Pasientstrømmen gjennom kommunale akutte døgnenheter (KAD)

Vi analyserte realismen i antagelsen målsettingen var at 240.000 overnattingsdøgn i sykehus skulle overføres til KADer hvert år. Vår gjennomgang av offentlige dokumenter tydet på at antallet planlagte KAD-senger i kommunene var basert på antall innbyggere og gjennomsnittsberegninger på antall sykehusinnleggelser.

I de største byene førte dette til store KADer, som nærmest kan sammenliknes med små sykehus med opptil 72 senger. Noen nabokommuner i tett befolkede områder etablerte felles KADer, som også fikk et relativt høyt antall senger. I mer grisgrendte strøk dekker imidlertid kommunene større geografiske områder med færre innbyggere, og her ble KADene nødvendigvis små, mange med bare én enkelt seng.

Gjennomsnittsberegninger fungerer best på store enheter, hvor de tilfeldige variasjonene utgjør en mindre prosentdel av pasientmengden. Dette bygger på «de store talls lov» fra statistikken. Siden de aller fleste KADene er veldig små, blir gjennomsnittsberegninger for optimistiske. I perioder hvor det tilfeldigvis kommer få pasienter vil belegget bli lavt, mens i perioder hvor det kommer mange vil en del pasienter avvises fordi alle sengene er i bruk.

Vi har rekonstruert beregninger man kunne gjort før innføringen av KAD, og viser at antall senger måtte vært økt med 34 % for at målet om 240 000 årlige overnattinger skulle vært realistisk. Det matematiske grunnlaget for beregningene er en kø-teori modell utviklet av den danske matematikeren Agner Krarup Erlang for over 100 år siden.

Denne modellen tar bare hensyn til tilfeldig variasjon, mens man i virkeligheten også kan forvente systematisk variasjon, f eks at flere pasienter legges inn på spesielle ukedager. Derfor vil selv Erlangs modell gi for høye estimater på antall overnattinger på KADene, og vi kan konkludere med at myndighetenes planer var optimistiske.

Dette viser at selv relativt enkle matematiske beregninger kan gi viktig innsikt til strategiske beslutninger. Den vitenskapelige artikkelen som beskriver analysen fins her.

Vi har også studert pasientflyten gjennom de KAD-ene som dekker opptaksområdene til Ahus og Sykehuset Østfold, med data for hele 2017. Med statistiske regresjonsmodeller har vi sett nærmere på hvilke faktorer som påvirker antall innleggelser og utskrivinger fra KAD-ene. Vi ser her at pasientstrømmen i betydelig grad påvirkes av ukedag, som antydet ovenfor. Som man kunne vente er det lavere aktivitet i helgen og flere innleggelser på mandager. Årstiden spiller også inn, og flere pasienter legges inn i vintermånedene.

KAD-ene har til tider blitt kritisert for å ha lavt belegg, og de kunne derfor ha insentiver til å la pasienter ligge lenger i de periodene de har få pasienter. Vi har undersøkt dette med regresjonsmodeller, men ikke funnet noen sammenheng mellom sannsynligheten for at en pasient skrives ut og antallet pasienter som er inneliggende.

Dette tyder på at KAD-ene verken holder pasienter lenger for å øke beleggstallene eller skriver ut raskere for å gjøre plass til nye pasienter når det er fullt. Vi tolker dette som et positivt tegn på at utskriving fra KAD styres av medisinske vurderinger, og ikke av strategiske hensyn.

Vi undersøkte også om antall innleggelser til en KAD hang sammen med antall pasienter på det tilhørende sykehuset, men her var det heller ingen sammenheng. Dette var overraskende, for man kunne forvente at flere pasienter ville blitt sendt til KAD som et alternativ til sykehusinnleggelse når det var press på sengekapasiteten der.

Dette negative funnet kan tyde på at KAD-ene i begrenset grad fyller rollen som alternativ til sykehusinnleggelse, og at de heller leverer et supplement til spesialisthelsetjenesten. Denne hypotesen må imidlertid undersøkes nærmere med videre forskning.