Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt
Ahus

Psykisk helse og rus i fokus

«Vi må våge å tenke nytt» sa helse- og omsorgsminister Bent Høie i sin åpningstale da kommunene på Romerike, Follo, Rømskog og Akershus universitetssykehus forrige uke arrangerte strategiseminaret «Sammen utgjør vi en forskjell». Temaet var psykisk helse med hovedvekt på barn og unge.

Anne Marte Midtskogen og Josfine Rørvik Skåland. Foto: Bjørn Hjalmar Nielsen

«Vi må våge å tenke nytt» sa helse- og omsorgsminister Bent Høie i sin åpningstale da kommunene på Romerike, Follo, Rømskog og Akershus universitetssykehus forrige uke arrangerte strategiseminaret «Sammen utgjør vi en forskjell». Temaet var psykisk helse med hovedvekt på barn og unge.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Sigbjørn Kristiansen

Strategiseminaret ble åpnet av Høie som blant annet snakket om regjeringens mål om å forbedre helsetjenesten etter pasientenes behov. «Pasientene må være med å lage strategien» var budskapet.

«Mennesker med psykiske helseutfordringer og rusproblemer kommer til å være en viktig gruppe. Kanskje er det nettopp disse to pasientgruppene som har det største behovet for at vi lykkes med samhandlingen. Terskelen for å søke hjelp er for høy. Veien er for lang og derfor er gode lavterskel helsetjenester viktig. Vi må ta i bruk ny medisinsk kunnskap og vi trenger kloke hoder i helsetjenesten»

Helse- og omsorgsminister Bent Høie

I samhandlingsreformen fra 2012 står det blant annet at «det skal lønne seg for sykehus og kommuner å spille på lag.»

Psykisk helse og rus er et satsningsområde

Et av satsningsområdene for perioden 2017-2019 er psykisk helse og rus og det har blitt lagt ned mye arbeid i å utvikle gode møteplasser på alle nivåer. En viktig arena er strategiseminaret. Sykehusdirektør ved Ahus, Øystein Mæland peker på strategiseminaret som en viktig møteplass.

I tillegg til sykehusledelsen er det politiske nivået i kommunene godt representert, noe som er verdifullt for at vi skal vite om hverandre og ha gode personlige relasjoner. I dette forumet kan vi få opp litt større prinsipielle diskusjoner som berører viktige temaer, sier Mæland.

Ved avdeling for samhandling og helsefremmende på Ahus, som har hatt hovedansvaret for tilretteleggingen av seminaret, er det også enighet om betydningen av en slik møteplass.

Det er essensielt at samarbeidet er forankret fra topp til bunn og formålet er at vi møtes. Det er når mennesker møtes at det skjer noe, sier spesialrådgiver i avdeling samhandling og helsefremmende ved Ahus Bjørn Hjalmar Nielsen.

En viktig møteplass med solid faglig innhold

For kommunene er strategiseminaret som i år inneholdt et godt og variert faglig innhold med blant annet nye forskningsresultater fra SINTEF en sentral møteplass. Assisterende rådmann i Eidsvoll kommune, Marte Hoel mener strategiseminaret er en av årets viktigste møtearenaer.

Dette er en av årets viktigste møtearenaer, der både politikere og sykehusledelsen er til stede. Vi slår oss også på brystet over godt innhold på årets seminar. Det treffer det utgangspunktet at det er mange unge som sliter psykisk. Derfor er det viktig å løfte dette teamet, sier Hoel.

Under er en oppsummering av innholdet fra strategiseminaret.

SINTEF: Det er behov for lavterskeltjenester, men de bør ikke forbeholdes psykiske helseproblemer.

Et av seminarets innlegg som skapte engasjement kom fra seniorforsker ved SINTEF Solveig Osborg Ose som presenterte sin rapport “En samfunnsøkonomisk vurdering av tjenester til mennesker med lettere psykiske helseproblemer».

Noen av konklusjonene fra rapporten var blant annet at kommunene har store oppgaver på mange områder og at det derfor er urealistisk å forvente at alle kommuner skal etablere en egen lavterskeltjeneste for psykisk helse. I tillegg kom det frem fra rapporten at lavterskeltjenestene ikke bør forbeholdes psykiske helseproblemer.

Etter Osborgs presentasjon åpnet møteleder Øystein Mæland opp for kommentarer fra publikum og flere benyttet sjansen til å kommentere funnene å beskrive situasjonen i sin kommune, Foto Sigbjørn Kristiansen

Videre forklarte Osborg at det sosialfaglige perspektivet må ha en tung vekt i tjenesten, og det må utvikles gode metoder for å hjelpe folk med det de sliter med.

  • Noen vil trenge hjelp til å ordne de konkrete problemene sine, andre vil ha god nytte av selvhjelpsprogrammer eller en samtale med en person som ser og forstår dem.
  • Noen kan ha nytte av kognitiv adferdsterapi, mens andre kan ha god nytte av ulike mestringstilbud og kurs. Tilbudene vil derfor se forskjellig ut i de ulike kommunene.

Det ble også argumentert at opptrapping for lavterskeltilbud for pasienter i hovedforløp 1 (milde og kortvarige problemer) kan gå på bekostning av pasienter med kronisk sykdom i hovedforløp 3 (alvorlige og langvarige problemer/lidelser).

 

Foto: Skjermdum SINTEF-presentasjon

Klikk her for å laste ned hele presentasjonen

Klikk her for å laste ned SINTEF rapporten

Å være ung med helseutfordringer

Josefine Rørvik Skåland og Anne Marte Midtskogen ved Ungdomsrådet på Ahus holdt et gripende innlegg om det å være ung med psykiske helseutfordringer. Begge de to har vært en del av psykisk helsevern for barn og unge (BUP) i flere år og fortalte blant annet om hvordan det oppleves som en sorg at mye av ungdomstiden har «blitt borte» på grunn av behandling.

Det føles ut som et maraton i tanker og følelser hver dag, og ingen som står på sidelinjen for å heie fordi alt foregår inni ditt eget hode
Anne Marte Midtskog

Anne Marte Midtskogen og Josefine Rørvik Skåland fra Ungdomsrådet på Ahus. Foto: Bjørn Hjalmar Nielsen

De siste årene er det blitt satt mer fokus på psykisk sykdom. Og mange liker nok å tro at samfunnet er blitt så mye bedre og at det ikke lenger er tabu og skambelagt å ha en psykisk lidelse eller gå til psykolog. Men psykisk sykdom er fortsatt tabubelagt; Ja, vi kan snakke om det, bare ikke så høyt. Vi kan være åpne, men bare bak lukkede, private dører. Vi snakker om det når barna er til stede, så lenge vi hvisker.
Josefine Rørvik Skåland

Budskapet fra de to jentene var klart; Skolen og samfunnet generelt trenger mer kunnskap om psykisk lidelse. For eksempel bør det å mestre livet og alt det innebærer inn som et eget fag på skolen. Det bør også satses på forebygging fra et tidlig stadium, med skolen som en viktig arena. Fastleger må ta de som søker hjelp på alvor, slik at det ikke utvikler seg og det bør være et bedre samarbeid mellom BUP og skolesystemet.

Skolen klarer å tilrettelegge, men de trenger kunnskap og veiledning. Da må de samarbeide med BUP/DPS og andre instanser. Alle i ungdommens liv må jobbe mot det samme målet. Vi opplever at helsetjenesten kanskje har blitt litt for spesialisert på enkelte lidelser/utfordringer, noe som gjør at de glemmer å se hele mennesket og at lidelser henger sammen, og ikke minst at fysisk og psykisk helse også henger sammen.
Josefine Rørvik Skåland

Hver femte ungdom sliter med helseproblemer

Ole Rikard Haavet, professor i allmennmedisin og fastlege ved Lillestrøm Legesenter presenterte gode tiltak for å forebygge uhelse hos ungdom.

I følge Haavet er ungdoms helse bedre og mulighetene for å forebygge og behandle uhelse er historisk på et høydepunkt, likevel sliter hver femte ungdom med alvorlige helseproblemer.

«Hva er gode tiltak for å forebygge uhelse hos ungdom?»

  1. Tidlig tiltak; effektiv forebygging ved å fremme unges mestring og oppvekstsvilkår i familien.
  1. Effektive kommunale tilbud: Helsefremmende skoler, skolehelsetjeneste, klarere økonomisk lønnsomhet for …
  1. Primærmedisinske tilbud: Fastlege bedre kompetanse på tidlig diagnose (depresjon en signalsykdom), kunnskap om effektiv behandling (CBT, medikamenter), god samhandling i kommunen og med spesialisthelsetjenesten (forskningsprosjekt: Shared care)
  1.  Spesialisthelsetjenesten: Øke tilgjengelighet, øke pasientstrøm og unngå ventetider etter modell fra Italiensk psykiatri, likeverdig samhandling
  1. Kreve at helsetilbud til ungdom virkelig har dokumentert effekt!

Klikk for for å se presentasjonen

Bedre Tverrfaglig innsats

Fra Nittedal kommune presenterte enhetsleder Lise Fjellstad BTI-modellen (bedre tverrfaglig innsats) som er en modell Nittedal kommune innfører for å styrke arbeidet med barn, unge og familier. Handlingsveiledere, ulike verktøy, rutiner og en elektronisk stafettlogg skal bidra til tidlig innsats og god samordning.

I løpet av våren 2018 har alle som jobber med eller for barn og unge i Nittedal kommune vært gjennom fire dager opplæring i modellen og den digitale samhandlingsplattformen Stafettloggen. Målet er å fange opp og følge opp, sammen med foreldre, uten oppfølgingsbrudd og med dokumentert effekt, for alle barn og unge som trenger støtte fra kommunale tjenester.

Se presentasjonen her

Samhandlingsprosjekt: «Vi gjør en forskjell»

«Vi gjør en forskjell» er samhandlingsprosjekt som retter seg mot å veilede lærere for at de skal kunne møte sårbare barna på best mulig måte. I sin presentasjon fortalte Åse Frank, pedagog, Linda Fosshaug Strand, spesialist i klinisk pedagogikk, BUP Øvre Romerike, og Merete Borgen, leder PPT, Nannestad kommune om prosjektet.

Målet har vært å øke lærernes og organisasjonenes kompetanse på å møte de mest utsatte barna. Slik at den enkelte lærer og den enkelte skole kan oppleve seg mer kompetent, tryggere -og bedre i stand til selv å iverksette tiltak.

Se presentasjonen her

Til slutt ble dagen oppsummert av rådmann i Hurdal kommune, Bente Rudrud Herdlevær

Flere aktueltsaker