Kompetanse i å kunne ivareta pårørende i sorg er en viktig del av lindrende behandling.
Helsedirektoratet har i 2016 utarbeidet en brosjyre for etterlatte som kan gi etterlatte svar og veiledning på noen av spørsmålene etterlatte har og råd for å bearbeide sorg.
Her kan du lese hele veilederen: “Når en av våre nærmeste dør“.
I veilederen står det at «Erfaringer fra sorgarbeid tilsier at mange etterlatte opplever det som meningsfullt å se den døde».
Hvilke erfaringer har du med dette?
I veilederen leser vi også: «Ordet «krise» betyr egentlig forandring, og et dødsfall kan føre til en uopprettelig endring i de etterlattes liv. Det å miste en av sine nærmeste kan oppleves som at en mister noe av seg selv. De vi lever i nærheten av, kan bidra til å gi vårt liv mening, og når de blir borte kan det innebære en stor forandring».
Hvilke rutiner har din avdeling på å følge opp etterlatte etter dødsfall?
En etterlattesamtale skal gi den etterlatte mulighet til å stille spørsmål og å reflektere omkring sykeleiet og dødsfallet de har opplevd. Den skal også avklare om etterlatte har behov for videre oppfølging av psykiske eller sosiale problemer og gi råd i forhold til dette. I tillegg vil svarene vi får, kunne danne grunnlag for forbedring av tjenesten vi gir til døende og de pårørende.
Trykk på titlene under for å lese mer om bruk av etterlattesamtaler.
“Etterlattesamtalene ga oss mange innspill om hvordan det opplevdes å være pårørende hos oss”.
Spørsmålene er ment som en hjelp. De etterlattes behov avgjør hvor mye tid som brukes på de enkelte punktene.
Hvis den etterlatte selv uttrykker behov for å snakke med eksempelvis lege eller prest som var i kontakt med avdøde kan vi formidle kontakt. Ved behov for videre sorgstøtte anbefales den etterlatte å ta kontakt med sin fastlege.
Presentasjon: Etterlattesamtaler
Helse Bergen: Forslag til etterlattemappe i kommunehelsetjenesten
Ved gjennomført etterlattesamtaler med pårørende kan en stille seg disse tre spørsmålene: