Legg til favoritt

Hverdagsmestring- en intro

Hvordan finne balansen mellom å gi nødvendig hjelp og legge til rette for mestring.

Hverdagsmestring er et helsefremmende og forebyggende tankesett som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen, uansett funksjonsnivå (Helseetaten, 2019).  Mål om hverdagsmestring er derfor aktuell for hele helse- og omsorgstjenesten.

Mestring

Mestringsbegrepet er sammensatt, og en definisjon som kan passe for helse- og omsorgstjenestene er Vifladt og Hopens (2004) definisjon:

“Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer, og følelse av å ha kontroll over eget liv. Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye virkeligheten, og setter deg i stand til å se forskjellen på det du må leve med, og det du selv kan være med å endre på».

Hverdagsmestring knyttes gjerne til gjøremål og hverdagslivet, og er dermed også handlingsorientert (Ness, 2016). Pasienter/brukere som har behov for tjenester, har gjerne opplevd funksjonsfall, sykdom eller akutt skade som gir utfordringer i hverdagslivet. Dette kan innebære en endring i utførelse av daglige gjøremål eller hverdagsaktiviteter og hvordan personen ser på seg selv og egne muligheter.

Det er viktig å kartlegge hvordan personer selv kan gjenvinne kontroll og opplevelse av å mestre sin hverdag. Hverdagsmestring handler om å ta pasientens/brukerens ønsker og valg på alvor og å legge til rette for at den enkelte kan bestemme over sitt eget liv. Et sentralt poeng er at personen selv definerer hva som er betydningsfullt og viktig for seg.

Hva er viktig for deg

Når mestring er målet er det et spørsmål som er viktig å stille:

«Hva er viktig for deg?»

Det handler om å møte pasienter/brukere med respekt og en lyttende holdning. I dette arbeidet er det essensielt å kartlegge hva personen  opplever som viktige aktiviteter i sitt liv og hvordan tjenesten kan tilrettelegges for å understøtte den enkeltes mål og ønsker.  For å få til dette kan det være lurt å spisse spørsmålet til for eksempel «Hva er viktige aktiviteter for deg akkurat nå?» eller «Hva er viktig for deg nå når du skal hjem fra sykehus?».
Ved å stille disse spørsmålene vil man kunne skape en større forutsigbarhet for pasienten/brukere og gjøre det enklere for vedkommende å sette seg konkrete mål.

Når man bruker denne arbeidsmetoden og jobber med å finne ut hva som er viktig for enkeltmennesket, kan man utløse ressurser og motivasjon som vil kunne gjøre det enklere for pasienten/brukeren å nå målet som blir satt. Motivasjon er en svært viktig faktor for å kunne få til endring i hverdagslivet.

Hverdagslivet

Å fremme selvstendighet og mestring er også viktig for å motvirke negativ avhengighet til tjenestene (Helsedirektoratet, 2018). Hverdagslivet representerer de dagligdagse, ordinære og gjentakende hverdagsaktivitetene (Tuntland og Ness, 2014). Fordi hverdagsaktiviteter utføres hyppig og regelmessig, har de stor betydning for å bevare helsen og opprettholde funksjonsnivået.

Hverdagslivet utspilles både i hjemmet og i nærmiljøet, og kan inkludere skole, arbeid og fritidsarenaer. Vi som helsepersonell bør tilrettelegge for aktivitet og støtte pasient/bruker til å ta i bruk sine ressurser for å underbygge selvstendighet og mestringen av egen hverdag.

 

Referanser:

Folkehelseinstituttet (2014). Intervjuguide for pasientspesifikk funksjonsskala (PSFS).

Helsedirektoratet (2018). Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov.

Helseetaten (2019). Nettkurs i velferdsteknologi og hverdagsmestring, KS Læring.

Ness, Nils Erik (2016). Hverdagsmestring. Ergoterapeuten Nr. 1–2016.

Tuntland, H. & Ness, N.E. (2014.) Hverdagsrehabilitering. Gyldendal Akademiske.

Vifladt, E.H. & Hopen, L. (2004). Helsepedagogikk; samhandling om læring og mestring. Utgitt av Nasjonalt Kompetansesenter for læring i mestring ved kronisk sykdom, Oslo.

Alle fagartikler