Legg til favoritt

Helsedirektoratet anbefaler nå kun ett verktøy for ernæringsscreening

For å finne frem til pasientene som er i behov av ernæringstiltak anbefaler Helsedirektoratet å bruke Malnutrition Screening Tool (MST).

I mai 2021 kom regjeringens nye ernæringsstrategi God og riktig mat hele livet og Helsedirektoratets nye retningslinjer anbefaler nå verktøyet MST (Malnutrition Screening Tool) for vurdering av risiko for underernæring i norsk helse- og omsorgstjeneste.

I dag er det for få som får vurdert sin ernæringsstatus, og det er derfor behov for mer oppmerksomhet, kompetanse og systematikk i mat- og ernæringsoppfølgingen. I innledningen til den nye ernæringsstrategien står det:

Regjeringen ønsker å legge til rette for et systematisk ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Systematisk ernæringsarbeid betyr at god ernæringspraksis er satt i system. Målet med god ernæringspraksis er at pasienter og brukere får vurdert sin ernæringsstatus slik at de som er i risiko fanges opp og får tilpassede tiltak, for å forebygge feil- og underernæring og sykdom som følge av dette.

For å finne frem til pasientene som er i behov av ernæringstiltak anbefaler nå Helsedirektoratet å bruke ett felles verktøy for dette: Malnutrition Screening Tool (MST). På spørsmål om hvordan dette er blitt tatt imot, svarer seniorrådgiver Guro Berge Smedshaug ved avdeling folkesykdommer i divisjon folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet at:

Hun sier videre at den viktigste føringen i retningslinjen er at alle pasienter skal risikovurderes slik at de som er utsatt får tilpassede tiltak for å unngå underernæring. Man kan ikke alltid se hvem som er underernært eller står i fare for å bli det, derfor er det nødvendig at alle får en vurdering

Anbefalingene oppsummert:

• Vurder risiko for underernæring (bruk risikovurderingsverktøyet MST)
• Gjennomfør individuell kartlegging
• Sikre tilpasset og tilstrekkelig ernæring
• Videreformidle ernæringsrelevant informasjon
• Organiser ernæringsarbeidet forsvarlig.

God organisering er løftet frem som en egen anbefaling og innebærer ledelsesforankring, kompetanse, tydelig ansvars- og oppgavefordeling, rutiner, tverrfaglig samarbeid og samhandling.

Vurdering av risiko for underernæring skal gjennomføres i hele helse- og omsorgstjenesten, ikke bare i døgninstitusjoner. Pasienter som er i risiko, skal kartlegges videre for å avdekke årsaker til risiko som grunnlag for å utforme en individuell ernæringsplan.

Det er mye enklere å forebygge underernæring enn å behandle en allerede etablert underernæring.

Guro Berge Smedshaug

Retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring ble først ble utgitt i 2009, og tiden var nå moden for en revidering. Det var et ønske fra tjenesten om en forenkling og standardisering. De forrige retningslinjene anbefalte flere ulike verktøy for å vurdere risiko for underernæring avhengig av tjenestenivå.

Målet er at det skal bli enklere å vurdere risiko for underernæring i helse- og omsorgstjenesten, og at risikovurdering blir gjort på en ensartet og standardisert måte.

Guro Berge Smedshaug

Det ble nedsatt en arbeidsgruppe og MST ble vurdert til å være det best egnede verktøyet. En rekke kriterier ble vurdert i prosessen hvor de ulike verktøyene og deres egenskaper ble rangert opp mot hverandre.

Sentralt i anbefalingen om MST som foretrukket verktøy var generaliserbarhet, herunder brukervennlighet. Verktøyet inneholder to spørsmål om henholdsvis endring i vekt og endring i matinntak, og tar kort tid å gjennomføre. MST er et mer rendyrket risikovurderingsverktøy enn de tidligere anbefalte verktøy som har inkludert elementer som hører hjemme i en kartleggingsfase.

Med et enklere verktøy håper vi nå at flere vil få vurdert sin risiko, slik at flere av disse får tilpassede tiltak før underernæring oppstår.

Guro Berge Smedshaug

Helsedirektoratet har estimert at dersom verktøyet for å fange opp risiko for underernæring blir enklere, slik at flere i risiko blir fanget opp og får målrettede tiltak, vil dette kunne gi en kostnadsbesparelse i sykehus på 170 millioner per år.

Anbefalingene i retningslinjen utgjør et rammeverk for faglig forsvarlig praksis og for å fremme kvalitet i arbeidet med å forebygge og behandle underernæring. Retningslinjen omfatter ikke detaljert informasjon om kosthold og ernæringsbehandling ved ulike tilstander og diagnoser, og det vil være behov for å lage lokalt tilpassede prosedyrer med disse retningslinjene som grunnlag.

Retningslinjen ble lansert 24. mars 2022. Opptak av webinaret ligger på Helsedirektoratets nettsider sammen med verktøyet MST og spørsmål og svar fra lanseringen. Videre er det lagt ut et notat “Om underernæring” som et supplement til retningslinjen dersom man ønsker med informasjon om tema.

Flere aktueltsaker