18. mars i år ble det arrangert nasjonal og tverrfaglig temakonferanse om skrøpelighet. Målgruppen var alle i kommune- og spesialisthelsetjenesten som gir behandling og som leverer tjenester til skrøpelige eldre personer. Den nasjonale temakonferansen var et faglig samarbeid mellom Aldring og helse og Senter for fagutvikling og forskning/Utviklingssenter for Sykehjem og hjemmetjenester i Oslo (SFF/USHT). […]
18. mars i år ble det arrangert nasjonal og tverrfaglig temakonferanse om skrøpelighet. Målgruppen var alle i kommune- og spesialisthelsetjenesten som gir behandling og som leverer tjenester til skrøpelige eldre personer. Den nasjonale temakonferansen var et faglig samarbeid mellom Aldring og helse og Senter for fagutvikling og forskning/Utviklingssenter for Sykehjem og hjemmetjenester i Oslo (SFF/USHT).
Hvordan kan helse- og omsorgstjenesten ivareta behovene for rehabilitering og behandling hos skrøpelige eldre på en god måte? Også psykiske belastninger ved skrøpelighet må med i betraktningen, forteller eldrespyskolog Jørgen Wagle.
Psykiske belastninger ved skrøpelighet
Skrøpelighet blant eldre handler ikke bare om somatiske lidelser, men også psykisk helse er viktig. Eldrepsykolog Jørgen Wagle forteller om psykiske belastninger ved skrøpelighet og hvordan for eksempel depresjon påvirker skrøpelige eldre. Wagle er forsker i Aldring og helse.
Svarer på spørsmål fra deltakerne
Møteleder Ellen Melbye Langballe presenterte spørsmål fra deltakere om skrøpelighet og legemiddelbruk til Torgeir Bruun Wyller. Foto: Lars Bull, Aldring og helse.
Nye og interessante funn
Siri Rostoft presenterte interessante funn om skrøpelighet blant hjemmeboende eldre.
Foredragsholder Siri Rostoft har vært med på å dokumentere at hjemmeboende skrøpelige eldre har en betydelig risiko for å rammes av alvorlige hendelser, og bør følges opp spesielt. Sammen med de andre forskerne fant hun at en høy grad av skrøpelighet har sammenheng med akutt sykehusinnleggelse og død ved bruk av en skrøpelighetsindeks i geriatriske vurderinger. Rostoft er geriater og professor, Oslo universitetssykehus.
Det vil bli flere som opplever å bli eldre og gamle i årene fremover, og dermed stiger også antallet skrøpelige eldre, som er mer sårbare for sykdom og skader.
Den offentlige målsetningen om at også sårbare og skrøpelige eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig, fører til utfordringer i «omsorgssystemet».
Covid-19-pandemien har rammet skrøpelige eldre ekstra hardt med høy risiko for alvorlig sykdomsforløp og død – og har for mange ført til en hverdag med begrenset sosial kontakt.
På konferansen søkte vi svar på disse spørsmålene: Hva er kunnskapsstatus, utfordringer og erfaringer fra praksis? Hvordan kan helse- og omsorgstjenestene ivareta behovene for rehabilitering og behandling hos skrøpelige eldre på en god måte? Kan man påvirke og utsette skrøpelighet?
Konferansen inviterte også til debatt om god og dårlig praksis i omsorgen for skrøpelige hjemmeboende eldre.
Konferansen var tverrfaglig og nasjonal. Målgruppen var alle i kommune- og spesialisthelsetjenesten som gir behandling og som leverer tjenester til skrøpelige eldre personer. Konferansen var relevant også for interesseorganisasjoner.
Den nasjonale temakonferansen var et faglig samarbeid mellom Aldring og helse og Senter for fagutvikling og forskning/Utviklingssenter for Sykehjem og hjemmetjenester i Oslo (SFF/USHT).
