Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt
Innlandet

Krisekonferanse i 10 år

For tiende år på rad, arrangerte DPS Gjøvik Krisekonferanse 15. november. Tema i år var "Pandemiens ringer i vann". Konferansen ble strømmet, og saken har lenke til forelesningene.

Foto: Shutterstock

For tiende år på rad, arrangerte DPS Gjøvik i samarbeid med Statsforvalteren i Innlandet Krisekonferanse 15. november. Konferansen skal ha ambulant akuttarbeid i fokus. Da konferansen ble etablert, var dette et forholdsvis nytt fagområde innen psykisk helsevern, og vi savnet en møteplass der ulike fagområder, samarbeidsparter, pasienter/brukere og pårørende kunne møtes for å dele erfaringer og få ny kunnskap. Tema i år var “Pandemiens ringer i vann”, og innleggene omhandlet konsekvenser av pandemien for ulike grupper og deler av samfunnet vårt. Statsforvalter i Innlandet, Knut Storberget innledet med å presentere den Norske kriseberedskapsmodellen, hvor en er helt avhengig av frivillig innsats i samarbeid med offentlig akuttberedskap. Storberget beskrev tilliten til myndighetene i Norge som en viktig kapital, og understreket betydningen av å bruke tid til å “områ seg” og til å evaluere for å lære. ROS-analyser styrker oss i å være forberedt på kriser. Storberget avsluttet med å understreke viktigheten av at vi faktisk møtes – gode møteplasser er kjempeviktige nå.

Krisekonferansen er en av mange betydelige samhandlingsarenaer mellom kommuner, statsforvalter og spesialisthelsetjeneste på Innlandet. Deltakerne i program-komiteen representerer ulike tjenestenivåer fra rus- og psykisk helsetjeneste i kommunene og spesialisthelsetjenesten i regionen, mens ledelsen i DPS Gjøvik har stått støtt i ledelse, planlegging og gjennomføring. Konferansen gjennomføres i Gjøvik, men har de to siste årene blitt strømmet, slik at deltakere fra store deler av landet har kunnet følge med. Dette har gjort krisekonferansen i Gjøvik til et viktig nasjonalt møtepunkt med fokus på krisehåndtering.

Årets hovedforelesere var professor i salutogenese Bengt Lindstrøm, brukerrepresentant Morten Brodal, psykologspesialist Cathrine Dahle og klinisk sosionom Kristine Børli Nyhus fra Blå Kors Kompasset og lege/ psykiater, professor og Dr.med. Finn Skårderud.

Som ekspert på salutogenese, fremmet Bengt Lindstrøm den viktige helsefremmende livskvaliteten. Hans fokus på livet – ikke på sykdom og død – fremmer resurser og evne til å bruke dem på en hensiktsmessig måte for å håndtere kriser. Lindstrøm brukte “stresset trafikk” som metafor – kjør saktere, og vi får færre ulykker – lev saktere, og vi får færre kriser. Lindstrøm sin håndbok om salutogenese ligger åpent på nettet: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28590610/

Morten Brodal er erfaringskonsulent og faglig rådgiver for Nasjonalt Kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, NKROP. Han minnet oss om ROP-pasienter som ekstra sårbare i krisesituasjoner. ROP-pasientene er de med alvorlig psykisk sykdom og samtidig alvorlig rusmisbruk, og under pandemien har denne gruppe blitt sittende enda mer hjemme uten sosiale møteplasser. Dette kan forverre situasjonen, og nå må vi ha fokus på skadereduserende tiltak.

Blå Kors Kompasset tilbyr undervisning, rådgiving og terapi til unge mellom 14 og 35 år, som har foreldre med alkoholproblemer. Her fikk vi høre sterke historier om hvordan barn må hjelpe fulle foreldre til sengs mens de må sette egne viktige behov for hjelp til side. Mye tyder på at de som drakk mye før, drikker enda mer under pandemien, og vold og overgrep øker. Dahle og Børli Nyhus fortalte om 23 % økning i henvendelser fra 2019 til 2020. Nå er det ekstra viktig å se barna, og snakke deres sak.

“Hva blir viktig nå?” var spørsmålet som lege/ psykiater Finn Skårderud bygget sitt innlegg på.
Skårderud ga følgende 10 råd:
1) Vi må ha bevissthet om mentalisering – forstå sinnet vårt og relasjonene våre gjennom empati og selvinnsikt

2) Vi må tåle og våge usikkerhet.

3) Vi må passe på språket vårt, og ikke misbruke psykologiske begrep – skille mellom “kjipt” og “sykt”. Det skal ikke gå inflasjon i diagnoser.

4) Vi må huske på at angst er mer enn redsel.

5) Vi skal passe på samfunnet. “Samfunn” kan defineres som læren om seg selv sammen med andre. Derfor er møter sammen med flere så viktig. Vi må bry oss, vise oppmerksomhet og ta vare på velferdsstaten vår.

6) Vi må ha tillit til helsevesenet – noe mindre kontroll, slik som koding, telling og registrering.

7) Vi må være bevisste på endringer som skjer under kriser. I kriser kan vi bli mer opphengt i fenomener som kropp, mat osv., og bli mer opptatt av å trene mer, spise sunnere, bli tynnere osv.

8) Vær deg selv. Du er god nok som du er – ikke prøv å etterligne andre.

9) Vær bevisst på de gode møtene – ha øyekontakt! Det er viktig at vi er oppmerksomme på alt vi mister ved digitale møter, f.eks. bruk av alle sansene. Kroppsspråk er så viktig. Nervesystemet vår er laget for ansikt-til-ansikt-møter. Skårderud ba oss passe på at økonomene ikke kupper dette – vi er sosialt avhengige vesener.

10) Og sist, men ikke minst: Snakk med ungdommen! De trenger oppmerksomhet uten sykdomsfokus.

Konferansen ble strømmet og kan ses her: https://www.napha.no/content/25348/-vi-ma-folge-med-pa-kroppene-fremover

Foto: Shutterstock

Foto: Shutterstock

Foto: Shutterstock

Flere aktueltsaker