Legg til favoritt

Personer med demens styrker kommunens arbeid

Hvem spør Løten og Stange kommuner til råds når de vil lage gateskilt som er lettere å forstå og kravspesifikasjon til dagtilbudet «Inn på tunet»? Jo, personer med kognitiv svikt og demenssykdom. De to kommunene har laget en felles brukergruppe. Den består av erfaringsrepresentanter som har til felles at de har kognitiv svikt eller demenssykdom. […]

Hvem spør Løten og Stange kommuner til råds når de vil lage gateskilt som er lettere å forstå og kravspesifikasjon til dagtilbudet «Inn på tunet»? Jo, personer med kognitiv svikt og demenssykdom.

De to kommunene har laget en felles brukergruppe. Den består av erfaringsrepresentanter som har til felles at de har kognitiv svikt eller demenssykdom.

Satsingen kalles «Sjelden hørte stemmer» og er et samarbeid mellom Løten kommune, Stange kommune, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Hamarregionens demensforening.

Skilt og anbudspapir

«Sjelden hørt stemmer» brukes til å fortelle hva som er viktig for dem ut fra deres helsetilstand og livssituasjon. Målet er å gi bedre tilrettelegging til denne delen av befolkningen. Det kan like gjerne være skrifttyper på gateskilt, utsmykning på sykehjem eller kravene i anbudspapirene til dagtilbudet «Inn på tunet».

På tvers av kommunene

– Det er viktig å samarbeide med brukerne. Vi har også erfart nytten av å jobbe på tvers av kommunegrenser. Begge deler gjør at vi får til så mye mer, sier Guro Brenden, demenskoordinator i Løten kommune.

På Innlandets demenskonferanse 7.-8. februar som samlet 300 deltakere, snakket hun om arbeidet med «Sjelden hørte stemmer».

Etter at prosjektperioden var over har Stange og Løten etablert arbeidsmetoden og samarbeidet som en del av daglig drift i de to innlandskommunene.

Møtes fire ganger i året

– Poenget er at brukerne skal ha innflytelse på saker som er viktige for dem. De inviteres til å komme med synspunkter og erfaringer, sier Brenden.

De har samarbeidsavtale med brukergruppen. Forventinger er avklart, og til alle møter er det en saksliste som fastsettes tidlig.

De møtes fire ganger i året. Da stiller seks erfaringsrepresentanter pluss gruppehjelpere fra kommunene og pårørende. Gruppehjelperne, som er ansatte i de to kommunene, treffes noe hyppigere.

Klar og lettlest invitasjon

Invitasjon til medlemmene i erfaringsgruppen sendes i post eller epost. Språket i invitasjonen er lettlest, og bokstavene er lette å se. Medlemmene ringes opp en uke i forkant av møtet for å minnes på innkallingen, og de pårørende informeres.

Møtene er i faste møterom i rådhusene i Løten og Stange, slik at deltakerne lettere skal kunne kjenne seg igjen.

Møtene varer i inntil to timer. Det er viktig med pauser. En av deltakerne åpner ofte med pianomusikk og sang. Deltakerne bruker navnelapper, de tilbys skyss til og fra møtet og innholdet fra forrige møte oppsummeres. Gruppen skal ikke være for stor – de to kommunene erfarer at seks-åtte erfaringsrepresentanter er rett antall.

Vil bygge broer

– Et samfunn med plass til alle, er bra for fellesskapet og for alle. Det bygger broer, inkluderer, viser respekt og utvider forståelseshorisonten vår. Og det bidrar til mindre forskjeller. Det er viktig når vi skal bevare og bygge videre på den tilliten folk har til vår felles helsetjeneste.

Det sa Ellen Rønning-Arnesen (Ap), statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet, da hun innledet på Demenskonferansen.

Arrangør var Statsforvalteren i Innlandet, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Innlandet og Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom i Sykehuset Innlandet.

Fortalte fra pandemien

Noe av det erfaringsgruppen i Løten og Stange har bidratt til, er å fortelle om sine livs- og helseerfaringer under pandemien. De har deltatt i utarbeidelse av kravspesifikasjonen til dagtilbudet «Inn på tunet», med bakgrunn i at det er de selv eller folk de kjenner helseutfordringene til som skal delta i tilbudet.

– I anbudet fra kommunen til «Inn på tunet»-tilbyderne ble det lagt inn spørsmål og meninger fra brukere som tilbyderne må svare på, for eksempel om matkvalitet og om forventinger brukerne har til de ansatte. Og spørsmålene var brukt ordrett slik brukere formulerte det, sier Brenden.

Tok med plansjefene på tur

Det er også gjort gåturer i Stange sentrum og Løten sentrum der plansjefene fra kommunen tok imot råd fra gruppen om nytten av skilting med store, tydelige bokstaver. Selv om de to kommunene skal være demensvennlige, var det mange skilt som skapte forvirring.

De kom også med innspill til Frivillighetsstrategien i Stange. Og hvordan de opplever helse- og omsorgstjenestene i dag, hva som kan gjøre livet deres bedre, hvordan fungerer støtteordninger og hvordan oppleves fastlege-tilbudet. De har også gitt innspill til Løten helsetun om utsmykning.

Erfaringsgruppen brukes også som høringsinstans.

Noterer ordrett

– Det er viktig å ha med ordrette sitat fra deltakerne, slik at ikke vi ansatte tolker medlemmenes meninger. Vi skal vise dem respekt, samarbeidet forplikter, sier Brenden, som fikk Huskeprisen 2020 fra Aldring og helse.

Noen slutter i erfaringsgruppen fordi sykdommen blir for krevende. Da har nye medlemmer kommet til.

– Det er en utfordrende jobb, men gir fantastisk mye faglig og personlig, sier Guro Brenden.

Penger å søke

Kostbart økonomisk for de to kommunene? – Nei, sier Brenden. De har noen skysskostnader. Samtidig får de økonomisk støtte fra Nasjonalforeningen for folkehelsen mens Stiftelsen Dam hadde penger til prosjektet da det startet.

Demenskoordinatorene Guro Brenden (til venstre) i Løten kommune og Silje Gillund i Stange kommune leder samarbeidet med erfaringsrepresentanter i de to kommunene, det vil personer med kognitiv svikt og demenssykdom.

Flere aktueltsaker