Verdensdagen for psykisk helse markeres 10. oktober for å fremme bevissthet om psykisk helse over hele verden.
Målet med den nasjonale kampanjen er å øke befolkningens kunnskap, forståelse og åpenhet om hva som styrker og svekker den psykisk helsen, og mobilisere til engasjement og tiltak for å styrke den psykiske folkehelsa
For å ta vare på seg selv som helsearbeider må man holde foten på bremsen, og behandle jobben som en jobb. Det handler om å sette grenser og av og til rett og slett gi litt mer faen, sier Terje Lund-Sandal. Han mener at for å klare å stå i yrket over tid, kan det være lurt å holde litt avstand og å ikke gjøre seg selv for viktig.
Pasientsikkerhetskonferansen 2022 nærmer seg. Bli med på Norges største og viktigste møteplass 24. og 25. november for alle som er opptatt av pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Pasientsikkerhetskonferansen har som mål å inspirere til arbeid med pasientsikkerhet, reduksjon av pasientskader og forbedring i helse- og omsorgstjenesten. Konferansen skal også gi konkrete råd, tips og verktøy til å […]
Marte Mellingsæter var i oppveksten mer glad i bøker enn i mennesker, men opplevde en tillitt og kontakt med pasientene som hadde stor innvirkning på henne. Hun er spesialist på den eldre pasienten, og hun synes at vi altfor ofte snakker alder ned.
Sylvi Vullum ledet Intensivavdelingen under pandemien og fikk prisen som årets sykepleierleder i NSF Viken for måten hun gjorde dette på. Hennes evne til å gå foran og til å motivere og å se de ansatte, ble trukket frem i begrunnelsen for at hun fikk den gjeve prisen. Selv er Sylvi opptatt av at ingen leder alene. Ledelse er et teamarbeid og teamet på intensiv gjorde en heidundrende innsats i denne perioden, sier hun.
På Ahus er han kjent som Elvis med det fargerike skjegget. Lederen hans Håvard har ikke skjegg i det hele tatt, men sammen med resten av portørtjenesten spiller de en like vesentlig rolle for sykehusets drift; de er involvert i pasientforløpene fra fødsel til død, og er helt uunværlige!
Veronica var kreftsykepleieren som ble kreftsyk, og som forventet av seg selv at hun skulle takle dette bedre enn de fleste. I stedet kjente hun på skam over at det tok tid før hun skjønte at hun hadde symptomer som kunne være kreft, og over at hun ble så dårlig av cellegiften. “Jeg burde jo være rustet til å tåle dette jeg som kan så mye om både kreftsykdom og cellegift!”