Legg til favoritt

Sammen om Leve hele livet

Leve hele livet er lagt opp til at hele samfunnet, sammen med de eldre selv skal finne gode løsninger for gode leveår. Hvordan kan man bidra til livskvalitet også i pandemitid og når livet går mot slutten? Ikke minst er etisk bevissthet viktig.

Nylig gjennomførte USHT Innlandet Nettverkskonferanse om de fire satsningsområdene Leve hele livet, Demensomsorg 2020, Kvalitet i tjenesten til personer med utviklingshemming og Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Konferansen ble åpnet av Jacqueline Sæby, seniorrådgiver ved Helsedirektoratet  

Vi må stå sammen om å møte utfordringsbildet i kommunale helse- og omsorgstjenester, understreket Sæby. Utviklingssentrene er pådrivere i dette arbeidet og er en ressurs for kommunene. I Leve hele livet inngår USHT i det regionale støtteapparatet sammen med Fylkesmann og KS. USHT har nylig lansert temaside med idebank, der kommuner kan dele kreative tiltak og løsninger med hverandre.

Ledere ved USHT Innlandet, Målfrid Schiager og Irene Mari Røen understreket at Leve hele livet innbefatter ikke bare Helse og omsorg, men at hele samfunnet må bidra i å finne løsninger sammen. I dette er brukerne framholdte ressurser. De har førstehåndskompetanse om utfordringer og om muligheter, understreket Sæby. Vi må snu bildet av eldrebølgen, tsunamien av eldre som en belastning for samfunnet. Eldre er en ressurs, og vi må ruste dem for å stå sammen med oss i møte med framtiden påpekte hun.

Livskvalitet i en hverdag med pandemi
Smittevernhensyn i Koronapandemien har medført innskrenkninger av besøk og aktiviteter for mange eldre. Kriseledelsen hos Fylkesmannen i Innlandet så dette som en alvorlig konsekvens for eldres helse, og opprettet derfor et Inspirasjonskorps.

Inspirasjonskorpset består av fem dedikerte personer som reiser rundt til kommunene med opplevelser og tips til inspirasjon innen fysisk aktivitet, matglede, relasjoner og kultur. Hensikten er å inspirere og spre glede til eldre over 65 år som har fått endret hverdag som følge av Covid 19. I tillegg bidrar de med kompetanse og inspirasjon til ansatte i helse og omsorgstjenesten og andre som jobber med målgruppa.

Charlotte Mohn Gaustad og Torbjørn Løkken representerte Inspirasjonskorpset på Nettverkskonferansen, og la i denne anledning vekt på to av innsatsområdene. Det handler om å være kreativ og finne muligheter for gode opplevelser både når alderdom og smittevernhensyn setter begrensninger påpekte de to.

Begrepet Fem om dagen kan med fordel overføres til fem fysiske øvelser om dagen. Eldre bør ha minst en times fysisk aktivitet per dag. Det er et viktig poeng å spørre hva den eldre liker eller har lyst til å gjøre. Dernest være kreativ på hvordan aktiviteter kan gjennomføres. Det skal ikke så mye til, uttalte Løkken, som demonstrerte enkle øvelser som kan gjøres både liggende, sittende og stående. God, gammeldags stoltrim fungerer bra. Fysisk aktivitet får fart på blodomløpet og stimulerer sanser og minner. Fysisk aktivitet ute i frisk luft er særlig gunstig. Det er viktig for både fysisk og psykisk helse, understreket Løkken.

Fysisk aktivitet bidrar til sunnere måltider, hevdet Mohn Gaustad. En skal kunne kose seg, men samtidig må man ha næringsrik mat for god helse. Matglede i et fellesskap med mat som både ser, smaker og lukter godt er viktig for trivsel, matlyst og næringsinntak. Selv om vi er i pandemitid, kan vi alltids spørre om alle må spise isolert fra hverandre og om vi må bruke papp og plast. Kan man ha en middagsvenn eller kaffevenn? Eldre trenger sosiale relasjoner, og det gjelder å finne løsninger hvor en kan ivareta dette og samtidig føle seg trygg, sa Mohn Gaustad.

Etikksatsning i Innlandet
Etiske vurderinger er nødvendige når vi skal finne gode løsninger for framtidens omsorgsutfordringer. De er viktige for å gi forsvarlige tjenester i en kommunehelsetjeneste med omfattende og komplekse oppgaver, samtidig som vi må forholde oss til stramme budsjettrammer. Dette ble understreket av Åsa Serholt Jensen, USHT Innlandet (Hedmark). 

Samarbeid om etisk kompetanseheving er en nasjonal satsing, som driftes av KS. Satsingen skal bistå kommunene lokalt og regionalt slik at ansatte og ledere får økt kompetanse i å identifisere, reflektere over og håndtere etiske utfordringer i sin praksis. Målet er at etisk refleksjon skal være en naturlig del av utviklingsarbeid og faglig kvalitetsarbeid i kommunene. Dette skal bidra til å styrke brukernes opplevelse av kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Erfaringer fra kommuner som deltar i etikkarbeid, viser at ansatte blir mer bevisste etiske utfordringer og aktuelt lovverk. Samtidig er ledere som pådrivere og tilretteleggere avgjørende for implementering av etikkarbeidet påpekte Serholt Jensen.

Fylkesmannen i Innlandet har vært aktiv pådriver for etikkarbeid i Innlandet sammen med Etikknettverket for helse og omsorgstjenester i Hedmark, – et nettverk drevet av kommunene selv, og USHT i Innlandet. Gjennom flere år har det blitt holdt jevnlige metodekurs og oppfriskningskurs i systematisk etisk refleksjon, fagdager og konferanser for etikkveiledere, øvrige ansatte og ledere både gjennom USHT i Oppland og gjennom Etikknettverket. Både KS og Senter for medisinsk etikk har vært samarbeidsparter i arbeidet. Som en følge av Etikknettverkets arbeid er det opprettet et regionalt etikkråd for flere samarbeidende kommuner. Det er åpen invitasjon til kommuner i Innlandet om å lære om systematisk etikkarbeid og delta aktivt i arbeidet ved deltakelse i Etikknettverket i Innlandet.

Leve hele livet i sluttfasen av livet -en umulighet?
Når livet nærmer seg slutten, har vi da reelt brukerfokus? Eldre ønsker å diskutere behandling og omsorg mot livets slutt, men sykehjemspasienter får sjelden tilbud om slike samtaler. Dette meddelte Trygve Johannes Lereim Sævareid, forsker ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo.

Han viste til sitt doktorgradsarbeid om forhåndssamtaler i sykehjem og Veileder forhåndssamtaler. Pasienten skal tas med i beslutningsprosesser. Forhåndssamtaler er god hjelp for å formulere mål og ønsker om framtidig medisinsk behandling og omsorg. Imidlertid blir pasienten lett en passiv part i slike samtaler og er heller ikke forberedt på hva samtalen innebærer. I tillegg kan helsepersonell være usikre i gjennomføringen av samtalen. Hvordan skal en da kunne gi personsentrert omsorg, og bidra til å dekke behov i siste fase av livet?  Vi må heller ikke ta for gitt at tidligere uttalte ønsker er fortsatt gjeldende, påpekte Lereim Sævareid. Her må vi vise varsomhet.

Når pasienten mangler beslutningskompetanse og pårørende involveres, må vi være bevisste i vårt arbeid.

Har pårørende den riktige rollen i forhåndssamtaler og viktige avgjørelser for pasienten?

Lereim Sævareid viste til undersøkelser om at pårørende kan oppleve at de får for mye ansvar i beslutningsprosesser. For å unngå dette kan en heller fremme pårørendes rolle som støtte og trygghet for pasienten når en deltar sammen i forhåndssamtaler. Når pasienten ikke selv er i stand til å delta, kan vi sørge for at samtalen likevel har pasientfokus og legge til rette for at det er pasientens ønsker og verdier, formidlet gjennom pårørende som vi skal ha fokus på.

Lenker:

• Inspirasjonskorpset
• Nasjonal veileder Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling
• Leve hele livet reformen
• Det regionale støtteapparatet for Leve hele livet
• USHT sin temaside Leve hele livet
• Ressursportal for Leve hele livet
• Kunnskapsoppsummering for Leve hele livet
• Her finner du presentasjoner fra Nettverkskonferansen  

 

Denne saken ble første gang publisert 10.desember 2020 og er en del av vår sommerserie 2021 “frem fra glemselen”.

Flere aktueltsaker