Ahus

Veiledere og studenter: forbered dere til praksis!

Kompetansebroen Ahus

Om noen uker starter både 2 års og 3 års spl studenter i praksis , både på sykehus og i kommunene. Hvilke forventninger har studentene og hvordan forbereder veilederne seg på å ta dem imot?

Foto: Shutterstock

Om få uker starter 2.- og 3. års sykepleiestudenter i praksis, både på sykehus og i kommune. Hvilke forventninger har studentene og hvordan forbereder veilederne seg på å ta dem imot? Kompetansebroen har flere ressurser som kan brukes av veiledere og studenter både før og underveis i praksisperioden.

I uke 35 vil ca 150 sykepleiestudenter starte sin praksis på Akershus Universitetssykehus (Ahus). Studentene skal ut på alle sengeposter på medisinsk og kirurgisk divisjon i tillegg til divisjon psykisk helsevern, både på Nordbyhagen og ute i distriktet i avdelinger som tilhører Ahus.

Må være lov til å prøve og feile

Karoline Næsgård Helstrøm er andre års sykepleierstudent på OsloMet og skal ha praksis på Ortopedisk avdeling. Hun har forventninger om å lære masse nytt og spesielt innenfor læringsmålene fra universitetet. Hun håper også å få utført forskjellige prosedyrer som de har øvd litt på på ferdighetssenteret, slik at hun kan bli trygg på disse.

Karoline Næsgård Helstrøm, sykepleierstudent OsloMet. Foto: Privat

Jeg gleder meg veldig til praksis, og gleder meg til å lære masse nytt, forteller Karoline. Jeg håper å blitt møtt første dagen med et smil, og at jeg kan bli godt kjent med veileder, eventuelt andre studenter og med sykehuset og avdelingen. Det blir spennende å få satt ut all teorien i praksis. Jeg håper også at veilederne husker på at vi bare er studenter og at vi dermed ikke kan alt. Det er fint om det kan være lov å lese seg litt opp om det er noe man ikke husker. Det kan bli litt prøving og feiling før man får til ting, og jeg håper at det er rom for å spørre om det man lurer på, uansett hva det skulle dreie seg om! Jeg gleder meg til en spennende og lærerik praksis!

Karoline håper at veilederne er flinke til å gi konstruktiv kritikk om det er noe hun eventuelt gjør feil, slik at hun lærer ting riktig med en gang.

Ingrid Ruud Knutsen, studieleder på Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid på OsloMet, er opptatt av at studentene skal få tilbakemelding som ros, men også konstruktiv kritikk knyttet til læresituasjoner i praksis. Målet med utdanningen er at studentene utvikler seg til å bli reflekterende og kunnskapsrike yrkesutøvere og da er det viktig at de øver seg på åpenhet og diskusjon i konkrete situasjoner i praksisstudiene.

I praksisstudiene kobles den teoretiske kunnskapen til praktisk utførelse av oppgaver, og veilederen har en viktig rolle i dynamikken mellom disse kunnskapsformene, sier Ingrid. Veiledning og refleksjon er viktige midler for å utvikle seg til å bli en kompetent sykepleier, og i en slik prosess er spørsmål og kritisk tilbakemelding sentralt. Formen i veiledningen er viktig for læringsprosessen. Sykepleieren som veileder må skape trygge rammer for refleksjon og læring.

Ingrid påpeker også hvor viktig det er at veilederne i praksis ønsker å veilede og virkelig vil ha ansvaret som veiledere for studenter fordi de liker det og er opptatt av studentenes læring.

Det er viktig at studenter lærer i tett dialog med veileder og at veileder setter læringen i fokus og er med dem i prosessen. Det er også viktig at veilederne lar studentene komme foran og være aktive i planleggingen av det de skal lære. Veilederen i praksis kan for eksempel planlegge læringssituasjonene sammen med studenten. Etterpå kan de diskutere hvordan det gikk, hva som kunne vært gjort annerledes og hva som gikk bra, og de kan snakke om hva studenten kan lese mer om for å øke sin forståelse av pasientens situasjon, forteller Ingrid.

Forberedelser på Ortopedisk klinikk Ahus

Heidi Amundsen er Fagutviklingssykepleier ved Ortopedisk klinikk. Her er sykepleierne godt vant til å være veiledere for sykepleiestudenter.

Vi planlegger praksisperioden slik at alle studenter får en primærkontaktsykepleier. Vi ønsker at studenter i Ortopedisk klinikk skal trives og føle seg inkludert i arbeidsmiljøet, derfor er det viktig for oss å ha en god dialog både med studenter og praksissted.Vi ønsker at studentene skal være engasjerte, vise initiativ og ta ansvar for læring. Ortopediske pasienter er pasienter med mange ulike problemstillinger hvor muligheten for læring er stor, sier Heidi.

Å ha studenter er et felles ansvar

I kommunen forbereder de seg også på å ta imot sykepleiestudenter. Studentene starter i praksis i kommunehelsetjenesten i uke 43. I Aurskog-Høland kommune på Aurskog sykehjem er det fagutviklingssykepleier og kontaktsykepleier som sammen setter seg inn i arbeidskrav, mål og andre relevante dokumenter fra universitetet. Det settes også av tid til veiledning ukentlig med kontaktsykepleier. Åshild Ringsbu, Fagutviklingssykepleier på avdeling Østkroken, er veldig glad for å få studenter. Hun mener gevinsten ved å ha studenter er stor både for den enkelte veileder, men også for hver enkelt arbeidsplass.

Aina Lilleberg, Trine Andersen og Åshild Ringsbu, Fagutviklingssykepleiere, Aurskog Sykehjem. Foto: Privat

Det er både givende og lærerikt å være veileder for studenter. Man utfordres på eget arbeid og egen praksis, og tvinges til å tenke gjennom hvorfor man gjør som man gjør, sier Åshild. Jeg mener at det også er en gevinst for kommunen på hver enkelt arbeidsplass. Det er ikke bare veileder som har ansvar for studenten, det er et kollektivt ansvar. En samlet personalgruppe må holde seg faglig oppdatert og dessuten skaper faglig nysgjerrighet og spørsmål fra studenter, refleksjon og viktig dialog blant kollegaer.

Etter at samhandlingsreformen kom i 2012, har kommunehelsetjenesten fått ansvar for flere pasienter med mer komplekse sykdomstilstander som har behov for mer spesialisert behandling. Det medfører at det er flere sykepleieprosedyrer som utføres på sykehjemmene nå enn tidligere og det settes høye krav til god faglig vurdering og klinisk blikk.

Fagutvikling er viktig for å bevare og øke kompetansen i jobben vår. Jeg opplever det som spesielt viktig ute i kommunehelsetjenesten, fordi vi ikke har det tette fagmiljøet og tverrfaglige ressurser som på et sykehus. Pasientene våre har krav på og fortjener en trygg og god tjeneste, og da må det legges tilrette for kompetanseutvikling og å holde seg faglig oppdatert for hver enkelt, sier Åshild.