Del 1: Legemiddelhåndtering

Del 1: Lær mer om håndtering av ulike legemidler.

I disse modulene vil du lære mer om håndtering av legemidler. Modulene inneholder teori og relevante oppgaver med svar. Ytterligere teori finner du i “Legemiddelhåndtering 8.utg” (Andberg, L, Winther Munkerud, M, Nilsen, M og Viktil, K.K, 2020). Nederst i ressursen finner du en kunnskapstest (Kun for Kompetansebroens samarbeidspartnere).

Denne ressursen er en del av Oppfriskningskurs for sykepleiere

Lover, regler og risiko

Regelverk, ansvar, delegering, tvang og makt, kvalitetssikring, avvik, risikovurdering

Legemiddelhåndtering er ofte et samarbeid mellom pasienten og ulike grupper av helsepersonell. Det er nødvendig å kjenne sitt ansvarsområde og vite hva ansvaret innebærer både av rettigheter og plikter.

Helsepersonell har plikt til å utføre sitt arbeid med faglig forsvarlighet og i henhold til sine kvalifikasjoner. Sykepleiere må vurdere sin egen kompetanse i legemiddelhåndteringen slik at pasientens sikkerhet ikke settes på spill. Det er krav om å holde seg faglig oppdatert.

Det er strenge regler for å gi legemidler uten pasientens samtykke. Tvangsmedisinering er kun tillatt ved manglende samtykkekompetanse vurdert etter kapittel 4A i pasient- og brukerrettighetsloven og i akutte nødssituasjoner eller dersom pasienten er underlagt lov om psykisk helsevern.

Kvalitetssikring av arbeidet med legemidler har til hensikt å sikre at pasienten får korrekt behandling. Helsepersonell er gjennom lover og forskrifter pålagt å sikre at arbeidet med legemidler overholder lovpålagte kvalitetskrav. Virksomheter i helse –og omsorgstjenesten plikter å arbeide for systematisk kvalitetsforbedring og internkontroll. Med interkontroll menes at virksomhetens oppgaver planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med kravene i lovgivningen.

Avvikshåndtering er en viktig del av kvalitetssystemet. Feil i legemiddelhåndtering kan enten være menneskelig svikt eller systemfeil. Systemfeil er feil som skyldes mangelfull eller svak organisering av arbeidet. Gode rutiner har til hensikt å forebygge feil og hindre at feil får følger.

Spørsmål og svar

Hvilke lover og forskrifter regulerer sykepleierens ansvar i legemiddelhåndteringen?

Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
Lov om helsepersonell (helsepersonelloven)
Pasient- og brukerrettighetsloven

Hva legges i begrepet faglig forsvarlighet? Hva innebærer det at du som sykepleier skal jobbe forsvarlig?

Med faglig forsvarlighet mener man at oppgaven utføres på en måte som til enhver tid anses som «god praksis» på området. Faglig forsvarlighet innebærer at jeg som sykepleier har nødvendige kunnskaper om legemidler, og kjenner og etterlever prosedyrer for legemiddelhåndteringen. Jeg som sykepleier har en selvstendig plikt til å kjenne til og etterleve kravene som gjelder for mitt arbeidssted, min stilling og for de arbeidsoppgaver jeg har. Faglig forsvarlighet innebærer også at legemiddelhåndteringen skjer korrekt slik legen har ordinert, og at jeg som sykepleier observerer pasienten når det gjelder effekt og eventuelle bivirkninger i forbindelse med legemiddelbehandlingen. Jeg må gi tilbakemelding til legen dersom noe uventet eller unormalt inntreffer. Jeg har selv et ansvar for vurdere om egen kompetanse er tilstrekkelig for å kunne utføre de pålagte oppgavene og ivareta pasientsikkerheten. Jeg har selv et ansvar for å holde meg faglig oppdatert, men arbeidsgiver er også pliktig å legge til rette for at ansatte får oppdatert seg faglig.

Hvordan kan du holde deg faglig oppdatert?

Jeg kan holde meg faglig oppdatert ved å lese relevant faglitteratur, ha oversikt over gjeldende lover og forskrifter, samt sette meg inn i interne prosedyrer på mitt arbeidssted. Jeg kan delta på relevante kurs og få intern opplæring. Resertifisering der det er nødvendig. Det bør utarbeides en utviklingsplan som jeg må følge opp i samarbeid med leder.

Hva innebærer det at en sykepleier har taushetsplikt?

Å ha taushetsplikt innebærer at opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelp, ikke benyttes i andre sammenhenger eller utleveres til uvedkommende. Helsepersonell skal aktivt hindre at andre får tilgang til opplysninger om pasienten, for eksempel ved ikke å la pasientspesifikke papirer ligge åpent eller snakke om pasienten når andre som ikke har noe med pasienten å gjøre, er til stede.

Når kan det gis behandling uten at pasienten samtykker?

For å sikre at pasienter med manglende samtykkekompetanse får nødvendig helsehjelp, finnes det regler for bruk av tvang. Dette er nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A og gjelder for personer over 16 år som motsetter seg nødvendig helsehjelp. Det er den som utfører helsehjelpen som kan fatte vedtak om bruk av tvang. Som oftest vil dette være legen, men i forbindelse med pleie og omsorg kan det også være aktuelt at en sykepleier tar avgjørelsen. Vedtaket er kun gyldig for ett år av gangen. For å kunne yte helsehjelp ved tvang må det vurderes at pasienten ikke er samtykkekompetent. Videre må helsehjelpen anses som livsnødvendig, det vil si at å utelate å gi helsehjelp kan påføre pasienten vesentlig helseskade.

Bestemmelsen i kapittel 4A gjelder kun for somatiske lidelser. Det gis ikke hjemmel for tvungen behandling av psykiske lidelser. Pasienter som mangler samtykkekompetanse på grunn av psykiske lidelser, kan imidlertid få tvungen helsehjelp i henhold til kapittel 4A for sine somatiske helseplager. Når det gjelder pasienter som er til behandling i psykisk helsevern, kan tvangsmedisinering gjøres etter §4-4 i lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999 (psykisk helsevernloven).

Hva menes med tillitsskapende arbeid ved bruk av tvang?

Før det kan iverksettes tvang, skal det som hovedregel igangsettes tillitsskapende tiltak for å forsøke å få pasienten til å oppgi sin motstand mot helsehjelpen. Tillitsskapende tiltak er tiltak som anvendes for å oppnå en tillitt hos pasienten, som igjen kan bidra til at pasienten ikke motsetter seg tilbudet om helsehjelp. Med tillitsskapende tiltak menes for eksempel å bruke god tid på utførelsen av helsehjelp og ha en gradvis tilvenning til helsehjelpen. Å utføre helsehjelpen i rolige og trygge omgivelser, informere om helsehjelpen og ha en omsorgsfull og positiv holdning kan skape tillitt. Man må ha en individuell tilnærming til pasienten og tilpasse informasjonen.

Hva står de fem R-ene for? Hvordan kan du bruke dem i praksis? Kom med eksempler

Riktig pasient: Sjekke opp mot legemiddeloversikt. Sikre meg at det er riktig pasient. Stille et åpent spørsmål: «Hva heter du?»
Riktig legemiddel: Sjekke opp mot legemiddeloversikt at det er riktig legemiddel som gis.
Riktig dose: Sjekke opp mot legemiddeloversikt. Sikre meg at legemidlet gis i rett styrke og i rett mengde. Riktig antall tabletter/kapsler. Riktig oppmåling av mikstur.
Riktig måte: Sikre meg at det er riktig legemiddelform og at det gis via rett administrasjonsmåte. Sjekke om tabletter må svelges hele eller om de kan knuses/deles. Om kapsler kan åpnes. Sjekke eventuelt inntak i forhold til mat og drikke – vurdere eventuelle interaksjoner. Etter inntak av legemidler må jeg observere om pasienten har effekt eller får bivirkninger av legemidlet, og dokumentere dette. Ved uteblitt effekt eller ved bivirkninger må lege informeres slik at endring i legemiddelbehandling kan vurderes.
Riktig tid: Sjekke opp mot legemiddeloversikt at dato og klokkeslett stemmer.

Hvordan vil du forklare begrepet kvalitetssikring?

Helsemyndighetene definerer kvalitetssikring som de planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige for å få tilstrekkelig tiltro til at et produkt eller en tjeneste vil tilfredsstille angitt krav til kvalitet.

Tiltak som er med på å sikre kvalitet er blant annet at virksomheten har gode systemer for avvikshåndtering og forebygger feil og nesten feil ved å rette opp mangler i systemet som gjør at avvik oppstår. Som sykepleier må jeg kjenne til virkningen av legemidlet for å kunne observere om behandlingen har den tiltenkte effekten ved gitt diagnose eller tilstand. Jeg bør også kjenne til vanlige symptomer ved bivirkninger og feildoseringer, slik at rask tilbakemelding kan gis til lege dersom dette oppstår. Jeg må være autorisert for å delta i legemiddelhåndtering ved min virksomhet og ha fått nødvendig opplæring og godkjenning av virksomhetsleder. Jeg må videre forholde meg til lokale prosedyrer og nasjonale lover og regler som er med på å regulere legemiddelhåndteringen.

Forklar hva et internkontrollsystem er. Hvorfor er det viktig å ha et slikt system?

Som del av et internkontrollsystem kreves at virksomheten har oppdaterte skriftlige prosedyrer for legemiddelhåndtering. Dette inkluderer også prosedyrer for risikovurdering, evaluering, kontroll og avvikshåndtering. Det skal gis skriftlige bestemmelser om hvilken kompetanse ansatte skal ha for å utføre de ulike oppgavene innen legemiddelhåndtering. Videre skal det være en plan for at helsepersonell får nødvendig opplæring og kompetanseutvikling i legemiddelhåndtering.

Internkontrollsystem er viktig for å hindre og redusere antall feil i legemiddelhåndteringen. At legemiddelhåndteringen er sikker og trygg for pasientene. At man har systemer for å registrere og lære av sine feil. At de ansatte er kjent med rutiner og vet hvor de kan hente ut informasjon hvis nødvendig, og at de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene de er satt til å gjøre.

Hvordan definerer du et avvik i helsetjenesten?

Avvik er nesten-uhell, uhell og feil som oppstår etter at det har oppstått svikt i rutiner eller bruk av prosedyrer. Eller at rutiner og prosedyrer ikke fungerer optimalt.

Gi eksempler på avvik innen legemiddelhåndteringen. Forklar hvordan de enkelte eksemplene kan oppstå.

Når en person begår feil under håndtering av legemidler, kan årsaken enten være personlig – en glipp, også kalt menneskelig svikt – eller det kan skyldes svakheter og mangler ved selve organiseringen av legemiddelhåndteringen ved virksomheten. Slike feil kalles systemfeil.

Menneskelig svikt: Menneskelig svikt kan alltid forekomme. Slike feil kan oppstå når en utfører rutineoppgaver uten å ha oppmerksomheten rettet mot oppgaven.

Systemfeil: Eksempler på systemfeil er fravær av gode prosedyrer og rutiner, mangel på kompetanse eller informasjon, eller for liten tid til å gjøre arbeidsoppgaven. Årsaker til systemfeil kan være:

Arbeidsmiljø: ferie, helg, ekstra travelhet, ikke følge prosedyrer

Personale: manglende kunnskap og trening, kommunikasjonssvikt

Ledelse: uklar ansvarsfordeling, manglende eller sviktende oppfølging og/eller opplæring av prosedyrer

Utstyr: manglende fysiske hindringer mot forvekslinger og feilbruk

Rutiner: manglende eller dårlige rutiner for rekvirering og ordinering, for oppfølging av feil og ved informasjonsoverføring ved overføring av pasient mellom ulike omsorgsnivåer, for eksempel ved innleggelse og utskriving fra sykehus.

Hva er poenget med å melde avvik?

Avvik meldes først og fremst for å dokumentere feil og lære av dem. Med gode systemer for kvalitetssikring i virksomheten vil systemfeil kunne avdekkes, årsaker til feil identifiseres og rutiner endres slik at tilsvarende feil kan unngås i framtiden. Avviksregistrering kan være en faktor for å måle kvalitet og er samtidig en viktig faktor når effekten av forbedringsarbeid skal måles. Hensikten med rapporteringen er å forbedre kvaliteten i systemet til det beste for pasienten, ikke å henge ut syndebukker.

Hva er en risiko- og sårbarhetsanalyse? Hvordan kan en slik analyse bidra til å sikre en god legemiddelhåndtering i det daglige arbeidet?

Ved istandgjøring og utdeling av legemidler må sykepleier sikre at riktig pasient får riktig legemiddel, i riktig dose, på riktig måte og til rett tid.

Feil pasient: Utdeling av legemiddel til feil pasient kan forekomme ved at pasient flytter til nytt rom eller seng, pasienter har likt etternavn, dosetter er ikke merket med navn, men kun rom- og sengenummer. Utdeling av legemiddel til feil pasient kan forebygges ved å gjøre en identitetskontroll ved å spørre om hva pasienten heter eller bruk av armbånd dersom pasienten ikke kan gjøre rede for seg. Lukket legemiddelsløyfe vil sikre riktig pasient ved skanning av pasientens armbånd.

Feil legemiddel: Feil kan forekomme ved bytte av synonymer. Dersom ordinert legemiddel ikke finnes i lageret kan sykepleier bytte til et synonympreparat. I denne operasjonen er det viktig å kontrollere at legemidlene faktisk kan byttes. Det er også viktig å bruke riktige kilder når man skal sjekke om et legemiddel kan byttes til annet synonym. Få en annen sykepleier til å kontrollere eller spørre lege dersom man er usikker på om et legemiddel kan byttes.

Feil dose: Feil kan forekomme ved at legemiddel gis i feil styrke eller mengde slik at dosen som gis ikke blir riktig. Det kan blant annet skje feil ved oppmåling av volum ved bruk av mikstur. En annen vanlig feil er forveksling av måleenheter som mellom gram og mikrogram, og mellom mg og ml. Ved utregning av doser er det derfor viktig med dobbeltkontroll.

Feil måte: Her er det flere muligheter for feil. Legemiddelet må gis i rett form f.eks om det skal være tablett, depottablett, mikstur, stikkpille, inhalasjon eller injeksjon. En vanlig feil er at vanlig tablett gis der en depottablett er ordinert. Videre er det mulighet for at det gis feil administrasjonsmåte, f.eks ved at perorale legemidler som mikstur trekkes opp i sprøyte og gis intravenøst. Slike feil kan forebygges ved å ha gode kontrollrutiner. Ved alle opptrekk og injeksjoner må den som kontrollerer vite hva som er brukt som utgangspunkt, og ikke bare kontrollere mengden som er trukket opp.

Feil tid: En mulig feil kan være at legemiddel gis på feil tidspunkt i forhold til mat. Om et legemiddel skal gis utenom mat, bør dette fremkomme i legemiddeloversikten til pasienten evnt være trykket på posen ved bruk av endoser. Leges ordinasjon i legemiddeloversikten skal derfor alltid brukes som et utgangspunkt for kontroll av istandgjøring og utdeling av legemidler. En annen mulighet for feil er at legemidlene ikke gis med riktig antall timer mellom inntakene. Et legemiddel som doseres en gang daglig skal tas på samme tid hver dag. Doseres det derimot to ganger daglig skal legemiddelet gis med 12 timers mellomrom osv. Feil i tidspunkt kan føre til at konsentrasjonen av legemiddel i blodet svinger for mye og kan gi perioder med både for lite og for mye legemiddel i blodet. For liten konsentrasjon i blodet gir ikke tilstrekkelig effekt av legemiddel og for høy konsentrasjon vil kunne gi unødvendige bivirkninger.

Hva kan gå galt i legemiddelhåndteringen? (jfr de fem R-ene)? Gi eksempler og diskuter hvordan de kan forebygges.

Ved istandgjøring og utdeling av legemidler må sykepleier sikre at riktig pasient får riktig legemiddel, i riktig dose, på riktig måte og til rett tid.

Gi eksempler på konsekvenser for pasienten dersom du gir feil dose, eller feil administrasjonsmåte?

Dersom det gis for høy dose er det økt risiko for at pasienten opplever bivirkninger eller får en overdosering. Gis det for lav dose kan pasienten oppleve å få dårligere effekt eller at effekten uteblir.

Feil i administrasjonsmåte kan få alvorlige eller fatale konsekvenser for pasienten. Dersom det gis depottablett istedenfor en vanlig tablett og depottabletten knuses vil dette føre til at pasienten får symptomer på overdosering. En depottablett skal svelges hel for gradvis opptak av legemidlet over tid. Dersom depottabletter knuses, ødelegges depoteffekten og alt virkestoff tas opp i kroppen med en gang.

En annen feil er at flytende legemidler til peroral bruk eller til inhalasjon gis intravenøst. Dette kan få alvorlige eller fatale konsekvenser for pasienten. Dersom man for eksempel ved en feil trekker opp Oxynorm mikstur og gir dette intravenøst istedenfor Oxynorm injeksjonsvæske, vil dette kunne danne embolier samt medføre åre/vevsnekrose.

Hva kan du gjøre for å sikre at legemiddelhåndteringen blir så sikker som mulig? Nevn noen tiltak.

Riktig utført dobbeltkontroll (uavhengig og selvstendig), være faglig oppdatert, god kompetanse, arbeide uforstyrret og uten tidspress, registrere avvik slik at eventuelle svakheter fanges opp og prosedyrer endres. Spørre om bistand i situasjoner hvor jeg er usikker.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevaring og holdbarhet av legemidler/ A- og B-preparater/kassasjon

Legemidler skal alltid oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Det kan være et låst medisinskap eller låst medisinrom. Det bør være skriftlige låserutiner og beskrevet hvem som skal ha tilgang til legemiddellagrene.

Lagringsbetingelser og holdbarhet er angitt på selve legemiddelpakningen. Legemidler er holdbare ut den måneden som er angitt. Det forutsetter da at pakningen er oppbevart korrekt. Legemidler som er pakket som endoser vil ha holdbarhetsmerking på selve endosen. Enkelte legemidler har redusert holdbarhet etter åpning første gang (anbrudd). Informasjon om holdbarhet etter anbrudd finnes i pakningsvedlegg eller preparatomtalen til legemidlet.

Virksomheter har krav til å føre regnskap med legemidler i gruppe A (narkotika). Dokumentasjon skal være oppdatert til enhver tid og oppbevares i minst 5 år. Regnskapet skal til enhver tid vise endringer i enhetens beholdning. For B-preparater (vanedannende midler) kan det være aktuelt å innføre ekstra kontroll for å forebygge svinn.

Den enkelte virksomhet skal ha rutiner for hvordan legemiddelrester skal håndteres.

Spørsmål og svar

Forklar hvorfor det er viktig å ha krav til hvordan legemidler skal oppbevares med tanke på kvalitet

Det er viktig at legemidler oppbevares etter produsentens anbefalinger for å opprettholde god kvalitet og for at holdbarhetsdatoen på legemiddelpakningen skal gjelde. Ulike kjemiske, fysiske og mikrobiologiske prosesser kan endre legemidlets kvalitet over tid slik at effekten på legemidlet nedsettes, eller får andre uønskede egenskaper. Temperatur, lysforhold og fuktighet er eksempler på slike forhold.

Hvem har tilgang til legemiddellagre?

Det skal være begrenset adgang til legemiddellageret, og det må sikres at kun et fåtall personer har adgang, for eksempel via nøkler eller kodelås. Det er vanligvis kun sykepleiere som trenger adgang til legemiddellager.

Hva kan skje dersom det kommer fukt i pakningen til smeltetabletter?

Smeltetabletter kan smuldre og bli uegnet å bruke hvis det kommer fukt i pakningen. Smeltetabletter som skal klargjøres til pasienter i dosett eller liknende må derfor ikke ta tabletten ut av blisteremballasjon.

Hva menes med anbrudd av legemiddelpakning?

Anbrudd vil si åpning av en beholder første gang.

Hvordan påvirkes holdbarheten av legemidlet etter anbrudd av legemiddelpakningen, og hvordan skal legemidlet merkes?

Enkelte legemidler har redusert holdbarhet etter anbrudd, for eksempel sterile legemidler som øyedråper og injeksjonsløsninger. Hvis mulig bør sterile legemidler oppbevares kaldt etter anbrudd av hensyn til fysikalsk, kjemisk og biologisk stabilitet. Øyedråper og insulinpenner kan derimot oppbevares i romtemperatur etter anbrudd og holdbarheten er som regel 4 uker. Tidspunktet (dato og klokkeslett) for anbrudd må noteres på beholderen av den sykepleieren som tar i bruk legemidlet første gang. Da øyedråper og insulinpenner er tiltenkt den enkelte pasient, må beholderen også merkes med pasientens navn.

Hva er normalt temperaturområde for kjølig lagring?

Temperaturområde for kjølig lagring er 2-8 ⁰C (kjøleskapstemperatur). Vær oppmerksom på at temperatur kan variere i skapet og sensitive legemidler bør derfor ikke oppbevares i kjøleskapsdøren hvor temperaturen svinger mest. Legemidler bør heller ikke plasseres inntil bakre vegg i kjøleskapet hvor det kan fryse/trekke til seg fuktighet. Det anbefales å kontrollere og dokumentere temperaturen regelmessig.

Hvor kan vi finne brukstiden for et sterilt legemiddel etter anbrudd?

Opplysninger om brukstiden for et sterilt legemiddel etter anbrudd skal finnes på pakningen, i pakningsvedlegg og i preparatomtalen i Felleskatalogen, samt SPC.

Hvorfor er det spesielle krav til oppbevaring og holdbarhet av sterile legemidler?

Krav til sterilitet er viktig for legemidler som skal injiseres eller påføres i øyne/øre da legemiddelet kommer i direkte kontakt med blod eller slimhinner. Riktig oppbevaring og håndtering er viktig for å bevare sterilitet lengst mulig. Sterile legemidler i flerdosebeholdere bør derfor oppbevares kjølig for å redusere risikoen for bakterievekst. Aseptisk arbeidsteknikk ved håndtering av preparatet er også viktig. Etter anbrudd har de fleste legemidler i flerdosebeholdere som er konservert holdbarhet i høyst 28 dager i kjøleskap forutsatt riktig håndtering. Et unntak er insulinpenner som skal oppbevares i romtemperatur etter anbrudd.

Hvilke krav er det til kontroll av legemidler i gruppe A og B i en virksomhet?

Det er pålagt å føre oversikt, det vil si regnskap over beholdningen med legemidler i gruppe A (narkotiske stoffer). Regnskapet bør til enhver tid vise alle endringer i enhetens beholdning. Det innebærer at alt mottak, utdeling, kassasjon av A-preparater samt opptelling av restbeholdning bør kontrolleres og signeres av to kvalifiserte personer. Dvs at begge personene innehar kompetanse som er nødvendig for å utføre oppgaven. Med jevne mellomrom skal i tillegg regnskapet kontrolleres. I en intensivavdeling kan det være nødvendig med daglig kontroll, i andre avdelinger sjeldnere, men minimum hver måned.

Det er ikke regnskapsplikt for B-preparater, men det skal være rutiner for kontroll av innkjøp og forbruk. Dersom det er mistanke om svinn, kan det være aktuelt å innføre tilsvarende kontroll som for A-preparater. Enkelte avdelinger velger å regnskapsføre B-preparater da det gir bedre kontroll og oversikt over forbruket.

Dersom en pasient har med seg private legemidler i gruppe A- og B til sykehus eller andre helseinstitusjoner anbefales det å ha gode rutiner for registrering og oppbevaring av disse.

Hvordan skal legemiddelavfall kasseres?

Virksomheten skal ha rutiner for hvordan avfallet skal håndteres, siden legemiddelavfall kan forårsake vannforurensning og forgiftninger av planter, dyr og mennesker.

Infusjonsposer/flasker som er tilsatt legemidler og hetteglass/ampuller med legemiddelrester, håndteres som risikoavfall og kasseres i egnede beholdere. Tabletter, kapsler, stikkpiller medisinske plaster, delvis fulle krem – og salvetuber skal også kasseres i risikoavfall. Risikoavfall sendes deretter til forbrenning.

Legemiddelrester skal ikke tømmes ut i vask eller kastes med vanlig søppel.

Virkninger og bivirkninger

Farmakokinetikk- og dynamikk, virkning/bivirkning, interaksjoner

Farmakokinetikk handler om hvordan kroppen håndterer legemidler, altså hva som skjer med et legemiddel fra det inntas til det er ute av kroppen igjen. Farmakokinetikk kan oversettes med hvordan legemidler beveger seg rundt i kroppen. Kunnskap om farmakokinetikk kan blant annet fortelle oss hvor stor del av inntatt legemiddeldose som blir transportert til det stedet legemidlet skal virke, og hvor lenge legemidlet vil være i kroppen. Dette er viktige forutsetninger for å bestemme riktig dose av et legemiddel, og hvor ofte det er nødvendig å gi et legemiddel for å oppnå optimal effekt.

Farmakodynamikk omfatter legemidlers virkningsmekanismer og deres effekter i kroppen. Begreper som dose-effekt-forhold, agonisme og antagonisme, affinitet, selektivitet og spesifisitet, terapeutisk bredde/område, toleranse og abstinens, er viktige å ha kjennskap til fordi de danner grunnlaget for å forstå hvorfor og hvordan legemidler virker i kroppen.

En legemiddelbivirkning defineres gjerne som en skadelig eller ubehagelig effekt av et legemiddel som brukes i vanlig, anbefalte doser. Uheldige effekter som skyldes feilbruk av legemidler, for eksempel inntak av overdoser, regnes vanligvis ikke som bivirkninger.

Når flere legemidler brukes samtidig, kan de påvirke hverandres effekt. Dette fenomenet kalles interaksjoner. Det kan også forekomme interaksjoner mellom legemidler og mat, alkohol, naturlegemidler mm. Noen ganger er interaksjoner tilsiktede og ønskelige, andre ganger er de utilsiktede og kan være skadelige. Ugunstige interaksjoner gir vanligvis enten en redusert effekt eller en økt bivirkningsforekomst av et av de legemidlene som pasienten behandles med.

Spørsmål og svar

Hvilken betydning har det hvis et legemiddel har en liten terapeutisk bredde/område?

Det skal kun en liten endring til i dose før en er utenfor det terapeutiske området. Det gir lett overdosering eller ingen effekt.

Hva menes med begrepet terapeutisk bredde/område?

Med terapeutisk bredde/område menes avstanden i serumkonsentrasjon mellom den dosen som gir ønsket effekt, og den dosen som gir uønskede effekter (bivirkninger). Hvis det er liten forskjell på disse dosene, sier vi at legemidlet har liten terapeutisk bredde. Er det stor forskjell, sier vi at legemidlet har stor terapeutisk bredde. Terapeutisk bredde/område kan også beskrives som den konsentrasjonen av legemiddel i blodet som gir effekt uten å gi overdosering eller manglende effekt.

Et legemiddel har en halveringstid på to døgn. Hvor lang tid bør det minimum gå før behandlingsstart til en tar en blodprøve for å måle serumkonsentrasjonen av legemidlet?

Fem ganger halveringstiden, det vil si ti døgn. Det bør tas blodprøve når legemidlet har nådd likevekt i blodet (steady state), det vil si at det elimineres like mye legemiddel per tidsenhet som det som tas opp i kroppen. Likevekt vil oppnås etter ti døgn for et legemiddel som har halveringstid på to døgn.

Hva menes med begrepet halveringstid?

Halveringstid er den tiden det tar før konsentrasjonen av et legemiddel i plasma synker til det halve. Et eksempel på legemiddel med kort halveringstid er glyseroltrinitrat (Nitroglycerin) som har en halveringstid på 2-3 minutter. Et eksempel på legemiddel med lang halveringstid er diazepam (eks. Vival) som har en halveringstid på 50 timer for voksne (kan være enda lenger hos eldre).

Hva menes med begrepet enterohepatisk resirkulasjon?

Enterohepatisk resirkulasjon vil si at et legemiddel etter at det er skilt ut fra leveren via gallen, på ny absorberes fra tarmen, transporteres via vena portae tilbake til leveren og på nytt kan skilles ut via gallen og så videre. Et legemiddel som har stor grad av enterohepatisk resirkulasjon vil vanligvis elimineres langsomt fra kroppen.

Hva er «prodrugs»?

«Prodrugs» er legemidler som ikke har noen farmakologisk effekt (er inaktive) når de gis, men som omdannes til stoffer som har farmakologisk effekt (aktive metabolitter). Eksempler på prodrugs er klopidogrel, tramadol, kodein og tamoksifen.

Hva er leverens viktigste funksjon når det gjelder håndtering av legemidler?

Leveren metaboliserer (bryter ned/omdanner) legemidler. Dette er viktig for å gjøre legemidlene mer vannløselige, slik at de lettere kan skilles ut via nyrene. Enkelte legemidler er inaktive ved inntak. Leveren omdanner disse legemidlene til mer aktive stoffer.

Hvilke hindre finnes på veien fra en tablett svelges ned, til det når ut til systemkretsløpet og kan transporteres til virkestedet?

Legemidlet kan:

sette seg fast i spiserøret
bli brutt ned i ventrikkelen eller tarmen på grunn av enzymer
bli liggende i ventrikkelen i lang tid etter inntak, eventuelt kastes opp igjen
ikke bli tatt opp fra tarmen, for eksempel fordi molekylet er for stort eller bindes til stoffer som gjør at det ikke absorberes
bli brutt ned i leveren på vei ut i systemkretsløpet
samtidig inntak av for eksempel jern og kalsium kan gi redusert opptak pga dannelse av tungløselig komplekser

Hvilke prosesser og organer er involvert fra en vanlig tablett inntas gjennom munnen til den skilles ut? Beskriv kort oppgaven til de ulike organene som er involvert i legemiddelomsetningen.

Tynntarm: Absorpsjon/opptak

Blod: Distribusjon/transport

Lever: Metabolisme/omdannelse/nedbrytning

Nyrer: Ekskresjon/utskillelse

Nevn noen eksempler på legemidler som har en liten terapeutisk bredde, og noen eksempler på legemidler som har stor terapeutisk bredde.

Legemidler med liten terapeutisk bredde: Aminoglykosider (en type antibiotika), antiarytmika (legemidler mot hjertearytmier), cytostatika (cellegifter), digoksin (mot hjertesvikt og atrieflimmer), litium (ved bipolar lidelse), warfarin (blodfortynnende).

Legemidler med stor terapeutisk bredde: Annengenerasjons antihistaminer (mot allergi), benzodiazepiner (mot angst og søvnforstyrrelser), histamin H2 blokkere (mot magesår og dyspepsi), penicillin (en type antibiotika), protonpumpehemmere (mot magesår og dyspepsi).

Hva vil det si at et legemiddel har høy selektivitet?

Hvis et legemiddel har høy affinitet til en bestemt reseptor, men betydelig lavere affinitet til andre reseptorer, sier vi at legemidlet har høy grad av selektivitet til denne reseptoren.

Hva slags betydning har det at et legemiddel har høy selektivitet?

For noen legemidler er det en fordel at selektiviteten er høy. For eksempel er det en fordel at opioider har høy selektivitet til my-reseptorer, siden den smertelindrende effekten medieres via disse reseptorene, mens noen av bivirkningene medieres via andre reseptorer. Legemidler som brukes ved psykoser, er mindre selektive. De binder seg til en rekke ulike reseptorer, som for eksempel dopaminreseptorer, serotoninreseptorer, histaminreseptorer. Da griper legemidlet inn i mange ulike prosesser i hjernen. Dette kan være en fordel hos psykotiske pasienter som er urolige og søvnløse, som vil oppleve sedasjon på grunn av at midlene blokkerer histaminreseptorer.

Forklar sammenhengen mellom et legemiddels potens og hvor effektivt legemidlet er.

Det er ingen sammenheng mellom disse begrepene. Et legemiddel som har høy potens kan gis i en lavere dose enn et legemiddel som har lav potens for å få den samme effekten, men de to legemidlene kan godt ha den samme maksimale effekten.

Hva er «rebound»-fenomener? Hva er det viktigste å huske på når det gjelder dosering av legemidler der «rebound»-fenomener forekommer?

«Rebound»-fenomener forekommer for visse legemidler hvis en brått slutter å ta dem. «Rebound» kan best oversettes med rekyl. Fenomenet likner på abstinens, men det kalles ikke abstinens fordi det involverer legemidler som ikke har misbrukspotensiale. Et eksempel er at man kan bli svært tett i nesen hvis en har brukt slimhinneavsvellende nesespray i mer enn ti dager i strekk og så prøver å slutte. For å unngå «rebound»-fenomener er det a) noen ganger (som for nesespray) viktig å ikke ta legemidlet i lengre tid enn det som anbefales, b) noen ganger (for legemidler som må brukes over lang tid som betablokkere og selektive serotononreopptakshemmere) viktig å ikke slutte brått, men å trappe ned gradvis over en periode før behandlingen avsluttes helt.

Forklar forskjellene på forutsigbare og ikke forutsigbare bivirkninger. Er astma på grunn av betablokkere en forutsigbar eller ikke forutsigbar bivirkning?

Forutsigbare bivirkninger:

Er doseavhengige og kan derfor i prinsippet opptre hos alle bare dosen økes tilstrekkelig mye
Er forutsigbare ut fra legemidlets virkningsmekanisme

Ikke forutsigbare bivirkninger:

Kan ikke forutsis utfra legemidlets virkningsmekanisme
Forekommer uavhengig av hvilken dose legemidlet blir gitt i

Astma på grunn av betablokkere er en forutsigbar bivirkning (skyldes at legemidlet blokkerer betareseptorer som finnes i lungene).

I hvilke situasjoner kan det aksepteres at et legemiddel har dødelige bivirkninger?

Hvis den sykdommen som legemidlet skal virke mot er svært alvorlig, slik at nytten ved å bruke legemidlet overskygger risikoen.

Nevn noen bivirkninger som rammer beinmargen. Hvilke blodprøver er aktuelle for å følge opp disse, og hvilke symptomer får pasienten hvis han rammes?

Anemi, leukopeni/agranulocytose, trombocytopeni.

Følges opp ved å måle konsentrasjonen av hemoglobin, nivået av hvite blodceller (leukocytter) og nivået av trombocytter i blodet.

Symptomer:

Anemi: Slapphet og tretthet, bleke slimhinner og i ekstreme tilfeller angina pectoris eller hjerteinfarkt på grunn av for liten oksygentransport til hjertemuskelen.

Leukopeni/agranulocytose: Økt infeksjonsrisiko. Jo lavere nivået av de hvite blodcellene blir, desto alvorligere kan infeksjonene bli. Når mangelen på hvite blodceller blir stor, blir infeksjonssymptomene dessuten mindre fremtredende, og infeksjonen kan få et mer snikende forløp.

Trombocytopeni: Økt blødningstendens, med symptomer som økt tendens til blåmerker, spontane neseblødninger og blødninger fra tannkjøtt ved tannpuss. Ved alvorlig trombocytopeni kan det oppstå intrakraniale blødninger, i verste fall med dødelig utgang.

Eksempler på legemidler som kan gi slike bivirkninger er cytostatika og cytokiner (vekstfaktorer som f.eks. Neupogen)

Nevn de viktigste momentene som kan brukes for å finne ut om et symptom som oppstår hos en pasient som bruker et legemiddel, er en bivirkning.

Reaksjonen skal være en kjent bivirkning av det aktuelle legemidlet
Tiden det tok fra legemiddelbehandlingen ble påbegynt til reaksjonen kom, skal være av samme størrelsesorden som det som er beskrevet
Reaksjonen skal gå tilbake når legemiddelbehandlingen seponeres
Reaksjonen skal komme tilbake hvis legemidlet gis på nytt
Reaksjonen skal ikke skyldes pasientens grunnsykdom eller ha andre forklaringer

Hva er en interaksjon?

Ordet interaksjon betyr samvirke, og en legemiddelinteraksjon er et samvirke mellom to eller flere legemidler. Det kan også forekomme interaksjoner ved inntak av kosttilskudd eller naturmidler. Det er to hovedformer for legemiddelinteraksjoner: Farmakokinetiske interaksjoner oppstår ved at et legemiddel forandrer absorbsjonen, distribusjonen, metabolismen eller ekskresjonen til et annet legemiddel slik at konsentrasjonen i kroppen endres. Et eksempel på en farmakokinetisk interaksjon er interaksjonen mellom tramadol og SSRI der man får økt effekt av SSRI og dårligere effekt av tramadol. Farmakodynamiske interaksjoner oppstår ved at et legemiddel direkte eller indirekte påvirker effekten av et annet legemiddel uten at legemidlets konsentrasjon forandres. Et eksempel på en farmakodynamisk interaksjon er interaksjonen mellom carvedilol og ventolin som medfører dårlig effekt av ventolin.

Legemidler blir metabolisert av ulike enzymer i leveren og i tarmveggen. Flere legemiddelgrupper blir metabolisert via samme enzymsystem, og kan dermed påvirke hverandre. Legemidler som øker enzymaktiviteten kalles indusere, og kan gi en redusert konsentrasjon av de legemidler som metaboliseres via det samme enzymsystemet. Legemidler som hemmer denne aktiviteten kalles hemmere, og kan gi en økning i konsentrasjon av de legemidler som metaboliseres via det samme enzymsystemet.

En interaksjon kan føre til økt eller redusert effekt av legemidlene, eller økt eller redusert fare for bivirkninger. Interaksjoner er vanligvis utilsiktede og uønskede. Fordi interaksjoner vanligvis fører til at pasienten får dårligere effekt av et legemiddel eller får økte bivirkninger, er observasjon og samtale med pasienten viktig. De kan også være tilsiktede og ønskelige, for å gjøre behandlingen så effektiv som mulig og for å redusere risikoen for bivirkninger. Denne type kombinasjonsbehandling brukes ofte blant annet ved hjertesvikt, høyt blodtrykk og astma.

Nevn noen legemidler som ofte er innblandet i interaksjoner.

Eksempler på legemidler som kan få endret effekt i kombinasjon med andre legemidler:

Legemidler som brukes ved epilepsi (for eksempel valproat og karbamazepin)
Warfarin (blodfortynnende)
Legemidler som brukes for å hindre avstøting etter transplantasjoner (for eksempel mykofenolsyre og takrolimus)
Digoksin (brukes ved hjertesvikt og atrieflimmer)
Metotreksat (brukes ved revmatoid artritt, psoriasis og visse typer kreft)
Litium (brukes ved bipolar lidelse)
Legemidler som brukes ved hiv og aids

Eksempler på legemidler som ofte påvirker effekten av andre legemidler:

Noen legemidler som brukes ved epilepsi (fenytoin og karbamazepin)
Erytromycin (brukes ved infeksjoner)
NSAID-preparater (for eksempel diklofenac og naproxen)
Ketokonazol og itrakonazol (brukes ved soppinfeksjoner)
Noen legemidler som brukes mot depresjoner (særlig fluoksetin og bupropion)
Legemidler som brukes ved hiv og aids
Rifampicin (brukes ved tuberkulose)

Hvilke pasienter (-grupper) er mer utsatt for å oppleve interaksjoner?

Eldre, spesielt eldre som bruker flere legemidler, personer med nedsatt nyre- og lever funksjon, personer som bruker mange legemidler, personer som bruker warfarin, legemidler mot epilepsi eller legemidler som virker i sentralnervesystemet.

Inntak av alkohol sammen med legemidler kan forårsake interaksjoner. Gi eksempler på hvilke legemiddelgrupper man skal være forsiktig med, og hva som kan skje.

Alkohol kan øke effekten av sterke smertestillende midler, angstdempende midler og sovemidler. Inntak av alkohol bør derfor unngås ved bruk av disse midlene. Ved bruk av andre legemidler som virker på hjernen, for eksempel antidepressiva, antipsykotika eller antiepileptika, bør pasienten informeres om at han må være svært forsiktig med inntak av alkohol. Alkohol i kombinasjon med blodfortynnende midler, som warfarin, kan gi økt blødningsfare. Hos pasienter med diabetes eller som behandles med insulin eller tabletter som senker blodglukosenivåene, øker alkoholinntak risikoen for føling fordi alkohol også reduserer nivåene av blodglukose.

Hva vil skje hvis en pasient behandles med karbamazepin og simvastatin samtidig?

Karbamazepin induserer (stimulerer) metabolismen av simvastatin. Denne effekten er svært kraftig, så hvis ikke dosen av simvastatin økes betydelig, vil nivået av simvastatin i kroppen bli så lavt at den kolesterolsenkende effekten helt vil forsvinne.

Hvordan kan interaksjoner unngås hos en pasient som bruker to legemidler, og der det ene legemidlet reduserer opptaket av det andre fra tarmen?

Ved å ta legemidlene med noen timers mellomrom (for eksempel noen timer mellom inntak av levaxin og jern)

Administrering

Administrasjonsformer, istandgjøring av legemidler og kontrollrutiner, generisk bytte og synonympreparater

Med legemiddelform menes hvordan virkestoffet er «pakket inn» for å kunne gis til pasient på en hensiktsmessig måte, og for å oppnå ønsket effekt. Eksempler på vanlige legemiddelformer er mikstur, injeksjon, tablett og stikkpille.

Som sykepleier har du ansvar for at legemidlene gis på riktig måte når du deler ut legemidler til pasienter. Du må derfor sette deg inn i hvordan de forskjellige legemiddelformene skal gis og kjenne til spesielle egenskaper ved legemiddelformen.

Legemidler til systemisk bruk vil si at de skal nå inn i blodbanen. Eksempler på dette er peroralt (via munn), sublingvalt (under tungen), nasalt, transdermalt (gjennom huden), rektalt eller parenteralt.

Parenteral administrering av legemidler er en samlebetegnelse for å gi injeksjoner og infusjoner. Det er strenge krav til denne type legemidler som sterilitet, pyrogenfrihet, partikkelfrihet, pH og osmolalitet. Som oftest gis parenterale legemidler intravenøst (i.v.), intramuskulært (i.m.) eller subcutant (s.c.).

Kunnskap om aseptisk arbeidsteknikk er en forutsetning for å sikre steril håndtering av legemidler helt frem til pasient. Som sykepleier har du ansvar for å gjøre deg kjent med virksomhetens prosedyrer for istandgjøring og administrering av injeksjoner og infusjoner. Lokalene som brukes til istandgjøring av parenterale legemidler må være utformet på en måte som minimerer risiko for kontaminasjon og du må være ekstra påpasselig med hygiene og arbeidsteknikk.

Med begrepet istandgjøring menes tilberedning eller annen klargjøring for utdeling til pasient, for eksempel at tabletter legges i ukesdosett, og at mikstur måles opp. Med tilberedning menes en enkel tilvirkning av legemiddel som på grunn av kort holdbarhet må gjøres klar rett før bruk, for eksempel utblanding av antibiotika til intravenøs injeksjon.

Ved utdeling av legemidler må du forsikre deg om at legens ordinering er forstått riktig. Du må forsikre deg om at du plukker fram riktig legemiddel til riktig pasient, og at legemidlet merkes dersom det ikke skal deles ut til pasient umiddelbart etter istandgjøring. Som regel vil det være krav om merking av legemidler før utdeling. I tillegg kan det hende at du må foreta generisk bytte eller utregning av riktig legemiddeldose. Det er fortsatt vanlig å gjøre istand legemidlene til den enkelte pasient manuelt, ofte ved bruk av dosett og/eller endose. Endoser kan også legges i dosett slik at all identitet ivaretas helt fram til legemidlet blir delt ut.

Dobbeltkontroll vil si at en annen egnet person kontrollerer det du har gjort. Den som kontrollerer må inneha tilsvarende kompetanse som den som i utgangspunktet utfører oppgaven. Hvordan dobbeltkontroll skal utføres er beskrevet mer detaljert i prosedyrer ved den enkelte virksomhet. Det er ditt ansvar å sette deg inn i når det er krav om dobbeltkontroll i din virksomhet. Det anbefales at dobbeltkontroll utføres i de trinnene av legemiddelhåndteringen der risikoanalysen har avdekket stor risiko for feil, og der dobbeltkontroll er et tiltak som kan bidra til å redusere risikoen.

For at du som sykepleier skal kunne bytte mellom legemidler med samme virkestoff, må det kontrolleres om de er godkjent for bytte. Det kan enkelt gjøres ved hjelp av Felleskatalogen, men det er ikke nok at preparatene har samme ATC-kode. Virksomheten kan ha utarbeidet sin egen bytteliste med legemidler som brukes mye. Denne kan inneholde preparater som ikke er godkjent for bytte av Statens legemiddelverk, men som ansvarlig lege vurderer at er likeverdige og derfor godkjenner for bytte internt.

All helsehjelp som utføres skal dokumenteres (jf.helsepersonellloven). Det betyr at alt helsepersonell som deltar i legemiddelhåndtering har plikt til å dokumentere. Dokumentasjon er viktig for å dokumentere at en oppgave eller et tiltak er utført, samt at man vet hvem som har vært ansvarlig for oppgaven. Ved utdeling av legemidler er det et krav at legemiddel som er gitt (preparatnavn), dose og legemiddelform, samt hvem som har gitt legemidlet, skal dokumenteres. I tilfeller hvor lege ordinerer generisk, skal alltid sykepleier dokumentere hvilket preparat (med riktig navn) som er gitt. I tillegg er det viktig å dokumentere hva som er gjort av målinger og observasjoner. Dokumentasjon er også viktig som informasjon til annet samarbeidende helsepersonell slik at eventuell videre oppfølging kan utføres.

Spørsmål og svar

Nevn årsaker til at noen legemidler ikke kan gis peroralt?

Det finnes virkestoff som av ulike grunner ikke er egnet til å tas peroralt fordi de vil brytes ned før de når inn i blodbanen, et eksempel her er insulin. Pasientspesifikke faktorer, som f.eks svelgeproblemer, små barn, eller bevisstløse pasienter medfører at legemiddel ikke kan gis peroralt. Når man ønsker rask effekt av et legemiddel vil det være gunstig å gi en injeksjon framfor en tablett. En intravenøs injeksjon vil nærmest kunne gi en umiddelbar effekt siden legemiddelet er tilgjengelig i blodbanen med en gang.

Nevn eksempler på legemiddelformer som gis peroralt.

Eksempler på perorale legemiddelformer er tabletter, kapsler, miksturer. Dette er former som vil løses i magesekk eller tarm, og det viktigste stedet for absorbsjon av legemidlene er i tynntarm.

Hva er fordeler og ulemper med å gi et legemiddel i plasterform?

Fordeler: Egnet ved kvalme og ved svelgevansker, gir jevn og langvarig effekt

Ulemper: Tar lang tid før effekt. Risiko for at effekten blir for kraftig eller for svak hvis det appliseres feil. Individuelle forskjeller i hvor raskt virkestoffet trenger gjennom huden. Plaster kan gi hudreaksjoner på grunn av lim. (Når er plaster påsatt/kassasjon)

Hva er fordeler og ulemper med å gi legemidler parenteralt?

Fordeler: Rask virkning i akuttsituasjoner ved intravenøs administrasjon. Egnet ved kvalme, ved nedsatt bevissthet og ved svelgevansker. Virketid kan styres ved at man injiserer på ulik måte (intravenøst, subcutant, intramuskulært), og ved måten preparatet er formulert.

Ulemper: De fleste injeksjoner må administreres av sykepleier, eventuelt person med spesiell kompetanse. Pasienten opplever ubehag med å bli stukket ofte, eller å ha et inneliggende venekateter. Risiko for flebitt (betennelse i blodåren) og hudreaksjoner på innstikkstedet. Injeksjoner er som oftest dyrere enn perorale formuleringer. Strenge hygienekrav kan gjøre at man må ha spesialutstyr. Noen preparater har krav til kjølig oppbevaring. Depotinjeksjoner som har lang virketid, er ugunstig dersom det oppstår en uønsket effekt.

Hva er fordeler med lokal administrering av legemidler?

Legemidler til lokal bruk kan appliseres på hud og slimhinner, i øye og øre, i endetarmen og skjede eller inhaleres for å virke i lungene. Også injeksjoner kan gis lokalt for eksempel i ledd. Fordelen med lokal administrering er at legemidlene virker ofte raskt og påvirker i liten grad andre deler av kroppen.

Beskriv forskjellen mellom en vanlig tablett, en depottablett og en enterotablett

Vanlig tablett: Løses opp raskt i kontakt med væske. Alt virkestoff frigis på en gang, noe som er gunstig når man ønsker snarlig effekt av legemidlet. Tabletter/kapsler kan ha kortvarig eller langvarig virkning avhengig av virkestoffets halveringstid. Tabletter med delestrek kan deles. Vanlige tabletter kan som regel knuses.

Depottablett: Frigir virkestoffet gradvis slik at det tas opp fra tarmen over lengre tid. Det er gunstig når man ønsker jevn og langvarig effekt av et legemiddel med kort halveringstid, i stedet for å måtte ta mange daglige doser av en vanlig tablett/kapsel. Depottabletter skal som hovedregel svelges hele, men det finnes unntak. Dersom en depottablett har delestrek, kan den deles, men en delestrek indikerer ikke at tabletten kan knuses.

Enterotablett: Er beskyttet mot å løses opp i magesyre enten ved at det ytre laget er syreresistent, eller ved at tabletten inneholder granulatkorn der hvert korn er syreresistent. Virkestoffet frigjøres først når legemidlet har passert magesekken og kommet til tynntarmen der det er basisk miljø. Enterotabletter (og kapsler) bør tas på tom mage. Hvis de tas etter et måltid, vil det ta lengre tid før de når tarmen og kan løses opp. De er godt egnet dersom virkestoffet ødelegges av det sure miljøet i magesekken eller hvis virkestoffet er skadelig for slimhinnen i magesekken.

Hva kan skje dersom en depottablett knuses?

Dersom en depottablett knuses vil alt virkestoffet bli tilgjengelig for absorbsjon og effekt med en gang, noe som kan gi for høy konsentrasjon av legemiddel i blodet. Dette vil kunne gi økt risiko for bivirkninger og forgiftning. Siden konsentrasjonen av legemidlet i blodet vil synke raskere og under terapeutisk nivå, vil man risikere å være uten stor nok effekt av legemiddelet inntil neste dose tas. Dette vil være uheldig for legemidler hvor man ønsker en stabil konsentrasjon i blodet som for smertestillende og legemidler ved epilepsi.

Hva kan skje dersom en enterotablett knuses?

Dersom en enterotablett knuses kommer virkestoffet i kontakt med surt miljø i magesekken og kan bli ødelagt/brutt ned. Et annet alternativ er at virkestoffet kan skade mageslimhinnen og gi opphav til sår og/eller blødninger.

Hvilke legemiddelformer er best egnet til følgende pasienter; en pasient med mye kvalme og en pasient med svelgeproblemer?

En pasient med mye kvalme: stikkpiller, injeksjoner, plaster, nesespray, dvs legemidler som ikke skal svelges

En pasient med svelgeproblemer: mikstur, smeltetabletter/oppløselige tabletter, og ellers andre legemiddelformer som nevnt over; stikkpiller, injeksjoner, plaster, nesespray

Hvilke måleredskap benyttes for å sikre en korrekt dose av flytende perorale legemidler?

Små volum krever stor nøyaktighet, og da er peroralsprøyte hensiktsmessig å benytte for å trekke opp rett mengde av miksturen. For større volum bruker man vanligvis måleskje eller målebeger. En generell regel er at volum på under 5 ml måles opp med peroralsprøyte.

Hvorfor er peroral administrasjon å foretrekke fremfor rektal for de fleste legemiddelsubstanser?

En ulempe ved rektal administrering av legemidler til systemisk bruk er at absorbsjonen for mange virkestoffer er mindre forutsigbar enn ved peroral administrering.

Hva er fordelen med å bruke et lukket system når legemiddelsubstans skal overføres fra et hetteglass til en infusjonspose?

Ikke nødvendig med avtrekksbenk/vifte ved opptrekk og overføring av AB pga mindre risiko for søl. Helsepersonell blir ikke eksponert for eventuelle skadelige virkestoff.

Hva vil du gjøre dersom du skal bruke en sprøytepumpe, en infusjonspumpe eller et forstøverapparat av et merke du ikke kjenner fra før?

Dersom utstyret er ukjent for meg må jeg spørre en annen sykepleier som kan vise meg. Det finnes mange ulike pumper og det er viktig at jeg som sykepleier setter meg inn i hvordan hver enkelt infusjonspumpe/sprøytepumpe virker.

Hvilke regler gjelder for aseptisk arbeidsteknikk?

Håndhygiene, ren arbeidssone, desinfisering av beholdere og utstyr, hansker der det er påkrevd. Man må alltid desinfisere membraner (hetteglass, innganger til infusjonsposer, flaskepropper) og ampullehalser umiddelbart før uttak eller overføring av sterile legemidler. Bruke sterile kompresser fuktet med klorheksidinsprit 5mg/ml eller godkjente våtservietter til desinfeksjon av i.v.-porter.

Koblingssteder (kanyler/overføringsadaptere/sprøyter/propper) skal ikke berøres. Ved berøring av sterilt utstyr skiftes det til nytt. Engangsutstyr skal ikke gjenbrukes.

Unngå å ha armer/hender over legemidler og utstyr når man jobber.

Hvilke krav stilles det til merking av legemidler ved istandgjøring og utdeling til pasient?

Et istandgjort legemiddel skal på forpakningen eller beholderen være merket med opplysninger om pasientens identitet og legemiddelets navn og virkestoff, samt styrke, dose og andre opplysninger som er viktig for en sikker håndtering.

Det har kommet en ny nasjonal standard for merking av legemidler til injeksjon og infusjon som skal bidra til bedre pasientsikkerhet. Standarden følger krav beskrevet i forskrift for legemiddelhåndtering, og standarden er tatt i bruk ved flere sykehus i Norge. For eksempel har etiketter med opioidet morfin blå farge, mens antagonisten nalokson har blå og hvite striper.

Dosetter må alltid merkes med pasientens navn og fødselsdato. Dosettkort bør ikke benyttes da det er vanskelig å holde disse oppdatert. Den som deler ut fra dosett må ha tilgang til oppdatert informasjon slik som en gjeldende legemiddelliste for å kontrollere innholdet i dosetten.

Legemidler trukket opp i sprøyte som ikke skal injiseres umiddelbart må i tillegg til pasientens identitet, preparatnavn, styrke og dose alltid merkes tydelig med administrasjonsvei. Det skal alltid brukes sprøyter tilpasset peroral administrasjon når legemidlet skal gis på en annen måte enn injeksjon.

Det er ikke nødvendig å merke identifiserbare legemidler (endoser) med pasientens navn dersom legemidlet tas ut av pakning/legemiddellager og deles ut med en gang. Legemiddeldose- og administrasjonsform må kontrolleres mot pasientens gjeldende legemiddelliste. Endoser som legges i pasientens dosett trenger ingen merking utover at dosetten er merket med pasientens navn og fødselsdato, samt at endosen legges i riktig «lomme» for utleveringstidspunkt.

Hvorfor er det spesielt viktig at legemidler til injeksjon merkes med administrasjonsvei?

Enkelte ganger trekkes perorale legemidler opp i sprøyte og det har forekommet feil/misforståelser ved at disse legemidlene har blitt injisert. Legemidler som er trukket opp i sprøyte skal derfor alltid merkes med adminsistrasjonsvei. I tillegg skal man bruke perorale sprøyter til opptrekk av mindre mengder mikstur eller legemidler som skal gis i sonde.

Nevn noen viktige punkter du må kontrollere og observere ved utdeling av legemidler til pasient?

Utdeling er i henhold til Forskriften definert slik: Utdeling av ferdig istandgjort legemiddel til pasient, administrering av legemiddel som pasienten ikke kan administrere selv, overvåkning av legemiddelinntak og observasjon av eventuelle umiddelbare reaksjoner på tilført legemiddel.

Utdeling av legemidler omfatter derfor langt flere oppgaver enn kun fysisk å dele ut legemidlet til pasienten. Oppgaven innebærer også å observere og vurdere effekt av legemiddelbehandlingen.

Før legemidlet deles ut må pasientens helsetilstand vurderes. Jeg må blant annet måle blodsukker før insulin settes.

Videre må jeg vurdere kvaliteten på legemidlet og eventuelt utstyr som skal brukes, for eksempel sprøyte, pumpe eller kanyle. Legemidler som skal gis som injeksjon eller infusjon skal kontrolleres visuelt rett før bruk slik at eventuelle utfellinger i væsken eller sprekker i beholderen oppdages.

Jeg må også observere pasientens inntak av legemidlet. Tar pasienten legemidlet, og tas det på riktig måte? Har pasienten fått tilstrekkelig informasjon og eventuell opplæring i riktig bruk av for eksempel inhalasjonsmedisiner? Noen pasienter kan unnlate å ta legemidlene på grunn av manglende forståelse, kognitiv svekkelse eller manglende motivasjon for legemiddelbehandling. Det er en regel som sier at et legemiddel, for eksempel en tablett, ikke er gitt før den er tatt.

Så må jeg vurdere over virkningen av legemidlet, eventuelt manglende effekt, og gi tilbakemelding om dette til legen som har ordinert det. For vurdering av effekt kan det være nyttig å bruke standardiserte tester for vurdering og dokumentasjon, som for eksempel VAS-skala (visuell analog skala) for smertevurdering. Effekt må også dokumenteres ved bruk av behovsmedisin, som for eksempel sovemedisin eller smertestillende. Rapportering og dokumentasjon av effekt er helt avgjørende for å sikre optimal legemiddelbehandling.

Videre må jeg observere om det skjer noen uønskede reaksjoner hos pasienten på legemidlet som er gitt. Det kan være bivirkninger av legemidlet som for eksempel diare ved antibiotika eller at pasienten blir trøtt og mindre oppmerksom ved bruk av sterke smertestillende.

Det er viktig at jeg har kunnskap om de vanligste interaksjoner. For eksempel at smertestillende preparater som NSAID, for eksempel ibuprofen eller naproksen, ikke bør gis sammen med blodfortynnende legemidler på grunn av blødningsfare.

Hva innebærer begrepet dobbeltkontroll? Gi eksempel på hvordan du som sykepleier skal utføre dobbeltkontroll og hvilke trinn som krever dobbeltkontroll, ved tilberedning og utdeling av morfin i en smertepumpe.

Dobbeltkontroll vil si at en annen egnet person kontrollerer det jeg har gjort. Forskrift om legemiddelhåndtering definerer dobbeltkontroll slik: To personer som hver for seg og ved å signere, manuelt eller elektronisk bekrefter at en oppgave er utført korrekt, og i henhold til eventuelt fastsatt prosedyre.

Dobbeltkontrollen skal utføres selvstendig. Legemiddel, dose, administrasjonsmåte og eventuelt hastighet av infusjon skal kontrolleres mot legens ordinering.

Ved tilberedning og utdeling av morfin i en smertepumpe bør det signeres for følgende:

Eventuelle utregninger er kontrollert
Legemidlet og eventuelt oppløsnings- eller infusjonsvæsken som er tatt fram stemmer med legens skriftlige ordinering
Tilberedning er utført korrekt og etter gitte prosedyrer, for eksempel at det er brukt aseptisk arbeidsteknikk ved tilsetting av legemiddel til infusjonsvæsker
Funksjonen til pumpen er testet og funnet i orden

Hvordan håndterer du dette: en ny pasient på avdelingen står på Tramagetic OD 300mg ved innkomst. På avdelingens medisinrom har dere Tramagetic retard 75, 100 og 150mg.

-Kan du med tilgjengelige legemidler foreta generisk bytte? Nei, disse preparatene er ikke synonyme og kan ikke byttes. Tramagetic OD tas med 24 timers intervall, mens Tramagetic retard tas med 12 timers intervall.

Hvis nei; hva kan gjøres for at pasienten skal få tilsvarende døgndose

Jeg ville spurt lege om å endre ordinasjonen, f.eks legge inn Tramagetic retard 150mg x 2 som gir samme døgndose som Tramagetic OD 300mg.

Hvordan vil du som sykepleier forholde deg til generisk bytte?

Skal jeg bytte mellom legemidler med samme virkestoff, må jeg kontrollere om de er godkjent for generisk bytte. Dette kan gjøres ved bruk av «legemiddelsøk» på legemiddelverket.no eller å slå opp i Felleskatalogen under avsnittet om pakninger, priser og refusjon, som er på slutten av preparatomtalen. ATC-systemet i Felleskatalogen grupperer legemidler etter hvor mye de likner hverandre, og preparater med samme ATC-kode inneholder som oftest identisk virkestoff. Men selv om preparatene inneholder samme virkestoff ifølge ATC, har de ikke nødvendigvis samme virketid. For eksempel kan samme virkestoff finnes som både depottablett og vanlig tablett.

Dersom legemidlet ikke tilhører en byttegruppe, kan jeg ikke gjøre bytte til et annet preparat selv om de inneholder samme virkestoff i samme mengde. Unntaket er hvis min virksomhet har utarbeidet sin egen bytteliste med legemidler som brukes mye. Utføre dobbeltkontroll dersom det er et krav til det eller jeg er usikker på om bytte kan gjøres. Ved tvil kontakte lege eller farmasøyt.

Hva er et generisk (synonym) preparat? Gi noen eksempler

Generisk preparat inneholder samme virkestoff i samme mengde som originalpreparatet og må være likeverdig med tanke på hvor raskt og hvor lenge det virker. Originalpreparater og generiske preparater er synonympreparater. Synonympreparater har vanligvis forskjellig utseende og eventuelt smak.

Eksempler:

Amlodipin 5mg tabl

Synonymer: Norvasc 5mg tabl, Amlodipin 5mg tabl, Istin 5mg tabl

Metoprolol 100mg depottabl

Synonymer: Selo-Zok 100mg depottabl, Bloxazoc 100mg depottabl, Metoprolol 100mg depottabl

Oksykodon 20mg kaps

Synonymer: OxyNorm 20mg kaps, Oxycodone 20mg kaps

Fentanyl 25 mikrog/time depotplaster

Synonymer: Durogesic 25 mikrog/time depotplaster, Fantanyl 25 mikrog/time

Hvilke regler gjelder for dokumentasjon av helsehjelp som utdeling av legemidler?

All helsehjelp som utføres skal dokumenteres. Alt helsepersonell, også sykepleier og annet helsepersonell som deltar i legemiddelhåndtering, har plikt til å dokumentere. Det er også krav om at det skal føres pasientjournal for den enkelte pasient der alle opplysninger om pasienten nedtegnes.

Dokumentasjon er viktig for å vite at en oppgave eller et tiltak er utført, samt hvem som har vært ansvarlig for oppgaven. Det skal dokumenteres hvilket legemiddel som er gitt, dvs preparatnavn, dose og legemiddelform, samt hvem som har gitt legemidlet. Det skal også dokumenteres dersom legemidlet ikke er tatt. Det er et krav om at generisk bytte skal dokumenteres i journal, slik at alle vet hvilket preparat pasienten har fått.

Variasjon i legemiddelrespons

Årsaker til variasjon i legemiddelrespons. Legemidler og eldre

Når flere pasienter tar det samme legemidlet i samme dose, vil noen få god effekt, andre dårlig eller ingen effekt, mens atter andre vil oppleve plagsomme bivirkninger. Det er flere forhold som kan forklare denne forskjellen i effekt og bivirkningsfølsomhet mellom ulike personer. Effekten av legemidler påvirkes av det vi spiser og drikker, og også av om vi røyker eller ikke. Genetiske faktorer kan spille inn. Mest undersøkt når det gjelder genetiske årsaker til variasjon i effekt, er en gruppe enzymer som bryter ned legemidler og som kalles cytokrom P-450-enzymene (forkortes CYP450). Det finnes flere ulike CYP450-enzymer, og de ulike enzymene bryter ned ulike legemidler. Aktiviteten i CYP450-enzymene kan variere mellom ulike individer, og denne variasjonen er genetisk betinget. Noen har redusert aktivitet i enzymene og kan betegnes som «langsomme omsettere». Andre kan ha en høyere enzymaktivitet enn de fleste andre, og kan betegnes «ultraraske omsettere». Den reduserte enzymaktiviteten hos langsomme omsettere medfører at de bruker lengre tid på å bryte ned visse legemidler i kroppen. Dette medfører igjen økt risiko for overdosering og bivirkninger. Motsatt vil den raske enzymaktiviteten hos ultraraske omsettere medføre at visse legemidler brytes raskt ned, noe som medfører dårligere effekt av legemidlene.

Har pasientens dårlig nyre- eller leverfunksjon kan dette medføre økt fare for bivirkninger eller overdosering ved bruk av enkelte legemidler i anbefalte doser. Interaksjoner med andre legemidler, mat eller naturmidler kan gi endret respons. Ved uteblitt effekt eller ved tegn på bivirkning eller overdosering er det dessuten viktig å kartlegge etterlevelsen (compliance). Begrepet etterlevelse sier noe om pasienten tar legemidlet slik som legen har forskrevet. Lav etterlevelse er den vanligste årsaken til at legemidler ikke fungerer slik som det forventes. Enkelte pasienter kan også ha utviklet toleranse, som innebærer gradvis dårligere effekt av et legemiddel ved vedvarende bruk av legemidlet. Toleranse oppstår relativt raskt for benzidiazepiner/z-hypnotika og for sterke smertestillende legemidler, ofte i løpet av få uker.

Mange sykdommer og plager blir vanligere med økende alder. Moderne legemiddelbehandling spiller en fremtredende rolle i forebygging og behandling av sykdommer og plager hos eldre og har en stor del av æren for at eldre lever lengre og med bedre helse enn tidligere. Legemiddelforbruket hos eldre er stort. Til tross for at personer over 65 år utgjør omtrent 15% av befolkningen i Norge, står denne aldersgruppen for mer enn halvparten av det totale legemiddelforbruket. Fysiologiske aldersforandringer, polyfarmasi, økt sykelighet og funksjonstap øker imidlertid risikoen for bivirkninger og interaksjoner. God legemiddelbehandling medfører også til at vi lever lengre med våre sykdommer.

Spørsmål og svar

Tramadol og kodein (i f.eks. Paralgin Forte) er såkalte prodrugs som må omdannes til aktiv metabolitt via enzymet CYP2D6 for å kunne gi smertelindrende effekt. Hvilken type «omsetter» kan en pasient som ikke opplever effekt av tramadol eller kodein tenkes å være (genetisk)?

En pasient som ikke opplever effekt av tramadol eller kodein kan tenkes å være en «langsom omsetter» av enzymet CYP2D6. Tramadol og kodein er prodrugs som må omdannes til aktiv metabolitt via enzymet CYP2D6 for å gi effekt. Ved uteblitt eller langsom omdannelse vil pasienten ikke få effekt av legemidlene.

Gjør rede for hvordan inntak av mat og drikke kan påvirke absorpsjonen av legemidler som tas peroralt.

Inntak av mat vil generelt sett forsinke absorpsjonen av et legemiddel fordi det da vil ta lengre tid før legemidlet transporteres fra ventrikkelen og over i tynntarmen. Dette er viktig å huske på ved behandling med legemidler der det er ønskelig med rask effekt, for eksempel smertestillende legemidler. Siden den totale mengden legemiddel som absorberes fra tarmen, som hovedregel blir den samme uansett inntak av mat eller ikke, spiller matinntak vanligvis ingen rolle ved langtidsbruk av legemidler. Det er imidlertid noen unntak, for eksempel bisfosfonater.

Noen legemidler skal ikke tas sammen med melk siden midlene da ikke vil bil absorbert fra tarmen (gjelder tetrasykliner, bisfosfonater, fluorkinoloner).

Forklar begrepet etterlevelse (compliance) og concordance (samforstand). Nevn noen årsaker (ubevisste og bevisste) til dårlig etterlevelse.

Etterlevelse beskriver i hvilken grad pasienten tar legemidlet i henhold til legens forskrivning eller annet helsepersonells anvisning. Concordance betyr at det er enighet og forståelse mellom pasient og helsepersonell om legemiddelbruken.

Ubevisste årsaker til dårlig etterlevelse er forglemmelse, misforståelse, manglende evne til å administrere eller svelge legemidlet. Bevisste årsaker til dårlig etterlevelse er redsel for avhengighet eller bivirkninger, manglende tro på at legemidlet er nødvendig eller har effekt, opplevelse av at bivirkninger eller legemiddelregime er for upraktisk til at pasienten orker å følge legens forskrivning nøyaktig, legemidlet er for dyrt.

Nevn noen legemidler der dosen må reduseres ved nedsatt nyrefunksjon.

Det er viktigst å redusere dosen av de legemidlene som har liten og middels terapeutisk bredde. For legemidler med stor terapeutisk bredde (som penicillin) er det ikke nødvendig å redusere dosen før nyrefunksjonen er svært kraftig nedsatt.

Eksempler på legemidler der dosen bør reduseres ved nedsatt nyrefunksjon: litium, digoksin, metotreksat, sotalol, aminoglykosider (for eksempel gentamicin).

Beskriv hvilke praktiske ting det er viktig å huske på når det skal tas prøve for å måle serumkonsentrasjonen av et legemiddel.

Prøven skal tas ved likevekt («steady state»), det vil si ved fem ganger halveringstiden til legemidlet.

For at referanseområdet skal være gyldig, må prøven tas på rett tidspunkt i forhold til inntak av siste dose, vanligvis 12-24 timer etterpå. I praksis er det ofte enklest at prøven tas om morgenen eller om formiddagen. Hvis pasienten vanligvis tar legemidlet om morgenen, må morgendosen derfor utsettes til etter at prøven er tatt.

For at laboratoriet skal kunne gi en optimal tolkning av resultatet, er det viktig at rekvisisjonen fylles ut fullstendig.

Hvilke faktorer er med på å komplisere legemiddelbehandling hos eldre? Hvorfor bør eldre få redusert dose spesielt av legemidler som virker i sentralnervesystemet?

Både fysiologiske aldersforandringer og kroniske sykdommer vil kunne påvirke effekten av legemidler, vanligvis med økt risiko for bivirkninger og overdoseringer. I tillegg vil bruk av flere legemidler øke risikoen for interaksjoner og gjøre det vanskeligere å ta legemidlene slik de er forskrevet. En stor forandring som kommer med økt alder er at kroppens evne til å metabolisere og skille ut legemidler reduseres. Både leverens og nyrenes kapasitet reduseres med alderen. Utskillelsen via nyrene reduseres med ca 50% fra 25 år til 85 års alder.

Eldre har nedsatt regulering av kartonus noe som kan medføre ortostatisk hypotensjon og økt fare for fall. Blodtrykksbehandling kan øke faren for ortostatisk hypotensjon, og bør følges godt opp.

Det å bli eldre fører også til mindre muskelmasse og økning i fettmasse. Fettløselige legemidler kan dermed hope seg opp og gi økt fare for bivirkninger. Dette gjelder spesielt for legemidler som virker i sentralnervesystemet, som psykofarmaka og sterke smertestillende. Bruk av psykofarmaka over tid vil også kunne påvirke kognitive effekter hos eldre pasienter.

Nedsatt og endret omsetning av legemidler, med økt fare for bivirkninger, fører derfor til at eldre ofte bør få redusert dose.

Nevn en årsak til at glyceroltrinitrat resoribletter (hurtigvirkende nitrat) kan virke dårlig selv om de legges under tunga slik som de skal.

Pasienten kan være tørr i munnen og tabletten løses ikke så godt opp. Et annet aspekt er at glyceroltrinitrat har begrenset holdbarhet og de virker ikke hvis de er utgått på dato. Hvis de ikke oppbevares i original emballasjen kan effekten være borte selv om ikke holdbarhetsdato er overskredet fordi virkestoffet kan fordampe fra tablettene.

Et vanlig problem med nitrater er utviklingen av toleranse. Ved kontinuerlig bruk av nitrater kan effekten forsvinne, og det er viktig at pasienten har nitratfrie timer i løpet av døgnet for å unngå dette. Dette gjelder hovedsakelig for langtidsvirkende nitrat, men kan være en årsak til at glyceroltrinitrat ikke virker slik det skal.

Hva er årsaken til at eldre kan ha nedsatt nyrefunksjon selv om serumkonsentrasjonen av kreatinin er i normalområdet?

Eldre har redusert muskelmasse.

Nevn noen legemidler der dosen må reduseres kraftig hos eldre

Litium, aminoglykosider, metotreksat, sotalol. Eliminasjon av legemidlene er hovedsakelig avhengig av nyrefunsjonen. Eldre har en dårligere nyrefunksjon og det tar lengre tid før legemidlene elimineres ut av kroppen. For å hindre akkumulering må dosen reduseres til eldre.

Nevn noen legemidler som i størst mulig grad bør unngås hos eldre

Diazepam, førstegenerasjons antihistaminer, førstegenerasjons høydoseantipsykotika, petidin, dextropropoxyfen, trisykliske antidepressiva

Dette er legemidler som påvirker sentralnervesystemet og som i størst mulig grad bør unngås hos eldre pga økt bivirkningsfare.

Nevn noen bivirkninger som eldre er spesielt følsomme for

Munntørrhet, obstipasjon, svimmelhet og falltendens, urinretensjon, akkommodasjonsforstyrrelser (legemidler med antikolinerge bivirkninger), sedasjon, forvirring, ortostatisk hypotensjon, hjertesvikt, nyresvikt, ulcussykdom, mageblødninger

Kunnskapstest

Kunnskapstestene til denne ressursen er K+ innhold, og kun tilgjengelig for helsepersonell og studenter tilhørende helseforetak, kommuner eller utdanningsinstitusjoner som er samarbeidspartnere av Kompetansebroen. Logg deg inn med din jobb- eller student-epostadresse for å få tilgang.

Kunnskapstesten del 1 inneholder 33 spørsmål hvor noen av spørsmålene har flere riktige svaralternativ og noen har kun ett riktig svaralternativ. Det gis 1 poeng per oppgave, og på oppgaver med flere riktige alternativer må man ha alle riktige for å få poeng.

Kravet til godkjent test er at 80 % av oppgavene er besvart korrekt. Du får resultatet av testen umiddelbart etter å ha svart på siste spørsmål. Ved å klikke på «Se svar» kan du gå igjennom hele besvarelsen og få informasjon om hvilke spørsmål som er besvart riktig og hvilke som er besvart feil. Resultatet av testene vises på “Min side”. Her vil du også finne ditt kursbevis.

Klikk her for å ta kunnskapstest til Del 1: Legemiddelhåndtering

Alle fagartikler

Meld deg på nyhetsbrev

Del 1: Legemiddelhåndtering

Lover, regler og risiko

Spørsmål og svar

Oppbevaring og holdbarhet

Spørsmål og svar

Virkninger og bivirkninger

Spørsmål og svar

Administrering

Spørsmål og svar

Variasjon i legemiddelrespons

Spørsmål og svar

Kunnskapstest

Trenger du hjelp?