Legg til favoritt

Eldre og legemidler

Her kan du lære mer om eldre og legemidler.

Ved økende alder endres kroppssammensetningen og organenes funksjon. Organene i kroppen er utstyrt med ulik reservekapasitet og evne til å tilpasse seg både aldring og sykdom.

Flere av kroppens organsystemer er involvert i både opptak, distribusjon, effekt, nedbryting og utskillelse av legemidler. Aldersforandringer oppstår med bakgrunn i genetiske forutsetninger og miljøet vi lever i og utsettes for gjennom livet. I grove trekk skjer det celleskader som ikke blir reparert og som derfor fører til celledød. Det medfører i sin tur en skrumpning av organer med redusert organfunksjon som konsekvens.

Nyrefunksjonen som er viktig for utskillelsen av mange legemidler er tilnærmet halvert hos en 80-åring sammenlignet med en 20-åring, hos ellers friske individer. Vurdering av biologisk alder er det beste målet for hvor redusert organreservene til en pasient er. Dette gjøres i geriatriske seksjoner og kalles for bred geriatrisk vurdering. Vurderingen ender opp med en klassifisering av pasientene i henhold til om de er spreke eller skrøpelige. Skrøpelige pasienter vil ha en høyere biologisk alder enn de spreke (1).

Farmakokinetikk – læren om legemidlenes omsetning i kroppen

Farmakokinetikk beskriver hvordan et legemiddel blir absorbert, fordelt i kroppen, fordeling i vann vs. fett, metabolisme og utskillelse. Ved økende alder blir kroppsvekten redusert, fettinnholdet øker og vanninnholdet i kroppen reduseres. Disse endringene påvirker distribusjonsvolumet. Ved økt distribusjonsvolum, vil halveringstiden til fettløslige medikamenter øke og dermed øke risikoen for opphopning. Dette gjelder mye brukte medikamenter som diazepam (Valium, Vival og Stesolid).

Den frie fraksjonen av albumin reduseres – noe som påvirker den frie fraksjonen av legemidler som er sterkt bundet til albumin. Eksempler på medikamenter som påvirkes av dette er (Fenytoin og Marevan). Både lever og nyre er viktige organer ved nedbrytning og utskillelse av medikamenter. Omsetningshastigheten i leveren reduseres og glomerulusfiltrasjonen i nyrene blir redusert. For nyrene er reduksjonen uttalt – og det er mange medikamenter som skilles ut gjennom nyrene som påvirkes av både akutt og kronisk nyresvikt (1).

Farmakodynamikk – legemidlenes effekt på kroppen

Ved økende alder reduseres tettheten av reseptorer. Medikamenter som virker ved å forsterke effekten (agonist) kan derfor bli svekket, mens medikamenter som virker mot reseptorene (antagonister) kan få sterkere effekt. At kroppens homeostatiske mekanismer blir svekket med alderen gir økt risiko for bivirkninger. I nyrene vil både den glomerulære og den tubulære funksjonen avta. Det gir svekket evne til å opprettholde normal filtrasjon og normal væske- og elektrolyttbalanse. Eldre vil derfor raskere få bivirkninger av ACE-hemmere og AII-antagonister og diuretika (1).

Konsekvenser av legemiddelbehandling hos eldre

Polyfarmasi

Behandling med flere medikamenter samtidig. Det er ikke definert en fast grense for når polyfarmasi blir skadelig, men enkelte studier tilsier at grensen går et sted mellom 5-9 daglige medikamenter (2). Ved økende alder, øker andelen som behandles for flere sykdommer samtidig (3) og andelen med polyfarmasi øker. Polyfarmasi øker risikoen for bivirkninger, bruk av sykehusdøgn og dødelighet (2).

Interaksjoner

Reaksjoner mellom medikamenter som blir brukt av en person til samme tid. Vi deler interaksjonene inn i to grupper. Farmakodynamiske interaksjoner vil si at flere legemidler yter samme effekt på et organ eller en funksjon i kroppen. Disse effektene er gjerne forutsigbare og skyldes som regel en forventet effekt av medikamentet. Det kan være tilfelle hos pasienter som bruker mange forskjellige blodtrykkssenkende medikamenter. Farmakokinetiske interaksjoner får vi informasjon om når vi legger inn medikamentlisten i en interaksjonsdatabase. Ved slike oppslag får vi informasjon om hvilke medikamenter som metaboliseres på samme enzymsystem i leveren og derfor vil gi induksjon eller hemming av systemet.

Bivirkninger

I hjernen har vi nevrotransmittere som er ansvarlige for signaloverføringen. Acetylkolin og dopamin er to av transmitterne som ofte kan påvirkes av medikamenter. Det er mange medikamenter som påvirker acetylkolin og har såkalte antikolinerge bivirkninger. Det er bivirkninger vi kjenner som munntørrhet, obstipasjon og påvirket kognitiv funksjon. Det er nylig gjennomført en studie som viser økt risiko for demens hos personer som bruker antikolinerge medikamenter fra 55 års alder (4).

Alvorlige bivirkninger er hyppig hos eldre. En norsk studie har vist at en stor andel av de eldre skrøpelige pasientene som behandles for akutt sykdom, har symptomer forenlig med alvorlige bivirkninger. Hos halvparten av disse pasientene var det årsaken til innleggelsen på sykehuset (5).

Nylig har en norsk studie sett på effekten av at pasientens fastlege og en geriater gjør en felles legemiddelgjennomgang (6). Studien viste at livskvaliteten til pasienten bedret seg mer i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen. De fant også at det ble gjort flere endringer på legemiddellistene med seponeringer, dose-endringer og oppstart av nye medikamenter i intervensjonsgruppen.

 

Kilder:

1. Wyller TB. Geriatri : en medisinsk lærebok. 2. utg. ed. Oslo: Gyldendal akademisk; 2015.
2. McGrath K, Hajjar ER, Kumar C, Hwang C, Salzman B. Deprescribing: A simple method for reducing polypharmacy. J Fam Pract. 2017;66(7):436-45.
3. Barnett K, Mercer SW, Norbury M, Watt G, Wyke S, Guthrie B. Epidemiology of multimorbidity and implications for health care, research, and medical education: a cross-sectional study. Lancet (London, England). 2012;380(9836):37-43.
4. Coupland CAC, Hill T, Dening T, Morriss R, Moore M, Hippisley-Cox J. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA internal medicine. 2019.
5. Wang-Hansen MS, Wyller TB, Hvidsten LT, Kersten H. Can screening tools for potentially inappropriate prescriptions in older adults prevent serious adverse drug events? European journal of clinical pharmacology. 2019;75(5):627-37.
6. Romskaug R, Skovlund E, Straand J, Molden E, Kersten H, Pitkala KH, et al. Effect of Clinical Geriatric Assessments and Collaborative Medication Reviews by Geriatrician and Family Physician for Improving Health-Related Quality of Life in Home-Dwelling Older Patients Receiving Polypharmacy: A Cluster Randomized Clinical Trial. JAMA internal medicine. 2019.

Alle fagartikler