Tverrfaglig samarbeid i praksis

Tverrfaglig samarbeid mellom ulike profesjonsutøvere står på dagsorden i mange sammenhenger, i både helse- og sosialfaglig arbeid og i skoler og barnehager. Kommuner blir utfordret og oppfordret til å utvikle gode møtesteder for de ulike tjenestene, og det er viktig at studenter lærer om dette allerede mens de er under utdanning.

Rælingen kommune har derfor etablert en arena for tverrfaglig samarbeidslæring i praksis i samarbeid med OsloMet. Studenter og veiledere fra ulike studieretninger samarbeider her om en fiktiv case som presenteres på en padlet.

Rælingen kommune tilbyr praksisopplæring til studenter fra mange forskjellige utdanninger. Kommunen så at de kunne ha en unik mulighet til å lære studentene om tverrfaglig samarbeid som en del av praksisopplæringen.

Våren 2018 tok derfor kommunen initiativ til et samarbeid med OsloMet og INTERACT om å utvikle et opplegg for studenter i praksis om tverrfaglig samarbeid. Sammen søkte de OsloMet om midler til samarbeidsprosjekter mellom OsloMet og praksissteder. Pengene ble bevilget, og dermed var prosjektet «Tverrfaglig samarbeid i praksis» i gang.

Målet med å utvikle “Tverrfaglig samarbeidslæring i praksis” var å styrke studentenes læringsutbytte på området «tverrprofesjonell kompetanse». I tillegg hadde prosjektet et mål om å utvikle og digitalisere realistiske case til bruk på en seminardag. Gjennom drøftinger om konkrete personer og situasjoner kunne studentene lære sammen og av hverandre.

Prosjektet ønsket også at caset som ble utviklet kunne brukes i andre sammenhenger, både i etter- og videreutdanninger og ved andre utdanningsinstitusjoner.

Valg av case

Caset skulle være virkelighetsnært og sammensatt og by på muligheter til tverrfaglig samarbeid. Det ble lagt vekt på at familien som presenteres i caset har problemer slike mange familier kan oppleve i spesielle situasjoner eller overganger i en families liv, og at problemene ikke skulle trekke oppmerksomheten bort fra det tverrfaglige samarbeidet. Om det ble valgt uvanlige eller alvorlige diagnoser kunne studentene blitt mer opptatt av dette enn av samarbeidet dem imellom. Under utviklingen av case var det også et ønske om at studentene skulle kunne se etter ressurser i familie og nettverk, og at de skulle ha fokus på medvirkning.

Familien Andersen

Det ble diktet opp en familie – familien Andersen – bestående av:

• mor Berit 42 år, nyskilt, arbeidsledig journalist
• sønn Magnus, 14 år, finner seg ikke til rette på skolen
• datter Mari 3 år med lett cp, litt stille jente
• bestefar Erik, 80 år, diabetes 2, dårlig hofte og en begynnende demens

Berit flyttet tilbake til Fjelldal fra By etter et samlivsbrudd, og bor nå i tomannsboligen til faren sin. Faren til barna bor fortsatt i By med sin nye, gravide kjæreste. Familien har et nettverk av både naboer og slektninger.

Padlet

”Familien Andersen” blir presentert på en digital tavle der informasjon om de enkelte familiemedlemmene og nettverket deres er samlet. Informasjonen er presentert både i form av dokumenter, notater, utredninger, bilder og film. Notatene er realistisk utformet slik at for eksempel Nav-vedtak og rapporter ser ekte ut. I tillegg fikk deltakerne tilgang til andre opplysninger som for eksempel notater fra profesjonsutøvere, almanakknotat og videoblogg. Caset gir tilstrekkelig opplysninger til å kunne sette i gang drøftinger, gir så rike bilder av situasjonen at én person ikke kan ha oversikt over det hele, men at ulike deltakere kan bidra med ulike innspill. I tillegg er caset så åpent at det er rikelig med tolkningsmuligheter og mange ulike veier å gå i samarbeidet med familien. Gjennom å presentere en familie fremfor å fokusere på en enkelt klient/pasient ønsker vi å få fram et familie- og relasjonsperspektiv på problemer personer kan ha.

Gruppesammensetning

Ved påmelding oppgis utdanning og arbeidssted. Fordel deltakere på grupper for å sikre flest mulig profesjoner på hver enkelt gruppe, og at det ikke er flere ansatte fra samme arbeidsplass (avdeling/tjeneste) på samme gruppe. Ved gruppearbeid 2: ny fordeling av grupper, nye grupper for alle, og fortsatt fokus på å unngå for mange fra samme profesjon og arbeidssted. Hvis det er få deltakere kan man vurdere å ha samme gruppe hele dagen.

Forslag til dagsplan

PLAN FOR DAGEN

09.00-09.45 Om tverrfaglig samarbeid

• Stian – 0-24 samarbeidet
• Marit Tørstad –Om tverrfaglig samarbeid
• Intervju med Kamilla A-hus – Førstelektor ved OsloMet, Inger Ulleberg, intervjuer spesialsykepleier Kamilla Karine Heggen
• Forelesning om tverrfaglig samarbeid

10.00-11.30 Arbeid med case i tverrfaglige grupper

10.00-10.15 Presentere seg, bli kjent på gruppa, hvor vi jobber, hvilken profesjon vi tilhører, hvilke oppgaver vi har.

10.15-10.30 Individuelt arbeid: sette seg inn i caset. Se på spørsmålene under.

10.30-11.05 På gruppa: Drøfte ulike sider ved caset med utgangspunkt i spørsmålene.

11.05-11.15 Alle noterer gode ideer, utfordringer, dilemmaer, spørsmål som de tar med seg til neste gruppe.

SPØRSMÅL – sette seg inn i caset (spesifisert under “hjelpespørsmål”)

11.15-11.45 Lunsj

11.45-12.25 Nye grupper. Alle presenterer seg, og oppsummeringen fra forrige gruppe. Drøfte ulike sider ved caset med utgangspunkt i spørsmålene under.

SPØRSMÅL – drøfte caset (spesifisert under “hjelpespørsmål”)

12.25-12.30 Hver gruppe skriver opp på menti/padlet:

• Muligheter for tverrfaglig samarbeid.
• Utfordringer i tverrfaglig samarbeid.

12.30-12.45 Hver gruppe presenterer sine innspill

12.45-13.00 Plenumsdiskusjon, oppsummering. Menti: Hva vil jeg ta med fra denne dagen?

SPØRSMÅL –  til plenumsdiskusjon (spesifisert under “hjelpespørsmål”)

Hjelpespørsmål

SPØRSMÅL – sette seg inn i caset

1. Hva vil dere gjøre for å undersøke saken nærmere?
2. Hvordan vil dere innhente mer informasjon?
3. Hvem skal snakke med hvem?
4. Hva skal de spørre om?
5. Hvem skal samarbeide om dette?
6. Hvordan få lyttet til brukerne?
7. Hvordan forstå problemene og utfordringene familien har?
8. Hvordan utforske ressurser hos den enkelte, i relasjonene og i nettverket?

SPØRSMÅL – drøfte caset

1. Hva kan din profesjon bidra med av kunnskaper?
2. Hva kan din profesjon/ditt tjenestested bidra med av undersøkelser? Tiltak?
3. Savner vi noen profesjoner/tjenester i denne gruppa?
4. Hvordan koordinere tjenestene? Hvem koordinerer tjenestene?
5. Hvilke muligheter ser dere for tverrfaglig samarbeid?
6. Hvordan samarbeide?
7. Hvilke muligheter ser dere når det gjelder medvirkning?
8. Hvilken eventuell arbeidsfordeling?
9. Hvordan ha et familieperspektiv?
10. Hvordan ha fokus på ressurser?
11. Hos den enkelte, i relasjonene, i nettverket?

Spørsmål vi kan ha i bakhodet i en plenumsdiskusjon

1. Hvilke muligheter ser dere som kan overføres?
2. Hvilke ideer har dere fått nå som dere kan bruke andre steder?
3. Hva har dere lært om andre yrkesgrupper?
4. Hva skal til for å få godt tverrfaglig samarbeid?
5. Hvordan gikk samarbeidet på deres gruppe?
6. Gode eksempler på tverrfaglig samarbeid i din gruppe?
7. Gode eksempler på at du trengte kunnskaper fra andre profesjoner?
8. Felles kunnskaper – spesifikke kunnskaper

I tillegg til å samle informasjon om caset og presentere det på en digital tavle, er det samlet øvrig ressursstoff som kan bidra i diskusjonene om caset:

Faglig ressursside

En faglig ressursside med lenker til aktuelt fagstoff i form av artikler og nettsider om temaene tverrfaglig samarbeid, familie- og nettverkstenking og samtaler og medvirkning. Disse tavlene vil oppdateres og utvides med aktuelt stoff.

Faglig ressursside

Digital tavle

En digital tavle hvor en samling av lenker som gjelder lover og regler for de ulike profesjonsutøverne. Her er det vektlagt å presentere lov- og forskriftsgrunnlaget når det gjelder bl.a. tverrfaglig samarbeid, taushetsplikt og medvirkning. Her kan studenter få et aktivt forhold til hva som regulerer arbeidet deres som profesjonsutøvere på de ulike feltene.

Lover og regler