Logg inn eller lag ny bruker for å legge til som favoritt
Lurer du på hva USHT er og hva de jobber med?
Utviklingssenteret for hjemmetjenester og sykehjem har en viktig rolle i Vestfold. Fag- og kompetanseheving drives gjennom interkommunale nettverk, prosjekter og fagdager.
Utviklingssenter for hjemmetjenester og sykehjem (USHT) har en viktig rolle i Vestfold og resten av landet. USHT jobber med fag- og kompetanseheving, interkommunale nettverk, prosjekter og fagdager. 1 mars arrangerte USHT Vestfold en egen dag hvor de presenterte noe av det spennende arbeidet gjør.
USHT Vestfold drives på oppdrag fra helsedirektoratet, statsforvalteren og kommunene i Vestfold med visjonen “Utvikling gjennom kunnskap”. USHT jobber med fag- og tjenesteutviklingen som er basert på nasjonale føringer og lokale behov. De skal bidra til kunnskapsbasert praksis og jobbe med kunnskaps- og erfaringsdeling. I tillegg til å tilby råd og veiledning, driver USHT med innovasjon og nye løsninger som er relevant for tjenestene. Dagen hadde et rikelig innhold hvor det ble presentert pågående arbeid og resultater fra flere av innsatsområdene til USHT. Samlingen ble innledet av leder for USHT Vestfold Ellinor Bakke Aasen som var glad for at dagen endelig kunne gjennomføres fysisk.
Beste årgang – Mestring og muligheter
Antall eldre vil øke i årene som kommer, samtidig som andelen yrkesaktive vil bli redusert. Dette stiller krav til et sterkere fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot seniorer. Som et alternativ til hjemmebesøk er Beste årgang et tiltak som skal sikre tidlig kontakt med seniorer og Sandefjord kommune inviterer årlig alle som fyller 77 år til to dagssamlinger. Formålet er å sette fokus på et godt og aktivt liv som pensjonist ved å skape bevissthet rundt egen helse og trivsel og se nærmere på hvilke forhold som påvirker dette. Tilbudet skal bidra til å sette i gang refleksjon omkring egen helse, livssituasjon og inspirere deltagerne til å ta ansvar for egen helse. I tillegg skal det bidra til økt trygghet og tillit til hjelpeapparatet.
Opplæring i klinisk observasjonskompetanse for kommunene i Vestfold.
Den tidligere tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» er nå videreført som nasjonale faglige råd fra Helsedirektoratet.
Formålet med rådene er å bidra til tidlig gjenkjennelse av en forverret somatisk tilstand og iverksette adekvate tiltak som sikrer en god og forsvarlig pasientbehandling. Nasjonal forskning viser et kompetansegap hos helsepersonell og i Vestfold har det vært behov for å kvalitetssikre og systematisere undervisningene. USHT Vestfold ved prosjektleder Henriette Ruud er godt i gang med å implementere Klinobskommune-modellen i samarbeid med kommunene i Vestfold.
Ergo- og fysioterapitjenesten til voksne
Enhet forebygging og mestring. Sandefjord Kommune
Skrøpelighet og overganger i tjenesten
Det er et politisk ønske at eldre personer med hjelpebehov skal kunne bo hjemme så lenge som mulig og motta helsetjenester utenfor institusjon. Reformen «Leve hele livet» skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger og ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det. Skrøpelighet blant eldre pasienter med hjemmesykepleie har blitt studert i et prosjekt gjennom to år i Sandefjord.
Hovedfunn fra studien viste at 3 av 4 eldre med hjemmesykepleie i Sandefjord kommune kunne klassifiseres som moderat eller alvorlig skrøpelige og at høyere grad av skrøpelighet fører til hyppigere sykehusinnleggelser og død. De skrøpelige multisyke pasientene benytter seg gjerne av flere helse- og omsorgstjenester på begge nivå. De har et stort behov for koordinerte tjenester og en helhetlig tilnærming som krever samarbeid og samhandling.
Skrøpelighet er ikke det samme som sykdom
Skrøpelighet øker med alderen, men ikke alle eldre er skrøpelige. Skrøpelighet er et begrep som brukes mye i geriatri fordi det kan si noe om hvordan det går med en skrøpelig person om han eller hun blir syk. Maria Krogseth delte kunnskap og erfaringer om hva som skiller eldre med mange sykdommer og skrøpelige eldre. En vurdering av pasientens skrøpelighet gir et mer presist bilde av pasientens individuelle sårbarhet enn alder og multimorbiditet alene. Det finnes ulike verktøy for å identifisere skrøpelighet. I klinisk praksis er det vanlig å måle grad av skrøpelighet ut ifra en rekke risikofaktorer og spesifikke kjennetegn.
Det finnes eldre pasienter som har flere sykdommer men ikke er særlig preget av det, mens andre har betydelig funksjonsnedsettelse. Det er også eldre som ikke feiler noe særlig, men som likevel er skrøpelige.
Maria Krogseth
Med andre briller – Prosjekt VR
Vold og trusler er et økende problem i arbeidslivet og de som utsettes for vold og trusler har om lag 70% høyere risiko for et høyt sykefravær.
I samarbeid med USHT Telemark ønsker USHT Vestfold å teste nye opplæringsmetoder ovenfor ansatte innen kommunale helse– og omsorgstjenester. VR teknologien gir de ansatte mulighet til å oppleve og trene på utfordrende, truende og potensielt farlige situasjoner. Gjennom økt kunnskap om egne reaksjonsmønstre i situasjoner som oppleves som truende kan de ansatte få en sterkere mestringsopplevelse i arbeidshverdagen. Opplæringen og erfaringene kan virke forebyggende på utøvelsen av tvang og makt ved at utfordrende situasjoner
håndteres på en mer hensiktsmessig måte av reflekterte og trygge ansatte.
Implementering og småskalatesting
Sammen med senter for Omsorgsforskning og USHT Telemark starter prosjektleder Elisabeth Lohne Edvardsen implementering og småskalatesting våren 2022. I samarbeid med kommuner i fylket har det blitt utviklet casescenarioer og filmer basert på tjenesteområdene, Psykisk helse og rus, Tjenesten til personer med utviklingshemming, Sykehjemsbeboere og Hjemmetjeneste. Når man tar i bruk VR som et digitalt læringsverktøy, så er målet at det skal gi bedre trening og læring av helsepersonell, som igjen kan gi bedre tjenester til tjenestemottakere.
Forskning viser at når flere sanser stimuleres, så husker og lærer vi bedre. Når følelsene blir involvert i læringsprosessen, forsterkes inntrykkene og vi sier at «vi kjenner det på kroppen».
Elisabeth Lohne Edvardsen
Palliasjon og etikk
USHT Vestfold jobber med fag og kompetansehevning i palliasjon, med palliativ behandling, helhetlig omsorg og tjenesteutvikling som tilnærmingsmåte.
Anita Nilo innledet sin presentasjon med spørsmålet: Hva er palliasjon og hvem er den palliative pasienten?. Sammen med deltagerne gikk hun igjennom spørsmålene og belyser samtidig hvor vidtfavnende palliasjon er. Implementering av smerteverktøy – har hatt fokus på å øke den generelle kompetansen innen lindrende behandling og omsorg på sykehjem. Det avsluttede prosjekter Barnepalliasjon – Hvordan kan vi tilrettelegge for at alvorlig syke barn kan være mest mulig hjemme hos egen familie? Elektronisk palliativ plan er et verktøy som skal kvalitetssikre tiltak for pasienter med uhelbredelig sykdom. Prosjektet startet høsten 2019 og målet var å tilrettelegge for at alle kommuner i Vestfold kan ta i bruk elektronisk palliativ plan for aktuelle pasienter i sin kommune. Underveis i prosjektet har USHT også sett behovet for kompetanseheving knyttet til kommunikasjon, samtaler og etisk refleksjon. I møte med tjenestemottakere og deres pårørende står helsepersonell ofte i ulike etiske utfordringer. Anita Nilo er i tillegg til arbeidet i USHT, regional veileder for Vestfold og Telemark i KS sin etikksatsing som hun knytter til sitt arbeid i USHT.
Dokumentasjon med ICPN og veiledende planer
Dokumentasjon med bruk av veiledende planer bygget på terminologi fra ICNP® bidrar til pasientsikkerhet og kvalitet. Helsepersonell får et felles språk, og prosesstøtte i planlegging og dokumentasjon av helsehjelp. Planene er i bruk i elektronisk pasientjournal i kommunehelsetjenesten. USHT Vestfold har sammen med Telemark kompetanse videreutviklet et dokumentasjonskurs fra Østfold. Målgruppen er helsepersonell og helsefagstudenter i helse- og omsorgstjenesten.
Aktiv med musikk
Prosjektet ledes av musikkterapeut Therese Midtgaard Jensen og skal tilby musikkterapi- og musikkaktiviteter til beboere på sykehjem, med et mål om å motvirke ensomhet, legge til rette for fellesskap, generasjonsmøter og kontakt med lokalsamfunnet Prosjektet er knyttet til «Leve hele livet»-reformen, spesielt under området «Aktivitet og fellesskap». Musikk og musikkaktiviteter kan bidra til å styrke relasjoner og opplevelse av tilhørighet, det gir gode muligheter for mestring og gjenkjennelse, og musikk kan være nært knyttet til vår identitet. Musikken kan også ha innvirkning på eksempelvis bevissthetsnivå, kognisjon, kommunikasjon og bevegelse. De tre tiltakene som prøves ut i prosjektet er babysang, kor og «Musikk i avdelingen» som utarbeides på bakgrunn av beboernes egne musikkpreferanser.
For kontakt eller mer informasjon om USHT Vestfold og deres arbeid trykk her.
