Medikament-overforbruk – Bruk av SDS-skjema
10:54
Logg inn eller lag ny bruker for å legge til som favoritt
Omfang av feil bruk og negative bivirkninger av sterke medisiner hos eldre. Strategier for å redusere risiko.
Eldre pasienter får ofte sterke medisiner mot smerte (morfin, kodein eller andre opioider), søvnløshet (innsovningstabletter eller Z-hypnotika), eller beroligende mot angst og uro (Sobril/Stesolid eller andre benzodiazepiner).
Disse medisinene virker gjennom det sentrale nervesystemet og kan derfor påvirke hjernens funksjon. De kan ha god virkning men er kun beregnet og utprøvd for kortvarig bruk. Om de brukes over lang tid kan de imidlertid være vanedannende, og for noen kan de faktisk forverre den tilstanden de blir brukt for å forbedre.
Vi vet lite om hva slags risiko disse medisinene utsetter eldre pasienter for med hensyn til avhengighet, kognisjon (tankeevne), fysiske eller sosiale bivirkninger.
Dette forskningsprosjektet har som formål å kartlegge omfanget av feil bruk og negative bivirkninger av sterke medisiner (f.eks. smertestillende og beroligende) hos eldre og utvikle strategier for å redusere risiko.
Resultatene fra alle delstudiene skal brukes til å utvikle en enkel, samtalebasert intervensjon rettet mot individuelle pasienter.
Målet er å redusere uheldig bruk og negative konsekvenser av denne type medisiner.
Av 246 eldre pasienter som deltok i forskningsprosjektet, hadde 100 (40 %) brukt en eller flere av de tre typene av medisiner i mer enn fire uker sammenhengende. Av disse brukte 68 % sovemedisiner, 44 % brukte smertestillende og 20 % brukte beroligende.
30 % brukte mer enn én type medisiner, som regel var dette en kombinasjon av sovemedisiner og smertestillende. Det var en sammenheng mellom langvarig bruk av medisinene og høy alder, sterk smerte og det at man brukte flere typer medisiner (polyfarmasi).
Av de 100 pasientene viste 39 % tegn til avhengighet. Artikkelen konkluderer med at disse medisinene foreskrives til eldre pasienter på tvers av retningslinjer og evidens. Dette viser viktigheten av å fokusere på potensiell feilbruk.
Pasientene får medisinene for at de skal ha mindre smerte, sove bedre og være mindre engstelige. Vi undersøkte derfor om medisinene har effekt på eldre pasienters helserelaterte livskvalitet.
De 100 pasientene med langtidsbruk av sterke medisiner rapporterte dårligere livskvalitet (HQoL) enn de 126 uten. De hadde større problemer med å utføre daglige aktiviteter, og de opplevde mer smerte og angst/depresjon. Det er derfor ingenting som tyder på at bruk av disse medisinene forbedrer pasientenes livskvalitet. Her kan du lese artikkelen som beskriver dette.
Medisiner med innvirkning på sentralnervesystemet kan ha negativ effekt på kognitive funksjoner som for eksempel språk og matematisk tenking. Dette vet vi imidlertid lite om, spesielt blant eldre pasienter som ofte har flere diagnoser og et sammensatt sykdomsbilde.
Vi gjorde en rekke kognitive tester av de 246 deltagerne i studien og sammenlignet de 100 som hadde langvarig bruk av sterke medisiner med de 146 andre for å se om det var forskjeller.
Det viste seg at pasientene med langtidsbruk av medisinene gjorde det dårligere på flere av testene, og dette hang også sammen med grad av komorbiditet (at man har flere sykdommer).
Resultatene tyder på at både deres globale kognisjon og mer spesifikke kognitive funksjoner var redusert hos langtidsbrukere av disse medisinene. Studien konkluderer med at dette er et viktig funn, men det gir kun et øyeblikksbilde. Flere studier som ser på virkningene av medisiner på eldre pasienter over tid er nødvendig.
Pasienter som er innlagt på sykehus blir ofte gitt medisiner som de skal fortsette å ta hjemme. For at de skal ta dem på riktig måte, er det vanlig at pasient og lege legger en plan for medisinbruk i en utskrivningssamtale.
For å undersøke hvordan kommunikasjon om medisiner foregår, analyserte vi 11 videoer av slike utskrivningssamtaler med eldre pasienter. Som bakgrunnsinformasjon så vi på resultatene deres fra kognitive tester og hva slags medisiner de sto på.
Pasientene brukte i gjennomsnitt ni forskjellige medisiner. Samtalene handlet i snitt om 17 forskjellige ting relatert til behandling, og ca. en tredjedel av samtalen omhandlet plan for videre behandling. Ofte hoppet samtalen litt usystematisk mellom ulike temaer.
Bivirkninger av sterke medisiner ble ikke diskutert. De med dårligere kognitiv funksjon deltok mindre aktivt i samtalene enn de med normal funksjon. Artikkelen kan leses her.
Siden feil bruk av medisiner kan medføre risiko, er det viktig å undersøke om bruken av de tre typene medisiner og den reduksjonen dette hadde på kognitiv funksjon (tenkeevne) hang sammen med mortalitet (risiko for død).
Vi fulgte de 246 pasientene over to år, og da så vi at de pasientene med redusert kognitiv funksjon og de som brukte de nevnte medisinene (som også kan påvirke kognitiv funksjon), hadde en økt mortalitet.
Selv om årsakssammenhengen må belyses bedre i nye studier, understreker dette at bruk av disse medisinene blant eldre bør vurderes nøye, og fordeler må veies mot risiko for negative effekter.
Det er viktig å avdekke potensiell problematisk bruk av sterke medisiner. Vi oversatte og validerte derfor et skjema som kan brukes til dette. Skjemaet heter “The Severity of Dependence Scale” (SDS) og er utviklet i Storbritannia.
Skjemaet ble fylt ut ved intervjuer med 100 pasienter innlagt ved tre forskjellige avdelinger ved Akershus universitetssykehus, og valideringen ble gjort ved statistiske sammenligninger med kriteriebasert diagnose av substansavhengighet.
Resultatene viste at skjemaet kan avdekke problematisk bruk av medisiner og avhengighet blant eldre sykehuspasienter. Skjemaet kan brukes både klinisk og til forskning. Artikkelen om valideringen av skjemaet kan leses her.
Se denne filmen for introduksjon til og bruk av SDS-skjemaet.
Anders Christofer Lundqvist er seniorforsker ved Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH), Akershus universitetssykehus og overlege i nevrologi og klinisk nevrofysiologi ved samme sykehus, og professor II ved Klinikk for helsetjenesteforskning og psykiatri, Universitetet i Oslo. Han ledet arbeidet om medikamentoverforbruk.
Socheat Cheng var doktorgradsstipendiat i prosjektet om medisinoverforbruk bland eldre. Han er nå postdoktor ved Seksjon for galenisk farmasi og samfunnsfarmasi ved Farmasøytisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo.
Tahreem Ghazal Siddiqui er doktorgradsstipendiat i prosjektet om medisinoverforbruk blant eldre, ved Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH), Akershus universitetssykehus.