Logg inn eller lag ny bruker for å legge til som favoritt
Innleggelse på sykehus: Hvilken mening gir funksjonsnivåene i innleggelsesrapporten?
IPLOS inneholder mange variabler, men det er kun registreringer av vurdert funksjonsnivå som sendes med i innleggelsesrapporten. Registreringen viser bistandsbehovet og kan gi viktig informasjon som bidrar til mer sømløs behandling når person blir innlagt på sykehus. Hvilken mening gir skåren for den som mottar innleggelsesrapporten?
IPLOS inneholder mange variabler, men det er kun registreringer av vurdert funksjonsnivå som sendes med i innleggelsesrapporten. Registreringen viser bistandsbehovet og kan gi viktig informasjon som bidrar til mer sømløs behandling når person blir innlagt på sykehus.
IPLOS-registeret inneholder informasjon om personer som har søkt om eller har mottatt helse- og omsorgstjenester fra sin kommune siden perioden 2006.
Hovedformålet med IPLOS er å gi grunnlag for forskning, kvalitetssikring, planlegging og styring av helse- og omsorgstjenesten, men informasjonen kan også bidra til bedre samhandling mellom kommune og sykehus, og bedre tjenester for pasienten. Fra og med 2018 inngår IPLOS-opplysningene i Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).
Hvilken informasjon gir denne vurderingen?
Funksjonsvurderingen gir informasjon om aktiviteter i dagliglivet, kroppsfunksjoner og noen kognitive funksjoner. Den sier noe om personens ressurser og funksjon, samt grad av behov for bistand og helsehjelp uavhengig av behovet ved registreringen. Det gjelder grunnleggende behov som er viktige for alle og er derfor også relevant å kartlegge for alle søkere/tjenestemottakere uavhengig av årsak, diagnose, alder og hvor den befinner seg.
Hva betyr skåren?
Alle variablene registreres med en skår på 1 – 5 og tar utgangspunkt i personens funksjon her og nå uavhengig om det brukes hjelpemidler. Ved bruk av hjelpemidler settes en skår på 2. Fra 3 – 5 er det behov for bistand.
Aktiviteter som det registreres funksjonsnivå på er:
- Alminnelig husarbeid
- Skaffe seg varer og tjenester
- Personlig hygiene
- På- og avkledning
- Toalett
- Lage mat
- Spise
- Bevege seg innendørs
- Bevege seg utendørs
- Ivareta egen helse
- Hukommelse
- Kommunikasjon
- Beslutninger i dagliglivet
- Ivareta egen økonomi
- Sosial deltakelse
- Styre atferd
- Syn
- Hørsel
- Opplevelse av trygghet
- Initiativevne
1 – Ingen problem/utfordring – synliggjør personens ressurser.
2 – Ikke behov for bistand/assistanse/helsehjelp.
Utfører/klarer selv (evt. med hjelpemidler), men har utfordringer eller endret standard i forhold til tidligere.
3 – Middels behov for bistand/assistanse/helsehjelp.
Utfører/klarer deler av aktiviteten selv, men trenger personbistand til andre deler av aktiviteten. Bistandsyter kan gå til og fra.
4 – Store behov for bistand/assistanse/helsehjelp.
Utfører/klarer deler selv, men bistandsyter må være tilstede under hele aktiviteten for assistanse/tilrettelegging/veiledning. Skår 4 vil gjerne generere mer ressurser enn 5, da personen selv bistår i gjøremålene noe som ofte kan medføre økt tidsbruk kontra skår 5.
5 – Fullt behov for bistand/assistanse/helsehjelp.
Må ha personbistand til alle aktivitetene og er ikke delaktig.
I tillegg finnes «skår 9» – Ikke relevant.
Opplysningen er ikke relevant for å kartlegge ressurser og vurdere behov for personbistand. Det foreligger ikke behov for bistand/assistanse/helsehjelp på registreringstidspunktet og opplysningen er ikke relevant for en helhetlig vurdering. Selv om personen ikke har behov for bistand til enkelte aktiviteter er det likevel relevant å vite om personen klarer aktiviteten så det anbefales å bruke minst mulig av skår 9. Ved bruk av skår 9 vil rapporten vise et lavere bistandsbehov enn hva det er i realiteten.
Det er et klart skille mellom skår 2 og 3.
– for skår mellom 3 og 5 forutsettes det behov for personbistand.
Ulik kartlegging av funksjonsnivå i kommune og sykehus
Sykehuset bruker et annet kartleggingsverktøy for å angi ADL-funksjoner. Det vil derfor gi mer mening om man lager et lite sammendrag av pasientens funksjonsnivå i feltet hvor en har mulighet til å legge til kommentarer i innleggelsesrapporten.
Dersom mottaker av innleggelsesrapporten ser at pasienten har en skår 4 fra kommunen når det gjelder personlig hygiene betyr det at pasienten hadde behov for bistand/assistanse under hele stellet for eksempel, allerede før innleggelsen.
I tidligere publisert nyhetssak “Er sykehusinnleggelser fra sykehjem unyttige?” fant praksiskonsulentene blant annet ut at:
- Funksjonsbeskrivelse er viktig
- Funksjonsbeskrivelsessystemet IPLOS forstås ikke på sykehus – vi må bruke forståelig felles kommunikasjonsspråk
Når skal skåren oppdateres?
Kommunene er pålagt i henhold til forskriften å registrere IPLOS hver 6. måned, og det sendes inn til KPR årlig i januar. IPLOS-registrering skal også utføres ved:
- inn og utskrivning
- endring i brukers ressurser og behov
- kortvarig sykdom som endrer bistandsbehovet
Vil du vite mer? ReKs (Regionalt Kompetansesamarbeid i Gjøvikregionen) arrangerer 3 timers kurs 18. mars. Her kan du bli med via videokonferanse – meld deg på her, påmeldingsfrist 12. mars.
Linker for å lese mer om IPLOS og KPR:
Her finner du kurs, veileder og brosjyrer: (Hdir håper å få oppdatert e-læringskursene i løpet av året, men caser og vurderingsmetodikk er OK)
Informasjon om Kommunalt pasient- og brukerregister:
Se statistikk i den enkelte kommune her:
https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/nokkeltall-kommunale-helse-og-omsorgstjenester-2017-og-2018
Flere aktueltsaker