Legg til favoritt

Hvordan fungerer Kompetansebroen Østfold så langt? Og hvordan kan vi utvikle den videre?

Kompetansebroen Østfold (KBØ) er inne i sin sjette måneed av utprøvingfasen. Hvordan fungerer den så langt? Hvordan kan vi bygge brukernes erfaringer for å utvikle KBØ videre? I mai gjennomførte vi to workshops med nettverket til KBØ, og i denne artikkelen kan du lese om oppsummering fra workshopene og status per nå.  KBØ organiserte to […]

Kompetansebroen Østfold (KBØ) er inne i sin sjette måneed av utprøvingfasen. Hvordan fungerer den så langt? Hvordan kan vi bygge brukernes erfaringer for å utvikle KBØ videre? I mai gjennomførte vi to workshops med nettverket til KBØ, og i denne artikkelen kan du lese om oppsummering fra workshopene og status per nå. 

KBØ organiserte to workshops med nettverksmedlemmer for å diskutere ovennevnte spørsmål. Beskjeden vi tok med oss fra diskusjonene er:

• at KBØ mulige bidrag til samhandling og kompetanseutvikling er betydelige
• at full uttelling av KBØ muligheter krever langsiktig innsats fra alle nivåer i partnerorganisasjonene
• Og at å begynne i det små, med utvalgte og slagkraftige prosjekter som fenger bredt, er en hensiktsmessig strategi

To workshops og mye god informasjon!

Vi organiserte to workshops: en for å diskutere hvordan vi kan sikre relevant bidrag av stoff fra partnere, og en for å diskutere langsiktig drift og organisasjon. Vi inviterte alle nettverkrepresentantene til å delta i en eller begge workshopene. En god del meldte seg på, men flere falt ut grunnet høyt prioriterte oppgaver i siste liten. Dere som møtte opp bidro med innsiktsfulle erfaringer, refleksjoner og forslag – mange takk!

Hvordan brukes Kompetansebroen Østfold nå?

Vi hørte at KBØ tas i bruk, men at kunnskap om KBØ, og systematikken i bruken, varierer. Enkelte ressurser, f. eks, helsedirektoratets materiale om smittespredning og vaksine, og IPLOS og KlinObs opplæring brukes systematisk. Imidlertid fortalte ingen om KBØ som en del av overordnede kompetanseplaner. En grunn kan være at kurs tatt gjennom KBØ ikke kan logges i personaladministrative systemer. Andre opplæringssystemer kan «skumme fløten» av Kompetansebroens åpne ressurser fordi de er koblet til administrative systemer.

Kompetansebroens “konkurrer” med mange verktøy om både ressurs og blikkfang. Det er en mengde verktøy for kompetansebygging i bruk. De er godt innarbeidet og leverer, men de dekker ulike aspekter, og det er områder der ingen andre plattformer leverer. Kompetansebroen kan foreløpig utfylle det eksisterende bildet, men det er vanskelig på nåværende tidspunkt å si akkurat hvilke plattformer Kompetansebroen kan erstatte. Mulighetene for erstatning kan først vise seg på sikt.

Deltakerne i workshopene sa en hel del om hvordan Kompetansebroen kan finne en plass i det en deltaker i kartleggingsundersøkelsen omtalte som “en “jungel” av plattformer.

Der ingen andre leverer: Samhandling og lokal profil for kompetansebygging!

Vi hørte at Kompetansebroen har visse fordeler framfor andre plattformer: Den er lettere å koble seg inn på, og stoff er godt organisert og lettere å navigere, enn mange andre. Workshop-deltakerne fremhevet videre to områder der KBØ leverer det ingen andre dekker: samhandling og lokal profil.

Samhandling er godt ivaretatt på strategisk nivå, men fragmenterer lett lenger ned. Kompetansebroen Østfold kan fylle et behov på lokalt- og mellomnivå. Flere nevnte PROFF-siden som et eksempel på et meget vellykket lokalt samhandlingsprosjekt. PROFF-prosjektet har som mål å samordne utvikling av praksis i sykepleie- og vernepleierutdanningene mellom Høgskolen, USHT og praksisfelt. Nettsiden er lett å koble seg opp på, og stoffet er organisert på en måte som gjør det lett tilgjengelig. Stoff samlet på ett sted hjelper deltakere i prosjektet å kommunisere. De begynner “å snakke samme språk” og ulike perspektiver på konseptet om trinnopplæring blir avklart.

Et gjennomgående tema i diskusjonen om muligheter for samhandling var arbeidet som finner sted i både kommuner og sykehus for å identifisere avvik i retningslinjer for pasientløp og utarbeide løsninger på problemer avvikene viser til. Gjennomgang av journaler for å identifisere avvik er et annet område der sykehus og kommuner jobber med sammenlignbare områder. Imidlertid er det vanskelig å finne ut hva de ulike kommuner og sykehusavdelinger gjør, og hvordan de løser avviksutfordringer.  Informasjon om dette arbeidet kan deles på samhandlingssiden og slik bedre kommunikasjon, erfaringsutveksling og felles læring mellom SØ og kommuner. Videre kan identifiserte utfordringer i pasientløp kobles til læringsressurser som ligger på Kompetansebroen. Flere påpekte at Kompetansebroen utgjør en nøytral arena for samhandling som ikke fremmer partneres perspektiver og interesser, og at dette er en viktig del av Kompetansebroens bidrag.

Kompetansebroen kan gi en lokal “Østfold-profil” til mer overordnede kompetanse og kunnskapsressurser. Deltakerne i begge workshopene snakket om erfaringer med e-læring, særlig under Covid: e-læring gir muligheter for å tilpasse opplæring til travle arbeidshverdager, det blir færre avbrudd enn ved dagskurs og mindre behov for innleie, men e-læring kan bli til fragmentert og individualisert tilegning av informasjon med mindre læringen på individplan ledes og samordnes på avdelingsnivå.  Kompetansebroen kan bli et samlingssted for fagutviklingspakker med lokale tilsnitt. Kompetansebroen kan etterhvert bli en ressursbank for ledere som vil utvikle kompetanse i avdeling eller enhet.

Forankring av Kompetansebroen Østfold

Full gevinstrealisering av en Østfoldredaksjon krever aktivt samarbeid mellom lokal redaksjon og dere som skal bruke Kompetansebroen. Fordeling av roller mellom lokal redaksjon og representanter i nettverket er ennå ikke avklart. Lokal redaksjon så langt kan fasilitere brobygging og kontaktnettverk, hjelpe til med skriving, og stå for publisering av saker og stoff. Men partnere må delta aktivt i utviklingen av Kompetansebroen og vie en god del omtanke og oppmerksomhet rundt forankring i de ulike tjenester og enheter. Hvem skal ta jobben og ansvaret?

“Vi trenger lokale ildsjeler, med gode kontaktnettverk og rett kompetanse; ansatte som brenner for jobben og har nok tid og ressurs” var beskjeden vi tok med oss. Vi hørte også at jobben kan kreve merkantil, administrativ støtte.

“Ildsjeler” eller “champions” er det mange av, men deres bidrag må forankres og støttes inn i hver enkelt organisasjon. Partnere har ulike forutsetninger for å finne en slik ressurs. Små kommuner har mindre støttefunksjoner, både faglig og administrative, enn store kommuner og Sykehuset Østfold. Kommuner som står i sammenslåing har en rekke kortsiktige oppgaver som tar førsteprioritet, og ansatte i støttefunksjoner er ennå ikke på plass. Store enheter har mange ansatte og lederlinjer, og koordinering av innspill og deltakelse er en utfordring, særlig med hensyn til kvalitetssikring av stoff som sendes inn. Videre bringer representanter i nettverket ulik erfaring inn i Broen: ansatte på operativt nivå ser enkelt utfordringer nært på, mens ledere har oversikt men mangler detaljkunnskap og -forståelse.

Kompetansebroen Østfolds framtid: “ovenfra og ned eller nedenfra og opp?

Et spørsmål som reiser seg er fra hvilken ende Kompetansebroen best kan bygges og forankres? Må ressurs og ansvar avklares og endelig ramme for ledelse og organisasjon til for at Kompetansbroen kan levere? Eller er det mer hensiktsmessig å begynne i det små og bygge forankring “nedenfra og opp”? Deltakerne i workshopene syntes å helle til den siste strategien.

“Vi trenger prosjekter som fenger” hørte vi. Prosjekter som «snakker til» førstelinja, der den skal brukes. Så må “jungeltelegrafen settes i sving” og informasjon om prosjektene spres i formelle og uformelle kommunikasjonskanaler. Slagkraftige tiltak med høy overføringsverdi får profil og tiltrekker seg aktivitet og oppmerksomhet.  Representasjon inn i Kompetansebroen på ulike nivåer, kan finnes underveis, likeledes hensiktsmessige løsninger på støtte fra ledelsen .

Kompetansebroen er ennå i utprøvingfasen og partene avventer endelig beslutning før de forplikter seg; et endelig vedtak vil medføre merarbeid, for eksempel mtp omskriving av prosedyrer for opplæring og videreutdanning. Covid har lagt stort press på alle tjenester og det betyr mindre tid til langsiktige prosjekter. En gradvis oppbygging av Kompetansebroen kan være en hensiktsmessig strategi for fremtidig full gevinstrealisering!

Endelig rapport fra denne utprøvingfasen, med anbefalinger for en mulig videre drift, skal leveres til høsten. Rapportens konklusjoner vil styrkes av deres – brukeres – erfaringer og synspunkter og vi inviterer til kommentarer og innspill på samhandling sidene!

Og til slutt: en stor takk til workshop-deltakere for deres gode refleksjoner og innspill!

Alle fagartikler