Legg til favoritt

Skrøpelighet

Dette er en artikkel om skrøplighet og erfaringer knyttet til kartlegging av skrøplighet av eldre under pandemien. Sykehuset i Vestfold har satt skrøplighetsvurdering på agendaen. Dette fokuset har fått oppmerksomhet fra flere hold og det markerer starten på et stort samhandlingsprosjekt om multisyke i Vestfold. 

Dette er en artikkel om skrøpelighet og erfaringer knyttet til kartlegging av skrøpelighet av eldre under pandemien. Sykehuset i Vestfold har satt skrøpelighetsvurdering på agendaen. Dette fokuset har fått oppmerksomhet fra flere hold og det markerer starten på et stort samhandlingsprosjekt om multisyke i Vestfold. 

Med forprosjektet «Pasienter med behov for mer integrerte helsetjenester – Multisyke i Vestfold» – satte Sykehuset i Vestfold fokus på de skrøpelige pasientene. Det ble utviklet forslag til modeller for forebyggende tiltak med fokus på å opprettholde funksjonsnivå og systematisk oppfølging av pasienter som har vært innlagt på sykehuset. Våren 2020 rammet Covid pandemien Norge og prosjektet stoppet opp. Frøet om skrøpelighet som var sådd, utviklet seg videre i pandemien. Både lokalt og nasjonalt, ved at en vurdering av skrøpelighet ble tatt inn som en del av verktøyene til prioritering av behandling og tiltak.

Verktøyet som blir brukt både nasjonalt og internasjonalt er Clinical Frailty Scale (CFS) (1). CFS er en skala fra 1-9 hvor pasienter som skårer 1 er svært spreke, mens de som skårer 9 er terminalt syke. Skåringen baseres på aktivitetsnivå, slitenhet, svikt i p- og i-ADL funksjoner og kognitiv svikt. Ved SiV startet jobben med å systematisere en vurdering av funksjon og skrøpelighet ved mottak av pasientene i akuttsenteret. Vi har forsøkt forskjellige varianter av «innkomstmaler» og funnet at en endring med inkludering av CFS fungere i praksis og øker etterlevelsen av andelen pasienter som blir vurdert med CFS. Fordi verken sykehuset eller kommunene har god oversikt over sine «skrøpelige» pasienter gjennomførte Elin Saga og Marte Wang-Hansen en kartlegging av pasientene > 70 år som kom til sykehuset via akuttsenteret i uke 27.

Se kartleggingsverktøyet CFS her

Ved kartleggingen av 130 pasienter fant vi at ca 50 % av pasientene hadde CFS ≥ 5 som er grensen for skrøpelighet.

Figur 1: Fordelingen av CFS hos 130 pasienter > 70 år i akuttsenteret i uke 27.

Den største andelen av pasientene kom fra eget hjem til sykehuset 89 %. En stor andel hadde falt i løpet av siste uke 35 % (N=100) og flere hadde symptomer på kognitiv svikt eller akutt forvirring 35 % (N=84). Dette er kjente problemstillinger for skrøpelige pasienter og sees som deler av symptombildet akutt funksjonssvikt. For å forebygge permanent tap av funksjon, har pasienter som utvikler akutt funksjonssvikt andre behov for ivaretakelse og behandling en robuste pasienter. En geriatrisk tilnærming med fokus på mobilisering og rehabilitering fra pasientene kommer til sykehuset er derfor viktig  (2, 3).

Gledelig nok har en økende fokus på skrøpelighet vekket interesse for temaet også ved andre avdelinger på sykehuset. Både sykepleiere ved kirurgisk prepol og en lege ansatt ved onkologisk seksjon har ønsket mer informasjon og opplæring. Ved Ullevål sykehus er det utviklet et eget screening skjema for vurdering av skrøpelighet pre-operativt før TAVI. Vi ser generelt et stort behov for kunnskap og kompetanseheving i så vel identifikasjon av pasienter, som til effektive tiltak som vil hjelpe pasientene gjennom helsetjenesten. Målet med en kartlegging av skrøpelighet er å få tilpasset tiltakene og bli bevisst den økede risikoen som er knyttet til ulike undersøkelser og behandlingstiltak. En supplering med skrøpelighetsvurdering har vist å påvirke behandlingsvalg hos onkologiske pasienter (4).

I samhandlingsprosjektet om skrøpelige multisyke pasienter er kunnskapsoverføring og kompetanseheving to viktige områder vi ønsker å fokusere på og lage gode tiltak for. De skrøpelige multisyke pasientene benytter seg gjerne av flere helse- og omsorgstjenester på begge nivå og har et stort behov for mer koordinerte tjenester. Det krever samarbeid og samhandling på andre måter enn det vi har tilgjengelig i dag. Et av målene med prosjektet er å innføre et ambulant nivåovergripende team med tverrfaglige ressurser.

Fastlegene er for pasientene ofte bindeleddet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Vi ser derfor fastlegene som en viktig premissleverandør og som nøkkelpersonell i utviklingen av nye samarbeid på tvers. Et av områdene som krever gode samarbeidsrutiner og samhandling er knyttet til pasientens legemiddelbruk og –behandling. Av de 108 pasientene hvor vi sjekket legemiddellisten, brukte 72 %, 5 eller flere legemidler, og fylte således kriteriene for polyfarmasi (5).

Figur 2: Fordelingen av antall legemidler i fast bruk for 108 pas > 70 år.

I Nittedal kommune viste et doktorgradsprosjekt at felles legemiddelgjennomgang hvor både geriater og pasientens fastlege var tilstede gode resultater (6). Et liknende samarbeid og løsning er en av tiltakene vi ønsker å få på plass i den nye samarbeidsmodellen.

Jobben med å øke bevisstheten rundt de skrøpelige pasientene har så vidt startet og vi ser frem til å jobbe videre med problemstillingen i tiden som kommer.

1. Rockwood K, Song X, MacKnight C, Bergman H, Hogan DB, McDowell I, et al. A global clinical measure of fitness and frailty in elderly people. CMAJ : Canadian Medical Association journal = journal de l’Association medicale canadienne. 2005;173(5):489-95.
2. Ellis G, Gardner M, Tsiachristas A, Langhorne P, Burke O, Harwood RH, et al. Comprehensive geriatric assessment for older adults admitted to hospital. The Cochrane database of systematic reviews. 2017;9:Cd006211.
3. Ellis G, Marshall T, Ritchie C. Comprehensive geriatric assessment in the emergency department. Clinical interventions in aging. 2014;9:2033-43.
4. Berg AR, S. Sårbarhetsfaktorer hos eldre med kreft. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2019.
5. Gnjidic D, Hilmer SN, Blyth FM, Naganathan V, Waite L, Seibel MJ, et al. Polypharmacy cutoff and outcomes: five or more medicines were used to identify community-dwelling older men at risk of different adverse outcomes. Journal of clinical epidemiology. 2012;65(9):989-95.
6. Romskaug R, Skovlund E, Straand J, Molden E, Kersten H, Pitkala KH, et al. Effect of Clinical Geriatric Assessments and Collaborative Medication Reviews by Geriatrician and Family Physician for Improving Health-Related Quality of Life in Home-Dwelling Older Patients Receiving Polypharmacy: A Cluster Randomized Clinical Trial. JAMA internal medicine. 2019.

Alle fagartikler