Legg til favoritt

Ha dialog om ramadan!

Ramadan begynner 13. april og avsluttes med Id (eller Eid) 13. mai i år. Det er viktig at helsepersonell er oppmerksom på dette i møte med pasienter i denne perioden.

Ramadan er den niende måneden i den islamske kalender, fastemåneden hvor bønn, raushet og refleksjon står i fokus. Ramadan begynner 13. april og avsluttes med Id (eller Eid) 13. mai i år. Det er viktig at helsepersonell er oppmerksom på dette i møte med pasienter i denne perioden.

I ramadan understrekes betydningen av fellesskap og solidaritet, tålmodighet og selvbeherskelse, og de troene oppfordres til å strebe etter det gode og konsentrere seg om åndelig fordypelse. Det er også en tid til å være sammen med, og støtte familie og venner, særlig i forbindelse med måltidene mellom solnedgang (iftar) og soloppgang (suhur). I Norge kan fastetiden bli mange timer i døgnet, avhengig av hvor man bor i landet og når på året ramadan er.

Det er viktig at helsepersonell tar opp ramadan i møte med de muslimske pasientene sine. Det gjelder spesielt pasienter som har kroniske lidelser som diabetes, hjerte- og karsykdom, kreft eller kronisk lungesykdom.

Ramadan og korona

Covid-19 pandemien har også ført til at mange pasienter lurer på om det er trygt å gjennomføre fasten i år. Det foreligger per i dag ingen dokumentasjon på at det å faste i seg selv øker risikoen for å få virusinfeksjoner, inkludert covid-19 og det er heller ingen studier på forløpet av covid-19 hos fastende personer.

Pasienter med diabetes bør riktignok frarådes å faste, da det kan gi økt risiko for et mer alvorlig forløp, dersom man skulle bli smittet av Covid-19: Allmennlegetjenesten – Helsedirektoratet

Pasienter som har kroniske lidelser som diabetes, hjerte- og karsykdom, kreft eller kronisk lungesykdom er i islam allerede fritatt fra å faste. 

Under pandemien er det ekstra viktig at helsepersonell som behandler pasienter med alvorlige sykdommer, aktivt tar opp fasting under ramadan. Ved indikasjon på virusinfeksjon bør pasientene anbefales å avstå fra å faste. Du kan lese mer om dette her: Ramadan under covid-19-pandemien | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)

Hege Linnestad er leder av Helsedirektoratets fagråd for innvandrerhelse og er opptatt av dialog mellom helsepersonell og pasient om ramadan og faste.

Fasten vil være uproblematisk for de fleste gitt at de får i seg nok mat og drikke mellom solnedgang og soloppgang. Helsepersonell, både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, bør riktignok ta seg tid til å snakke med sine muslimske pasienter som har kroniske sykdommer, da deres tilstand kan forverres. Muslimer med kroniske lidelser, bør derfor ha dialog med sin fastlege dersom de ønsker å faste, for i fellesskap vurdere om det er forsvarlig.

Hun minner om at det brukes kvalifisert tolk i samtaler med pasienter som har begrensede norskferdigheter.

Dersom fasten kan forverre sykdomstilstanden eller forlenge sykdomsperioden, kan det gis fritak fra, eller utsettelse av fasten, avslutter Hege Linnestad.

Vaksine bryter ikke fasten

Det er viktig at alle som får tilbud om vaksine, vaksinerer seg mot Covid-19. Vaksinen bryter ikke fasten da den ikke regnes som mat eller drikke. Vaksinen er anbefalt både av helsemyndighetene og Islamsk råd Norge, se gjerne lenkene under med mer informasjon:

Koronavaksine – informasjon fra FHI

Vaksinering mot Covid-19 – informasjon fra Islamsk råd Norge

Her finner du mer informasjon

Helsedirektoratet har oppsummert nyttige informasjon og råd om ramadan og helse på helsenorge.no. På denne siden finner du blant annet generell informasjon om fasten og råd i forbindelse med Covid-19; «samlinger og koronavirus», «sykdom og bruk av medisiner», «diabetes og ramadan», «gravide og ammende under ramadan», «symptomer å være oppmerksomhet på under fasten», «trening/fysisk aktivitet» og «røyk og snus». Informasjonen er oversatt til flere ulike språk: Ramadan og helse. De har også laget informasjon om hvordan helsepersonell kan veilede pasienter som faster under ramadan, og du kan lese mer om dette her.  FHI har også informasjon om smittevern i forbindelse med ramadan på sine nettsider: Smittevernråd for ramadan.

Unntak fra faste (som medfører utsettelse eller fritak): barn og unge, psykisk syke, sykdom i høy alder, graviditet/amming, lengre reiser, helsemessig nødvendighet, aktiv militærtjeneste, tungt fysisk arbeid, krisehåndtering: Fakta & retningslinjer for Fasten – Islamsk Råd Norge (irn.no)

Islamsk råd Norge har laget helseråd og et diett- og treningsprogram som kan lastes ned: Diett- og treningsprogram for ramadan

Akershus universitetssykehus HF har laget informasjonsvideoer i forbindelse med ramadan og smittevern.

Det viktigste er allikevel å spørre pasienten og/eller pårørende om hva som gjelder for dem og hvordan de ønsker å ha det!

Flere aktueltsaker