Del 3 – De vanligste senfølgene etter covid-19

Viktige erfaringer og tips ved utmattelse og aktivitet

Erfaringer og tips fra LHL sykehuset Gardermoen

Mange pasienter kan kjenne på økt tretthet/utmattelse etter trening. Noen vil da trenge forlenget restitusjon. Dette må kartlegges i samarbeid med pasienten. Noen vil også trenge justering av intensitet, treningsmengde og hvordan treningsøktene legges opp. Kartlegg, tilpass og prøve dere frem. Tolererer pasienten litt økt utmattelse kort tid etter trening? Vedvarer denne utmattelsen over flere dager?
Mange synes at samtalegrupper og undervisning er mer krevende enn selve treningen. Grupper kan gi mange inntrykk. På LHL har de derfor satt av tid til hvile etter samtalegrupper. Det er viktig å gjøre pasientene oppmerksomme på hva de ønsker å bruke energi på, og hva som er viktig for dem. Personer som har hatt covid- 19 og som er vant til å være aktive, kan trenge ekstra veiledning om aktivitetsregulering.

Erfaringer og tips fra KompaniCovid i Bergen

Erfaringer viser at aktivitetsregulering ikke gir så store svingninger i energinivået. Pasienter med et jevnere energinivå kan da klare mer i løpet av en uke, som fører til økt total aktivitet og økt mestringsfølelse.
Det er verken hensiktsmessig med et for lavt eller for høyt aktivitetsnivå. Pasienten må selv finne sin aktivitetsbalanse. Dette er en dynamisk prosess, som må reguleres underveis. Det er gode erfaringer med at pasientene skriver logg over daglige aktiviteter. Hensikten med aktivitetslogg er å finne balanse mellom aktivitet og hvile. For noen er målet å ufarliggjøre aktivitet og trening, men for mange handler det om å justere ned et lite hensiktsmessig og til tider for høyt aktivitetsnivå. Mange av pasientene er tidligere svært aktive og har vansker med å “bremse” seg og justere ned aktiviteten.
Vi samtaler med pasientene om:

• Er det for mye fokus på symptomene? Uhensiktsmessig symptomovervåkning kan hemme aktivitet og deltagelse.
• Er det symptomforverring? Dette kan føre til mindre aktivitet og deltagelse.

Erfaringer og tips om fysisk trening

Erfaringer og tips fra fysikalsk institutt

Før oppstart kartlegges pasienten, se forslag om kartleggingsverktøy i del 6. Vær oppmerksom på at underliggende medisinske sykdommer kan sette treningsbegrensinger, som eksempelvis hjertesykdom. Det anbefales å gjennomføre en belastningstest eksempelvis på tredemølle med monitorering av O2-metning for å se om metning påvirkes av aktivitet. Hvis ikke det registreres fall i O2-metning under testen, brukes sjeldent monitorering av O2-metning under videre trening. Dette for å ufarliggjøre trening for pasienten og unngå at de blir for opptatt av hvilket tall de ligger på. Hvis pasienten faller i metning under testen bør det i samråd med pasient og fastlege undersøkes videre hva som er årsaken til dette. Kanskje bør pasienten henvises til lungelege for utredning hvis det ikke er blitt gjort. Hos lungefriske, bør ikke O2 metningen bli lavere enn 90% og i hvertfall ikke om de opplever dyspne, cyanose, brystsmerter osv.      

Borg CR 10 skala fungerer for de fleste, men om den ikke gjør det er det fint å ha andre måter å beregne intensitet på, som puls eller Borg RPE (skala for opplevelse av anstrengelse og intensitet).
Det anbefales å begynne gradvis, med mål om å få pasienten opp på høy intensitet. Pasienter som ikke har pulsbegrensninger kan komme i gang med  høyintensiv intervalltrening på 85-95% av makspuls. Erfaring viser at det er lurt å bruke Borg CR 10 skala i starten for at pasientene selv kan lære seg å kjenne etter hvor anstrengende ting er, i stedet for å forholde seg til pulssoner. Det er viktig at pasienten kjenner at de kan få pusten opp uten at det skjer noe farlig. Ved intervalltrening bør de bli godt andpustne, opp til 6-7 på Borg CR 10 skala.

Mange pasienter har redusert muskelstyrke etter sykdommen og styrketrening må tilpasses den enkelte og deres respons på treningen. For at det ikke skal bli for tungt ved oppstart lønner det seg å starte med mindre vekt og flere repetisjoner, f.eks 3×10. Når de er kjent med øvelsen, forsøk å redusere antall repetisjoner ned mot 6-8 og øke motstand. Ha fokus på å trene store muskelgrupper.
Pasientene må ta hensyn til hvordan kroppen responderer både under trening og etterpå. Det erfares at litt økning i symptom etter trening er akseptabelt, men dersom symptomene øker 1-2 dager etterpå, må intensitet på treningen reduseres og tilpasses den enkeltes forutsetning.
Tung pust er også en utfordring for mange etter sykdommen. Det erfares at mange puster veldig høykostalt. Derfor anbefales disse pasientene å kjenne på pusten, og hvor den skjer. Ved å legge en hånd på magen kan man aktivt styre puster mer basalt. Pasienten kan også puste i firkant hvis det er mye stress og angst.

Erfaring og tips fra LHL sykehuset Gardermoen

LHL sykehuset erfarer at mange pasienter opplever at de ikke får nok luft. Det observeres at disse pasientene ofte kun trekker pusten inn og inn. Da kan det være bevisstgjørende å ha fokus på at de må slippe pusten ut. Det er også viktig å ufarliggjøre at de kjenner seg tungpustne.
Gjør gjerne pasientene oppmerksomme på at de må prøve å ikke tenke på pusten hele dagen. Hvis problemstillingen er at pasientene opplever at de ikke klarer å få trukket pusten dypt nok ned, kan det være nyttig å jobbe med pusteøvelser i fem minutter, to ganger daglig.