SME-modellen
SME står for “Senter for medisinsk etikk”. Hensikten med SME-modellen er at den bidrar til å belyse alle sider av en etisk utfordrende situasjon. Refleksjonsmodellen muliggjør en systematisk gjennomgang av den aktuelle problemstilling, og bidrar til at man sammen får mer informasjon om situasjonen ved å skille fakta og tolkning, og øker dermed også muligheten for å få et bedre resultat av refleksjonen.
Trenger du mer forklaring om SME-modellen?
Hva er det etiske problemet:
«Av og til kan det etiske problemet være opplagt, men ofte kan det være vanskelig å definere. Etter hvert som saken belyses og kompleksiteten øker, kan nye sider ved problemet vise seg. Dette er i seg selv ett av formålene med drøftingen.”
(hentet fra «La etikken blomstre» av Børslett, Heilmann, Lillemoen og Pedersen, 2011 fra Senter for medisinsk etikk og Bærum kommune)
Last ned modellen som skjema her
Hva er fakta i saken?
Fakta i saken legger grunnlaget for drøftingen og må belyses så godt som mulig. Det innebærer fakta fra alle berørte parter, alle som kan belyse saken, enten de er til stede, eller har gitt innspill til drøftingen. Hva sier pasienten eller brukeren? Hva har han eller hun sagt og hvor sikker og relevant er den kunnskapen? Er det noe en tror, eller har pasienten gitt klare og entydige utsagn? Det kan være viktig å identifisere og påpeke usikkerheten i faktagrunnlaget og kanskje også lufte muligheten for å hente inn en fornyet vurdering. Det er viktig at eventuell usikkerhet erkjennes og ikke dekkes over.
Hvem er berørte parter og hva er deres syn på situasjonen?
Avklar alle berørte parter. Hva er de berørte parters interesser og hvordan kan en få kjennskap til hva som er deres syn på saken? At partene deltar i refleksjonen er en måte å sikre dette på. Dersom det er vanskelig kan representanter for vedkommende møte, eller en kan ha en førsamtale hvor en prøver å avklare, så godt det er mulig, hvordan vedkommende ser på saken.
Hvilke verdier og etiske grunnprinsipper er relevante?
En etisk problemstilling inneholder alltid viktige verdier og/eller prinsipper som er relevante og som kan stå på spill, for eksempel de fire etiske prinsippene. I tillegg kan yrkesetiske retningslinjer, kommunens etiske retningslinjer, pleie- og omsorgstjenestens visjon og kommunens verdier være relevante.
Hvilke lover og forskrifter er relevante?
Det er i etikkrefleksjonen og drøftingen av praksissituasjonen at en finner svar på hva som er god praksis. Likevel bør det i drøftingen alltid avklares hvilke rammer loven setter for den aktuelle problemstillingen. I tillegg til lovene har en forskrifter som er relevante for etikkrefleksjon og drøfting.
Hvilke handlingsalternativer har vi?
Når flere personer kommer med momenter i en sak, vokser grunnlaget for å finne fram til nye mulige handlingsalternativer, noe som ofte skjer.
Helhetsvurdering
Nå inviteres deltakerne i refleksjonsgruppen til å diskutere de ovenstående momentene som er trukket fram. Hensikten er nå å finne fram til det eller de gode handlingsalternativene en kan prøve ut. Kanskje, men slett ikke alltid, vil vurderingen munne ut i en konklusjon.
Etter drøftingen
En god regel vil være at selve drøftingen gjennomgås på det neste refleksjonsmøtet. Hva har skjedd med saken siden sist? Hvordan gikk det? Andre nyttige spørsmål er: Var det en god gjennomgang av saken? Var drøftingen balansert, eller kunne noe vært gjort bedre, for eksempel med hensyn til møteledelse? Kom alle de viktige synspunktene fram i drøftingen? Og til sist: Hva skjedde etter drøftingen? Fikk drøftingen konsekvenser, og hvis den ikke fikk det: Hva er forklaringen på det?
Se på caset i begynnelsen av dette kapittelet og bruk SME-modellen for å reflektere over situasjonen og finne mulige løsinger. Gjør gjerne øvelsen sammen med kolleger. Du kan også benytte en situasjon fra egen arbeidsplass.
Hva er en klinisk etisk komité?
En klinisk etikk-komité (heretter kalt for KEK) er et formelt og faglig forum hvor etiske spørsmål og problemstillinger blir belyst i et tverrfaglig perspektiv. KEK skal være en upartisk instans som kan gi veiledning og beslutningsstøtte.
KEK skal bidra til å styrke etikkrefleksjonen og på den måten bidra til at etiske utfordringer håndteres på en god måte. Den er ikke et klageorgan og har heller ingen sanksjonsmyndighet. Noen kliniske etikk-komiteer har i tillegg til å være en møteplass for etikkrefleksjon og drøfting valgt å arbeide med etisk kompetansebygging for alle ansatte i helseforetaket, eller som i denne sammenhengen, kommunehelsetjenesten. Du kan lese mer om KEK i «La etikken blomstre» som du finner her.
Under kan du høre podkasten “Helhjerta” som har en egen episode om etiske dilemma i medisin: