Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt
Ahus

Undersøkelse ved mistanke om makroprolaktinemi

Makroprolaktinemi er en relativt sjelden årsak til hyperprolaktinemi. For å undersøke om det er makroprolaktin i prøven, utfører laboratoriet PEG-felling. Les mer om undersøkelsen i denne artikkelen.

Makroprolaktinemi er en relativt sjelden årsak til hyperprolaktinemi. For å undersøke om det er makroprolaktin i prøven, utfører laboratoriet PEG-felling. Les mer om undersøkelsen i denne artikkelen.

Proteinutfelling med PEG (polyetylenglykol) gjøres for å undersøke om makroprolaktin er årsak til forhøyet prolaktinkonsentrasjon. Ved tilsetning av PEG vil ev. makroprolaktin i prøven fjernes, og ved reanalysering av prøven måles kun bioaktivt, monomert prolaktin.

Resultatene etter PEG-felling vil nå utgis som konsentrasjonen av monomert prolaktin, sammen med eget referanseområde.

Makroprolaktinemi er en relativt sjelden årsak til hyperprolaktinemi. Ved en gjennomgang av prøver ved vårt laboratorium fant vi makroprolaktin i kun 4 % av prøvene med prolaktinkonsentrasjon over 800 mIE/L. Makroprolaktin er stormolekylære former av prolaktin, hyppigst i form av prolaktin-IgG-komplekser. Disse stormolekylære prolaktinformene elimineres langsommere fra sirkulasjonen enn det vanlige, monomere prolaktinet, og derfor måles forhøyet prolaktinkonsentrasjon. Det er den monomere formen av prolaktin som oppfattes som biologisk aktiv, mens makroprolaktin har liten eller ingen aktivitet.
Makroprolaktin kan føre til at det måles forhøyet nivå av prolaktin, med risiko for unødvendig utredning og ev. behandling.

Ikke sjelden er makroprolaktin til stede samtidig som monomert prolaktin er forhøyet, og da er det viktig å vite mengden monomert prolaktin.

For å undersøke om det er makroprolaktin i prøven, utfører laboratoriet PEG-felling: Polyetylenglykol (PEG) tilsettes prøven, og eventuelt makroprolaktin i prøven vil da felles ut. Etter sentrifugering analyseres supernatanten for gjenværende, monomert (biologisk aktivt) prolaktin. Mengden prolaktin i PEG-behandlet prøve, dvs. monomert prolaktin, utgis sammen med referanseområde. Øvre referansegrense er noe lavere for monomert prolaktin enn for prolaktin som måles ved standard prolaktinanalyse, fordi noe av det monomere prolaktinet også felles ut under PEG-behandlingen.
PEG-felling utføres ved prolaktinkonsentrasjoner 1000−10000 mIE/L, første gang dette måles og dersom det er over ett år siden PEG-felling ble utført.

Ved spørsmål kan du kontakte

  • Hege Kristin Tjølsen Hermansen, fagbioingeniør, telefon 67 96 42 98
  • Gunnhild Kravdal, avdelingsoverlege, telefon. 67 96 45 30

 

Gunnhild Kravdal, avdelingsoverlege,
Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi