Introduksjon til migrasjonshelse og likeverdige helsetjenester

Et overordnet mål for helsetjenester i Norge er at vi skal skape pasientens helsetjeneste. I Nasjonal helse- og sykehusplan for 2020-2023 skriver Helse- og omsorgsdepartementet at; «Pasientens stemme skal bli hørt – både i møtet mellom pasient og behandler og i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene. Pasientene skal ha likeverdig tilgang til gode helsetjenester uavhengig av hvor de bor i landet».

Likeverdige helsetjenester er tjenestetilbud som:

• Tar hensyn til at folk er forskjellige, og har forskjellige behov
• Tilrettelegger og tilpasser systemene sine til menneskene de er til for å tjene

Likeverdige helsetjenester betyr at:

• Tjenester skal være av like god kvalitet
• De skal være lett tilgjengelige
• Tjenestene skal gi resultatlikhet

Å gi likt vil ikke alltid resultere i likeverdighet. Dette betyr at vi til enhver tid må legge til rette for den enkelte ut i fra dens særskilte behov.

Når man sammenligner ulike grupper i det norske samfunnet finner man ulikhet i helse som følger sosioøkonomiske forskjeller. For eksempel finner man i Oslo en forskjell i forventet levetid på opp til 8 år mellom ulike bydeler. Lengde på utdanning, inntekt og oppvekstmiljø er noen av faktorene som påvirker dette. Ta en nærmere titt på sosiale helseforskjeller gjennom å se FHI sin video.

Gode folkehelsetiltak vil være med å forebygge for disse ulikhetene. Mange av disse tiltakene ligger utenfor helsetjenesten. Men, vi må også bygge en helsetjeneste som bidrar til å utjevne forskjeller ved at den tar høyde for forskjellene blant pasientene den møter. Vi vet at hvis vi sikrer gode helsetjenester for de sårbare gruppene så øker det kvaliteten for alle. For å lykkes med dette har Regjeringen blant annet økt fokus på befolkningens helsekompetanse og helsepersonells kunnskap om dette. Du finner mer informasjon om helsekompetanse her.

Veldig forenklet så handler migrasjonshelse om å se på hvordan migrasjon og migrasjonsbakgrunn kan påvirke helsen til den enkelte, tilgang til og kvalitet på helsetjeneste. Vi vet at mestring avhenger av hvordan du blir møtt. Hvordan migranter mestrer belastningene og tilpasningen til et nytt land, avhenger av individuelle og sosiale ressurser. I tillegg, viser både nasjonal og internasjonal forskning at hvordan man blir møtt i mottakerlandet kan ha større konsekvenser for helse, livskvalitet og mestring – enn ens bakgrunn og migrasjonsprosess.

Innvandrerbefolkningen i Norge er en sammensatt gruppe med forskjellig bakgrunn, risikofaktorer og innvandringshistorie, noe som påvirker deres helse. Behovene endrer seg dessuten med oppholdstiden. Vi må derfor tenke individuelt og møte den enkelte der de er. Som med majoritetsbefolkningen er det store forskjeller. Alle er ulike og har ulike forutsetninger til å forstå helsesystemet i Norge, informasjon og sykdom. Videre har 1/3 av alle innvandrere bodd i Norge i mindre enn 5 år. Det er viktig å ta høyde for at botid påvirker språkforståelse og forståelse av hvordan det norske helsevesenet fungerer (helsekompetanse).

Ahus sitt opptaksområde består av 25 kommuner samt bydelene Stovner, Alna og Grorud. I hver av de tre bydelene har over 50% av befolkningen innvandrerbakgrunn. I Lørenskog er denne andelen på 29%. Også i Lillestrøm og Rælingen har en stor andel av befolkningen innvandrerbakgrunn. Dette medfører at ca. hver femte pasient på Ahus har innvandrerbakgrunn. Dette viser at fokus på migrasjonshelse er svært viktig både for Ahus og for kommuner og bydeler vi samhandler med.

Mangfoldet i bydelene i Ahus sitt opptaksområde

Mangfoldet i de 25 kommunene i Ahus sitt opptaksområde