Logg inn eller lag ny bruker for å legge til som favoritt
Praksismodell for fremtiden
“Praksismodell for fremtiden” er en praksismodell utarbeidet gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Østfold, Fredrikstad kommune, Halden kommune, Moss kommune og Sarpsborg kommune, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Viken (Østfold), Sykehuset Østfold og Kompetansebroen Østfold. Hensikten med modellen er å tilgjengeliggjøre informasjon om praksisstedet for studenter, informasjon om relevante dokumenter studenter og praksisstedet […]
“Praksismodell for fremtiden” er en praksismodell utarbeidet gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Østfold, Fredrikstad kommune, Halden kommune, Moss kommune og Sarpsborg kommune, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Viken (Østfold), Sykehuset Østfold og Kompetansebroen Østfold.
Hensikten med modellen er å tilgjengeliggjøre informasjon om praksisstedet for studenter, informasjon om relevante dokumenter studenter og praksisstedet skal kjenne til samt informasjon/tips til de som skal være veiledere for studentene. I tillegg inneholder modellen en kompetansetrapp med beskrivelse av konkrete læringsmål/læringsutbytter på ulike trinn i en praksisperiode. Noen steder er disse også knyttet opp mot vurderingskriteriene for perioden.
Målet er at studenter og veiledere skal være bedre forberedt og rustet for praksisperioden i sykehuset eller i kommunehelsetjenesten.
Retningslinjer og dokumenter
Kontaktpersoner
Spørsmål om prosjektet/praksismodellen kan rettes til:
Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, Høgskolen i Østfold
E-post: ann.c.leonardsen@hiof.no
Spørsmål eller innspill/endringer til siden kan rettes til:
Martine Hemstad Lyslid, Sykehuset Østfold
E-post: martine.hemstad.lyslid@so-hf.no
Informasjon fra praksisstedet
Kommunehelsetjenesten
Hvert praksissted har utarbeidet informasjon om praksisstedet, faglig fordypning som forberedelse til praksis, informasjon om første dag i praksis, samt en egen kompetansetrapp. Kompetansetrappen inneholder konkrete læringsutbytter for praksisperioden på ulike kompetansetrinn, slik at du kan se hva du kan forventere å lære – og når – i løpet av perioden. Læringsutbyttene er noen steder også knyttet opp mot vurderingskriteriene for praksisperioden.
Sykehuset Østfold
Hvert praksissted har utarbeidet informasjon om praksisstedet, faglig fordypning som forberedelse til praksis, informasjon om første dag i praksis, samt en egen kompetansetrapp. Kompetansetrappen inneholder konkrete læringsutbytter for praksisperioden på ulike kompetansetrinn, slik at du kan se hva du kan forventere å lære – og når – i løpet av perioden. Læringsutbyttene er noen steder også knyttet opp mot vurderingskriteriene for praksisperioden.
Tips og råd til praksisveiledere
Om veiledning
I menyen under får du som er veileder oversikt over viktige områder innenfor veiledning, du finner tips og råd, forslag til nyttige spørsmål som kan brukes i veiledning, samt en oversikt over kjennetegn ved en god veileder.
Tips og råd om veiledning er utarbeidet av førsteamanuensis Ingrid Femdal og førstelektor Inger Tjøstolvsen ved Høgskolen i Østfold.
Planlagt/underveisveiledning
Reflekterende veiledning:
Stille spørsmål som hjelper studenten til å reflektere (se spørsmål i før- og etterveiledning) (Lauvås & Handal, 2014; Tveiten, 2019)
Mesterlæring (håndverktradisjonen):
Studenten observerer hvordan sykepleier gjennomfører faglige aktiviteter og reflekterer over dette. (Lauvås & Handal, 2014; Tveiten, 2019)
Før/underveisveiledning
I førveiledning tar man opp intensjoner og begrunnelser for arbeidet og drøfter mulige situasjoner som kan oppstå (Lauvås, Lycke, Handal, & Ytreland, 2016).
Underveis-veiledning forgår mens handlinger pågår, f.eks. under pasientkontakt. Den kan være planlagt eller ikke planlagt (ad hoc). (Lauvås et al., 2016).
I etterveiledning rettes veiledningen mot hendelser som allerede har skjedd (Lauvås et al., 2016).
Veilednings-like samtaler er samtaler som utvikler seg til å bli samtaler av veilednings-lik karakter. De kan danne grunnlag for en veiledning (Mathisen & Høigaard, 2002; Pettersen & Løkke, 2019).
Nyttige spørsmål
I førveiledningen:
Gi studenten anledning til å tenke gjennom valg av handling på forhånd. Ikke bare diskutere hva studenten konkret bør gjøre i en situasjon, men også få frem grunnlaget studenten har for sine valg av handlinger/tiltak.
Eksempler:
- Hva vil du oppnå?
- Hvilke erfaringer har du med slike situasjoner?
- Hvilke kunnskap kan trekkes inn – hva bør du tenke gjennom på forhånd?
- Hvilke verdier, etikk er det lagt vekt på her? Er dette en forsvarlig måte å gjøre det på? Er dette et verdig tilbud?
I etterveiledningen:
Hva-spørsmål
- Hva skjedde?
- Hva tenkte du?
- Hvordan-spørsmål
- Hvordan gikk du fram?
Hvorfor-spørsmål (obs – kan medføre at studenten opplever at han/hun må forsvare seg)
- Hvorfor gjorde du det?
- Hvorfor sa du det slik?
(Jensen, Ulleberg, & Keeping, 2019)
En god spørsmålsstiller
- Stiller korte spørsmål
- Stiller ett spørsmål om gangen
- Stiller klare spørsmål
- Stiller nødvendige spørsmål
- Venter på svar
- Er ikke forutinntatt
- Stiller spørsmål som den veiledede kan forstå og mestre
- Stiller spørsmål som engasjerer
- Håndterer pauser
- Svarer ikke på egne spørsmål
- Forhører ikke den man utspør
- Oppmuntrer den som skal svare
- Lytter aktivt og systematisk
(Mathisen & Høigaard, 2004)
Refleksjon og etikk
I fanene til høyre finner du som er/skal være veileder oversikt over viktige områder innen refleksjon og etikk, tips til refleksjon underveis i praksisperioden og en oversikt over grunnholdninger som en veileder bør inneha.
Tips og råd om veiledning er utarbeidet av førsteamanuensis Ingrid Femdal og førstelektor Inger Tjøstolvsen ved Høgskolen i Østfold.
Veiledningsgrunnlag
Veileder kan be studenten om å levere inn et veiledningsgrunnlag i forkant av veiledningen, for eksempel i form av et refleksjonsnotat.
(Skancke Bjerknes, M. & Christiansen, B., 2015)
Refleksjonsnotat
Målet med refleksjonsnotatet er bevisstgjøring, tydeliggjøring og ny forståelse. Refleksjonsnotatet ved HiØ, bachelor i sykepleie følger denne strukturen:
- Situasjonsbeskrivelse
- Reaksjoner, tanker og følelser jeg ble oppmerksom på hos meg selv
- Teori/hva andre har sagt om dette
(Skancke Bjerknes & Christiansen, 2015; Bie, 2013)
Etikk
Veiledning er både en ferdighet, holdning og kunnskap.
Verdier som tillit, anerkjennelse, likestilthet/likeverdighet og respekt har betydning for relasjonen veileder – veisøker
(Eide et al., 2020)
Grunnholdning hos veileder
- Ønsker å være veileder
- Positivt menneskesyn
- Mot
- Innsikt i læring
- Empati og selvinnsikt
- Fremme en anerkjennende relasjon; aktiv lytting, forståelse, aksept og toleranse, bekreftelse
- Veiledningen skal være til den andres beste
- Engasjement i studentens læring
(Eide et al., 2020; Jensen et al., 2019; Tveiten, 2019)