirka 15 minutter etter vaksinasjon begynner han å puste fort, får overfladisk med pipelyder (stridor), tunga føles hoven og han har fått intens kløe på innstikkstedet, i hendene og på brystkassen.
Spørsmål/veiledning til refleksjon – Kasuistikk 2
Hvordan skal akuttutstyret du har tilgjengelig brukes?
Er det noe utstyr/rutiner dere mangler?
Hvordan skal du informere dine kollegaer om en akutt hendelse som dette?
Hvordan skal dere varsle ved akutte hendelser, som anafylaksi?
Hvilke rutiner har dere for personer med kjent allergi?
Kan du lage en ISBAR-kommunikasjon utfra opplysningen i filmen?
