For å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse for å møte fremtidige behov, er det nødvendig med særlig satsing på sykepleiere og helsefagarbeidere.
Foto: Shutterstock
Helsefagarbeiderne kan være redningen for den fremtidige helse- og omsorgstjenesten! I forbindelse med helsefagarbeiderdagen 26. november ønsker Kompetansebroen å sette fokus på denne arbeidsgruppen og fremheve hvor viktig den er for at helse- og omsorgstjenesten skal kunne ivareta alle pasientene i fremtiden.
Vi står overfor store utfordringer knyttet til å opprettholde en velfungerende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i fremtiden. Utfordringene er knyttet til å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse. For å imøtekomme disse utfordringene ser stadig flere sykehus behov for å utnytte ressursene bedre, igjennom blant annet ny oppgavedeling mellom sykepleiere og helsefagarbeidere (Oslo Economics)
Mangel på helsefagarbeidere
I Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 er et av målene å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse for å møte fremtidige behov. Det innebærer blant annet en særlig satsing på sykepleiere og helsefagarbeidere.
En ny rapport fra SSB, bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet, viser at Norge vil mangle 18.000 helsefagarbeidere i 2030. Det er forventet at bemanningsbehovet i helse- og omsorgssektoren vil dobles frem mot 2060. Her kan du lese om at Norge trenger flere helsefagarbeidere | NKI
Kan helsefagarbeidere løse bemanningskrisen?
I en ny rapport; Kartlegging av erfaring med oppgavedeling mellom helsefagarbeidere og andre personellgrupper i sykehus (utført av Oslo Economics) skisseres blant annet økt respekt for helsefagarbeidere, bedre regler for hvem som gjør hva – og å mobilisere arbeidskraftreserven i helsefagarbeidere som jobber deltid, som en del av løsningen på bemanningskrisen. Rapporten er laget på oppdrag fra arbeidstakerorganisasjonene Fagforbundet og Delta og arbeidsgiverforeningen Spekter. Dette er også omtalt i Fagbladet (fagblad og nettsted for medlemmer i Fagforbundet).
Faktorer som er viktige for å lykkes
Rapporten skisserer særlig seks faktorer som er viktige for å lykkes med oppgavedeling:
ledelsesforankring,
satsing på lærlinger
kartlegging av oppgaver, ansvarsfordeling og roller
informasjon og holdningsarbeid
opplæring, kompetanseheving og videreutdanning
økonomiske rammer
Fordeling av oppgaver
Mange sykehus ønsker å få til en mer hensiktsmessig fordeling av oppgaver mellom de ulike yrkesgruppene, og peker på at det er potensial for helsefagarbeidere til å gjøre flere oppgaver enn det de gjør i dag. For at helsefagarbeiderne skal få den kompetansen som kreves for å påta seg nye oppgaver, utarbeider sykehusene opplæringsmoduler, sertifiseringsopplegg og kompetanseplaner (Oslo Economics).
Erfaringer så langt
Erfaringene med oppgavedeling i sykehus så langt, tyder på at de fleste opplever at ny oppgavedeling utelukkende gir gevinster, i form av bedre utnyttelse av personell og økt jobbtilfredshet. Mulige ulemper er ressursbruk og eventuell motstand blant medarbeidere/tillitsvalgte i forbindelse med endringsarbeidet (Oslo Economics).
Oppgavedeling
Det er stor variasjon i hvilke oppgaver helsefagarbeidere utfører ved ulike sykehus og på ulike avdelinger. Arbeidet med ny oppgavedeling innledes mange steder med en kartlegging av hvilke oppgaver som uføres av hvilke personellgrupper, og en påfølgende vurdering av hvilke oppgaver som kan overføres til andre. Mange påpeker at helsefagarbeidere kan utføre flere oppgaver enn de gjør i dag, men at det krever at de får tilstrekkelig opplæring. I tabellen under ser du hvilke oppgaver helsefagarbeidere på sykehus gjør i dag, og hvilke oppgaver de kunne tenke seg/ikke tenke seg å få opplæring i og utføre i fremtiden (Oslo Economics).
Fremtiden vil være krevende med tanke på å forene behov og muligheter innenfor de ressursrammer som er til rådighet. Særlig gjelder dette behovet for nødvendig og tilstrekkelig arbeidskraft. Et av tiltakene som skisseres i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 – 2023 handler om å se på hvordan oppgavene i helsetjenesten kan løses og hvem som løser dem. Helseforetakene er bedt om å lage en plan for å sikre tilstrekkelig kompetanse. Konkret bes det om i Oppdrag og bestiller dokumentet for 2022 (OBD) fra Helse Sør-Øst til helseforetakene, å øke antall lærlinger både i helsefag og i andre lærefag som er relevante i sykehus. Andel helsefagarbeidere i SiV har vært redusert og det er nødvendig å snu utviklingen.
Økning av andel helsefagarbeidere
Sykehuset i Vestfold står ovenfor mange utfordringer både i forhold til et økt behov for spesialisthelsetjenester og som tilbyder av flere spesialiserte behandlinger. Dette krever både kompetanse og tilstrekkelig personell. Sykehuset skal utvikle helsefagarbeiderne slik at de kan innta en bredere plass i organisasjonen. Sykehuset har mye å tjene på å styrke helsefagarbeidernes rolle og ansvar i team sammen med sykepleierne.
Lærlinger ved sykehuset i Vestfold
Sykehuset har økt antall læreplasser de siste årene og har i dag lærlinger i helsearbeiderfag, ambulansefag, IT-driftsfag og ernæringskokkfaget. Sykehuset har ambisjoner om å forsterke rammen rundt lærlinger og har etablere et eget lærlingkontor. Målet er et godt fungerende internt lærlingkontor slik at kvaliteten på utdanningen er høy, og å utdanne dyktige fagarbeidere som senere vil jobbe i sykehuset
Høyere yrkesfaglig utdanning
Det er viktig at at sykepleiere og helsefagarbeidere benyttes på en hensiktsmessig måte slik at de prioriteres til oppgaver som krever helsefaglig kompetanse. Når helsefagarbeiderne har kompetanse til å utføre flere oppgaver, gir det en gradvis økning av oppgaver og roller de kan ha. Fagskoleutdanning er en høyere yrkesfaglig utdanning som bidrar til å styrke framtidige kompetansebehov. Fagskolen Vestfold og Telemark tilbyr høyere yrkesfaglige utdanninger innen helsefag for å sikre at utdanningstilbudene er relevante, oppdaterte og i samsvar med helsesektorens behov.
Foto: Shutterstock
Illustrasjon: Kompetansebroen
Illustrasjon: Kompetansebroen
Foto: Kompetansebroen