Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt
Vestfold

Snuoperasjon i overliggerdøgn

Tønsberg kommune hadde i 2019 710 overliggerdøgn på sykehuset i Vestfold, i 2020 var overliggerdøgnene nede på 80. Reinnleggelser har gått ned og nye strukturer er etablert. Årsakene til dette er en nyansatt forløpskoordinator, samarbeid, stor endringsvilje og god planlegging.

Foto: Charlotte A. Bjørnsen

Tønsberg kommune hadde i 2019 710 overliggerdøgn på sykehuset i Vestfold, i 2020 var overliggerdøgnene nede på 80. Reinnleggelser har gått ned og nye strukturer er etablert. Årsakene til dette er en nyansatt forløpskoordinator, samarbeid, stor endringsvilje og god planlegging.

Å identifisere flaskehalser og eliminere hvileputer

For å forstå den drastiske nedgangen i overliggerdøgn må vi starte fra utgangspunktet, i 2019 er alle rommene ved korttidsavdelingen ved Træleborg sykehjem belagt , flere av pasientene med vedtak om opphold på både to og tre uker. Under oppholdet skal pasientene kartlegges og behandles, det må også gjøres vurderinger om videre behov og ofte tilrettelegging av tjenester før pasienten kan reise hjem. Systemet er lagt opp sånn med vedtak og forlengelser og når en pasient reiser kommer det en ny. For Træleborg sykehjem er vedtakstidene i 2019 blitt en hvilepute, mens sykehuset sin situasjon er at de ikke får skrevet ut pasienter i mangel på plasser.

En annen utfordring for Træleborg var at de forskjellige korttidsavdelingene ofte hadde pasienter med forskjellige symptomer, med ulik funksjon og behov. For medarbeiderne og lederne fører dette til at avdelingene var uforutsigbare både i forhold til kompetansebehov og pleietyngde.

Kompetansebroen møter koordinerende sykepleier Charlotte Bjørnsen ved Træleborg sykehjem. Den innovative og engasjerte sykepleieren har vært en av drivkreftene bak forbedringsarbeidet som førte til en snuoperasjon i Tønsberg kommune.

Et pasientforløp krever oversikt, planlegging og at ansvaret er tydelig. Pasientlogistikken ble tidlig identifisert som forbedringsområder. Sammen med tildelingskontoret for helsetjenester begynte Charlotte og hennes kollegaer å planlegge belegget på de forskjellige avdelingene. Det resulterte i at pasientene ikke lenger får tidsestimat på vedtaket sitt og oppholdene er bedre planlagt.

Bedre planlegging av oppholdet, systematisk gjennomgang av pasienter og god dialog med tildelingskontoret for helsetjenester la grunnlaget for nye interne overføring- og samarbeidsrutiner. Vi hadde ikke fått det til uten støtte fra tildelingskontoret for helsetjenester og endringsvilje i hjemmetjenesten.

Charlotte Andersson Bjørnsen

Samarbeid og gode pasientforløp

Avgjørelse om en pasient kan reise hjem eller ikke var tidligere basert på anbefalinger og informasjonsutveksling mellom hver enkelt sykepleier og saksbehandler. Dette var ofte en kilde til konflikt og uenighet så en viktig del av forbedringsarbeidet har derfor vært å etablere tverrfaglig team på Træleborg.

Tidlig i forbedringsarbeidet innførte de tverrfaglige møter med fysioterapeut, lege, sykepleier og koordinator for å drøfte og etablere teamavgjørelser. Møtene er to ganger per uke for å kunne ha mer fleksible og dynamiske forløp. Det er dette tverrfaglig teamet som sammen foreslår en oppholdslengde som fastsettes av saksbehandler. Drøftinger, beslutninger og spørsmål tas deretter med på ukentlig møte mellom koordinator fra teamet på Træleborg og saksbehandlere i helsefaglig team fra Tildelingskontoret.

En viktig suksessfaktor er individtilpassede forløp, ikke standardiserte. Antall dager tilbys på institusjon etter antall dager faktisk behandlingskrevende oppfølging. Med to tverrfaglige møter og to tildelingsmøter per uke, er alle tett på pasientforløpet

Charlotte Andersson Bjørnsen
Fra venstre: Jan Kristian Lund Jens Rygh Evy Eriksen Tina Bredesen Aase Mam Burry Ceesay Ly Thi Huynh

Jan Kristian Lund er fysioterapeut i det tverrfaglig teamet og er ansvarlig for å kartlegge pasientens behov for hjelpemidler og tilrettelegging i hjemmet. Han koordinere ergo og fysiotjenester før pasienten reiser. Han trives med å jobbe i team og at alle trekker i samme retning med fokus på et godt pasientforløp.

Før kunne pasienter med et varig behov for sykeseng og personløfter vente ukesvis på institusjon før disse hjelpemidlet kunne ankomme pasientens hjem. Pasienter med midlertidig behov for sykeseng og personløfter måtte være på institusjon til de var behandlet fordi det ikke fantes tilbud for kortidsutlån på den type utstyr. Tildelingskontoret har kjøpt 5 sykehussenger og noen personløftere til utlån for en kortere periode, som kan leveres hjem til pasienter samme dag.

Kommunens korttidslager har vært eksepsjonelle til å holde pasientforløpene fleksible. Gjennom en nettside kan fysioterapeut og koordinator uten henvisning til ergoterapeut, anskaffe eksempelvis rullator, dostol og rullestoler for utkjøring samme eller påfølgende dag.

Endringsarbeid krever kondis

Endringer skal ikke bare innføres, de skal holdes på over tid. Og det er her man må ha «kondis» til å stå i det krevende over tid, og ikke falle tilbake i gamle vaner.

Renate Solstad, Virksomhetsleder Træleborg sykehjem

Å holde på nye måter å jobbe på kan være spesielt utfordrende i en politisk styrt organisasjon, i et dynamisk helsevesen med stadige nye retningslinjer og anbefalinger. En av suksesskriteriene på det gode pasientforløpet er samarbeid og det er mange flere en Træleborg som har lagt om kursen. I tillegg til tildelingskontoret for helsetjenester har sykehjemmene, hjemmesykepleien, ergo og fysioterapitjenesten alle bidratt til positiv forandring gjennom endring i sine rutiner og arbeidsformer.

De pasienter som venter på permanent sykehjemsplass kan ikke reise fra korttidsavdelingen før dette foreligger. Sykehjemmene i kommunen har endret praksis ved å ha utflytting/innflyttingsprosessen over dager – ned til 24 timer. Dette bidrar til å frigjøre plass på Træleborg allerede samme døgn som plassen tildeles.

En annen årsak til gode resultater på Træleborg er ifølge Charlotte fleksible og endringsvillige kolleger, både helsearbeidere, renholdere, leger og ledere. De har vært med på flere endringer underveis og villig forsøkt nye løsninger og arbeidsstrategier som har blitt foreslått. Ledelsen har hele veien vært støttende og delegert ansvar.

Tiden er fortsatt krevende og vi trenger fortsatt at endringsprosessene fortsetter i kommunen. Det er ønskelig at pasientene enda raskere kan få plass et tettere rehabiliteringstilbud allerede fra første dag etter utskrivelse fra institusjonen.

Et problem vi fremdeles jobber med er boligtildeling og utflytting. Overføring til omsorgsbolig, bemannet bolig og kommunal bolig involverer blant annet helt andre rettigheter, krav, avtale og kontraktsrett – som forlenger institusjonsoppholdene i betydelig. Her håper vi på revolusjon i fremtiden avslutter Charlotte Andersson Bjørnsen.

Flere aktueltsaker