Legg til favoritt

Geriatriseminaret i Vestfold 2021

Det digitale Geriatriseminaret i Vestfold ble arrangert 10. februar i år. Temaet for årets seminar var "Palliasjon i et bredt perspektiv.

[vc_row][vc_column][vc_column_text]Det digitale Geriatriseminaret i Vestfold ble arrangert 10. februar i år. Temaet for årets seminar var “Palliasjon i et bredt perspektiv.

Årets tema var «Palliasjon i et bredt perspektiv. Hva er det og hvordan står vi i det?

Bakgrunn for årets tema

Bakgrunnen for at vi valgte dette temaet i år er at i 2019 kom St.meld. 24 Lindrende behandling og omsorg – Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. NOU 17: 16 På Liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende lå som grunnlag for denne. St.meld. 24 peker på at palliasjon tradisjonelt har vært forbundet med ivaretakelse av den døende pasienten og pårørende, og sorgarbeid for etterlatte. Gjennom denne St.meld. ønsker regjeringen å endre på begrepet og kommer med følgende definisjon:

“Palliasjon/lindrende behandling og omsorg er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Lindrende behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet.”

Se St. meld 24, her

 

Grunnet koronasituasjonen ble seminaret holdt digitalt. Den digitale

plattformen førte til at det 228 personer som fulgte dagen og det var deltakere fra hele landet. Det er vi veldig fornøyde med og stolte av, sier Katrine Linnom Pedersen.

Palliasjon i et bredt perspektiv

Temaet for årets seminar var “Palliasjon i et bredt perspektiv”: Hva er det og hvordan står vi i det? Bakgrunnen for valg av tema var nettopp det å belyse at palliasjon berører mer enn de siste dager og timer av livet til et menneske. Palliasjon handler om det tittelen i St. melding. 24 sier – Vi skal alle dø en dag, men alle andre dager skal vi leve. Hvordan skal vi som helsepersonell skape åpenhet om døden, mening i den tiden som er igjen eller lindre de lidelser som disse menneskene måtte ha? Og hvordan ivaretar vi oss selv i denne rollen? Dette er spørsmål som arrangøren ønsket å besvare gjennom denne dagen.

Dagen ble innledet av Sykepleier og rådgiver Nina Saastad, Kreftforeningen som holdt innlegget «Bakgrunn for stortingsmelding om lindrende behandling og omsorg». Hun redegjorde bl.a. for historikken bak Stortingsmelding nr. 24, og for paradigmeskiftet i forbindelse med NOU i 2017, der hele sykdomsforløpet for første gang ble inkludert som del av palliativ behandling og omsorg. Det ble nevnt at geriatri og demens er del av dette begrepet. Stortingsmelding 24 påpeker seks hovedutfordringer; lite åpenhet om døden, helhetlig tilnærming, medvirkning og valgfrihet, barn og unge, familien, pårørende og frivillige, kompetanse og kunnskap. Det skal nevnes at Kreftforeningen også har hatt en del innsigelser til stortingsmeldingen, bl.a. etterlyst mer kompetanse og kunnskap, og en handlingsplan.

Andre foreleser var Astrid Rønsen, sykepleier og førstelektor ved NTNU Gjøvik. Temaet for hennes foredrag var «Palliasjon – hva ligger i dette begrepet». Hun definerte og redegjorde for hva som ligger i begrepet palliasjon.

Når en i Norge har valgt palliasjon som betegnelse på det internasjonale fagfeltet ‘palliative care’ i stedet for ‘palliativ omsorg’ er det fordi noen har hevdet at omsorg ikke er dekkende nok, sa Rønsen.

Imidlertid mente Rønsen at å bruke ‘palliativ omsorg’ som begrep hadde tydeligere vist det tverrfaglige fundamentet faget er bygget på. Hun pekte på at behandling kan  ha ulike intensjoner som behandling for å gjøre deg frisk, livsforlengende og/eller lindrende ( palliasjon) eller en kombinasjon. En kan være under kurativ behandling og samtidig ha et palliativt fokus.

Overlege Arve Nordbø ved Palliativt Senter, SIV hadde innlegget med temaet «Palliativt team – hvordan jobber de i Vestfold».  Han redegjorde for funksjonen og aktiviteten til palliativt Senter ved SIV. Det består av ambulant palliativt team, palliativ poliklinikk og fem palliative senger ved onkologisk avd. De bistår helsepersonell ute i kommunene, og har faste møter med lindrende poster på sykehjemmene i kommunene som hører til Sykehuset i Vestfold. Han ga en god beskrivelse av aktuelle problemstillinger i praksis bl.a. ved hjelp av to kasuistikker.

Universitetslektor Line Festvåg, fra Universitetet i Sørøst-Norge snakket om temaet «Forhåndssamtaler». Hun framhevet at en forhåndssamtale kan være en viktig veiviser, men den skal være planlagt og frivillig, og den må følges opp med nye samtaler.  Hun pekte også på at forhåndssamtaler ikke er det samme som en innkomst samtale, og at disse bør være separate. Hun viste til at det finnes veiledere for hvordan samtalene kan forgå på Se her for veilederen

Ergoterapeut Ove Kongsteien fra Sandefjord kommune redegjorde for ergoterapeutens rolle generelt, og særlig deres rolle i palliativ fase. Han vektla hva pasienten selv ønsker og viktigheten av tidlig henvisning. På den måten kan det tilrettelegges for en best mulig hverdag.

Kreftkoordinator Silje Wergeland Kvestad fra Sandefjord kommune fortalte om “Tid som gave” i sitt innlegg. Dette var tidligere et prosjekt i Sandefjord kommune som nå er implementert i ordinær drift i kommunen. «Tid som gave» er bruk av frivillige som et «tilskudd» i oppfølgingen av pasienter i palliativ fase. De frivillige har på forhånd mottatt systematisk opplæring, og blir fulgt opp underveis. De har ingen rolle i stell og pleie, men kan f.eks. bidra med f.eks. følgetjeneste og avlastning.  Hvis man ønsker å starte opp med et liknende prosjekt i sin kommune, har Sandefjord kommune laget en veileder for oppstart som man kan få ved å henvende seg til kreftkoordinator Silje Wergeland Kvestad.

Dagen ble avrundet med psykologspesialist Henriette Kaasa Ringheim fra Bedriftshelstjenesten ved SIV/STHF som snakket om temaet «Hvordan skal vi stå i dette?». Hun snakket om hvordan helsepersonells maratonaktige arbeidsdag og deres samvittighetskvaler i møte med alvorlig syke mennesker, og hvordan kan det utløse stressreaksjoner, særlig nå i koronasituasjonen. Hun påpekte ulike tiltak/råd å ta med videre, som kunnskap, refleksjon, selvivaretakelse, avspenningsteknikker, og hva vi sier til oss selv. Dette foredraget fikk vi lov til å ta opp og vil bli delt på USHT – Vestfold sine sider. [/vc_column_text][vc_separator color=”custom” border_width=”8″ accent_color=”#f7d301″][vc_column_text]Om seminaret

Seminaret har blitt avholdt nesten årlig siden slutten 90 – tallet.

Det er et faglig samarbeid mellom:

• Sykehuset i Vestfold HF
• Universitetet Sørøst-Norge (USN eldreforsk)
• NSF `s faggruppe for geriatri og demens i Vestfold
• Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold (USHT-V)
• Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
• Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Seminaret har samlet mellom 100 – 180 deltakere hvert år som i hovedsak består av:

• Sykepleiere
• Helsefagarbeidere
• Fysio – og ergoterapeuter fra kommune – og spesialisthelsetjenesten.

Arbeidsgruppen arbeider aktivt for å komme frem til temaer som både er tidsaktuelle og som kan vise frem lokale løsninger som finnes i de ulike kommunene i fylket.[/vc_column_text][vc_separator color=”custom” border_width=”8″ accent_color=”#f7d301″][/vc_column][/vc_row]

Flere aktueltsaker