Legg til favoritt

Vurdering av skrøpelighet i akuttsenteret ved Sykehuset i Vestfold 

Med forprosjektet «Pasienter med behov for mer integrerte helsetjenester - Multisyke i Vestfold» - satte Sykehuset i Vestfold fokus på de skrøpelige pasientene. Våren 2020 rammet Covid pandemien Norge og prosjektet stoppet opp, men frøet om skrøpelighet var sådd og både lokalt og nasjonalt ble vurdering av skrøpelighet tatt inn som en del av verktøyene til prioritering av behandling og tiltak.

Med forprosjektet «Pasienter med behov for mer integrerte helsetjenester – Multisyke i Vestfold» – satte Sykehuset i Vestfold fokus på de skrøpelige pasientene. Våren 2020 rammet Covid pandemien Norge og prosjektet stoppet opp, men frøet om skrøpelighet var sådd og både lokalt og nasjonalt ble vurdering av skrøpelighet tatt inn som en del av verktøyene til prioritering av behandling og tiltak.

Systematisering av skrøpelighet og funksjon i akuttsenteret

Verktøyet som blir brukt både nasjonalt og internasjonalt er Clinical Frailty Scale (CFS) (1). CFS er en skala fra 1-9 hvor pasienter som skårer 1 er svært spreke, mens de som skårer 9 er terminalt syke. Skåringen baseres på aktivitetsnivå, slitenhet, svikt i p- og i-ADL funksjoner og kognitiv svikt. Spesialist i geriatri og prosjektleder Marte Wang- Hansen sammen med rådgiver og stipendiat Elin Saga ved SiV startet jobben med å systematisere en vurdering av funksjon og skrøpelighet ved mottak av pasientene i akuttsenteret.

Vi har forsøkt forskjellige varianter av «innkomstmaler» og funnet at en endring med inkludering av CFS fungere i praksis og øker etterlevelsen av andelen pasienter som blir vurdert med CFS. Fordi verken sykehuset eller kommunene har god oversikt over sine «skrøpelige» pasienter gjennomførte vi en kartlegging av pasientene > 70 år som kom til sykehuset via akuttsenteret i uke 27., sier Elin Saga og Marte Wang-Hansen

Ved kartleggingen av 130 pasienter fant Saga og Wang Hansen at ca 50 % av pasientene hadde CFS ≥ 5 som er grensen for skrøpelighet.

Figur 1: Fordelingen av CFS hos 130 pasienter > 70 år i akuttsenteret i uke 27.

Den største andelen av pasientene kom fra eget hjem til sykehuset 89 %. En stor andel hadde falt i løpet av siste uke 35 % (N=100) og flere hadde symptomer på kognitiv svikt eller akutt forvirring 35 % (N=84). Dette er kjente problemstillinger for skrøpelige pasienter og sees som deler av symptombildet akutt funksjonssvikt. For å forebygge permanent tap av funksjon, har pasienter som utvikler akutt funksjonssvikt andre behov for ivaretakelse og behandling en robuste pasienter. En geriatrisk tilnærming med fokus på mobilisering og rehabilitering fra pasientene kommer til sykehuset er derfor viktig.

Økt fokus på skrøpelighet

Gledelig nok har et økende fokus på skrøpelighet vekket interesse for temaet også ved andre avdelinger på sykehuset, sier Wang Hansen.

Både sykepleiere ved kirurgisk prepol og en lege ansatt ved onkologisk seksjon ved sykehuset i Vestfold har ønsket mer informasjon og opplæring. Ved Ullevål sykehus er det utviklet et eget screening skjema for vurdering av skrøpelighet pre-operativt før TAVI, Hjerteklaffoperasjon via kateter. Vi ser generelt et stort behov for kunnskap og kompetanseheving i så vel identifikasjon av pasienter, som til effektive tiltak som vil hjelpe pasientene gjennom helsetjenesten. Målet med en kartlegging av skrøpelighet er å få tilpasset tiltakene og bli bevisst den økede risikoen som er knyttet til ulike undersøkelser og behandlingstiltak. En supplering med skrøpelighetsvurdering har vist å påvirke behandlingsvalg hos onkologiske pasienter.

Jobben med å øke bevisstheten rundt de skrøpelige pasientene har så vidt startet og vi ser frem til å jobbe videre med problemstillingen i tiden som kommer, sier Wang Hansen.

Samhandlingsprosjektet i Vestfold om skrøpelige multisyke pasienter er i startgropen i Vestfold. I prosjektet er kunnskapsoverføring og kompetanseheving to viktige områder det skal fokuseres på og lage gode tiltak for.

Flere aktueltsaker