Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt
Vestfold

Livet under og etter pandemien

Verdensdagen for psykisk helse markeres 10. oktober og har som mål å spre kunnskap og gjøre det lettere å snakke åpent og fordomsfritt om psykisk helse. Tema for årets markering er: Livet under og etter pandemien.

Illustrasjon: Verdensdagen for psykisk helse

Verdensdagen for psykisk helse markeres 10. oktober og har som mål å spre kunnskap og gjøre det lettere å snakke åpent og fordomsfritt om psykisk helse. Tema for årets markering er: Livet under og etter pandemien. Dagen skal belyse hvor verdifulle vi er for hverandre for å forebygge ensomhet og utenforskap. Det er laget en kampanjefilm som belyser årets tema.

Verdensdagen for psykisk helse ble opprettet i 1992 da World Federation for Mental Health (WFMH) satte 10. oktober som en dag for å fremme kunnskap og bevissthet om psykisk helse i hele verden. Dagen markeres i mer enn 150 land på ulike måter. I Norge er Verdensdagen den største kampanjen for psykisk folkehelse, og blir markert av skoler, kommuner, bedrifter og lokale organisasjoner over hele landet fra uke 39-42. Mental Helse har siden 2002 koordinert kampanjen på oppdrag fra Helsedirektoratet. 

Verdensdagen for psykisk helse har aldri vært mer aktuell!

Pandemien har medført redusert livskvalitet for de fleste. Særlig grupper som var utsatt fra før, har opplevd betydelige økte psykiske helseplager. Mye tyder på at det er de mest sårbare som har fått de største belastningene.

Selv om det på mange måter har blitt større åpenhet rundt psykisk helse, er det kun 1 av 3 som opplever at det er like lett å snakke om sin psykiske helse som sin fysiske helse. 43 prosent ville aldri fortalt sin arbeidsgiver om at de slet psykisk (Verdensdagen.no).

Rapporten Livskvalitet og psykisk helse under koronaepidemien november-desember 2020 laget av Folkehelseinstituttet (Fhi)  viser at flere sliter med ensomhet og psykiske plager. Hovedpunktene i rapporten viser at:

  • Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, unge og aleneboende sliter mest
  • Blant studenter er én av tre ensomme
  • Én av fire er ikke fornøyd med livet
  • Den psykiske belastningen er størst i Bergen og Oslo hvor smitteverntiltakene har vært mest omfattende
  • Framtidsoptimismen er likevel høy, særlig blant unge

NRK refererer til en omfattende rapport fra UNICEF: «Tilstanden til verdens barn» som legges frem i disse dager. Rapporten tar for seg den mentale helsen til barn og unge i verden. Den viser til tall fra 2019 – før pandemien – som viser at 46.000 unge i alderen 10–19 år tar sitt eget liv hvert år. Det tilsvarer at et barn eller en ungdom begår selvmord hvert 11. minutt. Mens tallene for selvmord er fra før pandemien, skriver Unicef at barn og unges mentale helse nå er ytterligere forverret. Du kan lese mer om dette på NRK (5. oktober) sine sider her.

Foto: Shutterstock

Vi mennesker har både ressurser og sårbarheter i oss

– tiden fremover vil kreve at vi har fokus på begge deler når vi skal håndtere konsekvensene av pandemien (regjeringen.no).

Regjeringen satte i mars 2021 ned en ekstern ekspertgruppe som skulle sammenstille tilgjengelig kunnskap om de konsekvensene koronapandemien har hatt for folks livskvalitet, psykiske helse og bruk av rusmidler. Den endelige rapporten «Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemien» ble levert 30. april.

Rapporten viser altså at livskvaliteten under pandemien er redusert for de aller fleste og at grupper som var utsatt fra før, har opplevd betydelige økte psykiske helseplager. Barn og unge i sårbare omsorgssituasjoner har vært særlig utsatt. Det er også en økning i bruk av alkohol blant de som hadde høyest forbruk fra før.

Erfaringen fra pandemien viser at frivillig arbeid var, og er veldig viktig. Samarbeid om å møte store utfordringer skaper varig samhold og gir en høyere mening som kan overskygge hverdagens plager. Dette vil kunne bidra til å bevare og styrke innbyggernes ivaretakelse av egen psykiske helse og engasjement i den felles innsatsen for den psykiske folkehelsen.

Foto: Shutterstock

God psykisk helse handler om motstandskraft. De som opplever å ha venner og å være en del av et fellesskap er bedre rustet til å takle store omveltninger i livet. God psykisk helse henger også ofte sammen med opplevelsen av nærhet til andre, som for mange har vært utfordrende i en tid med større avstand til dem vi vanligvis har rundt oss. Sosial støtte er forebyggende.

Verdensdagen for psykisk helse håper at kampanjen kan være med på å sette psykisk helse på agendaen og initiere tiltak som varer. Det oppfordres til å bruke anledningen til å skape møteplasser, gode samtaler og interessante debatter om tiden vi er i og året som var.

God psykisk helse bygges i omgivelsene våre og er et felles ansvar.

5 grunner til å markere Verdensdagen

  • Det blir lettere å dele tanker med andre, og å gi og få støtte
  • Mindre tabu og skam rundt psykiske utfordringer
  • Du er med på å skape et mer inkluderende nærmiljø
  • Et rausere samfunn gir bedre psykisk folkehelse
  • Du styrker din egen psykiske helse

Markering i Vestfold

I Vestfold markeres Verdensdagen for psykisk helse hos mange forskjellige aktører over hele fylket gjennom oktober. Ved sykehuset har bedriftshelsetjenesten fokus hele året, men spesielt nå. Sykehuset ønsker å fokusere på mental helse blant alle sine 5000 ansatte. Av disse ser de bare et fåtall, og ønsker å markere denne dagen over tid med plakater og materiale som deles ut. Bedrifthelsetjenesten har kurs i mestring av belastning og mange individuelle oppfølgingssamtaler.

Vi tilbyr KIB kurs til alle SIVs ansatte som trenger verktøy for å håndtere belastninger. KIB er forkortelse for Kurs I mestring av Belastninger. Her har vi fokus på den kognitive modell og jobber med ulike teknikker man kan anvende for å kunne stå i belastninger, forminske belastninger eller fjerne de.

Camilla Sætra Schibsted, Sykepleier, Bedriftshelsetjenesten Sykehuset i Telemark, team Tønsberg

For første gang markeres verdensdagen på seniorsentrene i Tønsberg 15 oktober klokken 11.30.

Tone Hansen, psykolog på Frisklivsentralen innleder med tema: Hva skaper hverdagsglede?

Hun vil komme til å berøre pandemien vi har vært i og delvis fortsatt er i. Men det vil ikke være hovedfokus.De som kommer deles inn i mindre grupper. Det legges opp til samtale i gruppene underveis i foredraget til Tone.

Elin Hagen, Miljøterapeut/koordinator, Mestring og forebyggende tjenester
Flere aktueltsaker