Logg inn eller lag ny bruker for å legge til som favoritt
Folkehelseprosjekter i Vestfold
10.mars deltok aktører fra Vestfold sine 13 ulike folkehelseprosjekter i det digitale nettverksmøtet for å se tilbake på det spesielle året 2020 i et lærende perspektiv.
Foto: Shutterstock10.mars deltok aktører fra Vestfold sine 13 ulike folkehelseprosjekter i det digitale nettverksmøtet for å se tilbake på det spesielle året 2020 i et lærende perspektiv.
Her i Vestfold er det hele 13 prosjekter som er en del av Program for folkehelsearbeid i kommunen «Vestfold på laget». Prosjektperioden her i Vestfold går fra 2017-2022. Til stede på det heldigitale nettverksmøtet var prosjektledere fra alle kommunale, aktører fra fylkeskommunen i Vestfold og Telemark, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, aktører fra kompetansemiljøet i vår region (Høgskolen i Innlandet, KORUS og Kompetansebroen), samt støtte-fasilitatorer og observatører.
Program for folkehelsearbeid
Program for folkehelsearbeid er en tiårig satsing 2017–2027 for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og styrke kommunenes systematiske folkehelsearbeid. Barn og unge, psykisk helse og rusforebygging er sentrale tema i Program for folkehelsearbeid. Et viktig aspekt er at Program for folkehelsearbeid har til hensikt å øke samarbeidet mellom sektorer både nasjonalt og kommunalt. Det legges opp til samhandlingsarenaer på tvers av kommuner, sektorer, forvaltningsnivåer, og legger til rette for kompetanseheving og erfaringsdeling. Arbeidet med folkehelsen skal fremme befolkningens helse, trivsel og miljømessige forhold, samt bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.
Vestfold og Telemark søkte på å bli programfylke før regionsreformen. Anne Slåtten er prosjektleder i Vestfold som pågår i perioden 2017-2022 etter prosjektplanen «Vestfold på laget». I Telemark har de egen prosjektleder og prosjektet der heter «Rusfritt, robust og rettferdig» og pågår 2018-2023. Arbeidet med å forebygge vold og overgrep i et folkehelseperspektiv, som også er en del av Program for folkehelsearbeid i Vestfold og Telemark fylkeskommune har egen prosjektleder og der deltar kommuner fra både gamle Telemark og gamle Vestfold. Kommuner som deltar her er Færder, Larvik og Midt-Telemark.
Innhold og formål med nettverkssamlingen
Tema for nettverksmøtet var Lærende rapportering med utgangspunkt i rapportering fra alle prosjekter og innsikt fra referat av møter og arrangement gjennomført i 2020. Formålet med nettverkssamlingen var å:
- Få innsikt i, reflektere over og lære av egne og andres erfaringer i Program for folkehelsearbeid i et år preget av en pandemi.
- Finne nye muligheter for å løse utfordringer og sikre fremdrift i prosjektene/ arbeidet. Lærende rapportering er en metode for evaluering og rapportering som ble brukt når de ulike folkehelseprosjektene møttes digitalt denne mars-dagen i 2021. Ansvarlig for metodikken og prosessleder var Marianne Sempler, daglig leder i Ped Data AS. Hun startet dagen med det digitale kvarteret, slik at alle deltagere på en god måte kom plass i det digitale møtet. Hun ønsket velkommen og presenterte dagens opplegg om lærende rapportering.
«Målet for dagen vil blant annet være å få innsikt, reflektere over og lære av andre. Man skal få innspill til nye strategier og finne nye veier i prosjektet sitt i en ellers krevende pandemi-tid», sa Marianne Sempler innledningsvis.
Prosjektleder for Program for folkehelsearbeidet i Vestfold og folkehelsekoordinator, Anne Slåtten, innledet videre dagen med å sette de store rammene for folkehelsearbeidet og det systematiske løftet alle aktører nå er en del av.
Underveis i nettverksmøtet var det gruppearbeid med fremlegg i plenum etterpå som ga innsikt og ideer til videreutvikling av prosjekter.
Det ble rapportert ulike tilbakemeldinger om fremskritt i prosjektene i løpet av pandemiåret. De felles utfordringene ble presentert av prosjektleder Anne Slåtten og bestod blant annet i at pandemien har preget året. Ressurser har blitt omdisponert og man har opplevd mindre kapasitet og utholdenhet i prosjektarbeidet. Korona har preget evnen til å samhandle og samskape i folkehelseprosjektene. Tilgangen til praksisfeltet har vært redusert, særlig i innenfor skole, barnehage og frivillighet. Til tross for korona og pandemi beskriver de ulike prosjektene at de har fått til mye. Det har vært stor aktivitet og de digitale møtearenaene og de digitale plattformene har bidratt stort i den forbindelse.
«Prosjektdeltagerne har beskrevet at de digitale møteplassene har vist seg å være tidseffektive og tilgjengelige. Og prosjektene har utviklet en stor digital kompetanse i løpet av pandemien», beskrev Anne Slåtten, prosjektleder for folkehelseprogram i Vestfold.
En av hovedhensiktene med dagen var å finne ut av: «Hva har vi fått gjort på tross av pandemien?» Og med lærende rapportering fikk prosjektdeltagerne mange svar og gode innspill i løpet av dagen de hadde sammen. Det var en aktiv og engasjert gjeng som deltok og Vestfold har mange flotte prosjekter og prosjektdeltagere som gjør en formidabel innsats for folkehelsen i Vestfold.
Ønsket resultat er at prosessen med lærende rapportering skal bidra til å:
- Styrke rapportering for år 2020 ved å se på resultat og utfordringer i lys av pandemien.
- Bidra til at deltakerne og prosjektene får ny energi for å møte det nye året
- Synliggjøre og dokumentere hva vi fikk til – Hvordan fikk vi det til? Hvorfor vi fikk det til?
- Oppdage det vi ikke fikk til og reflektere over om det fortsatt er kritisk viktig for programmet/ prosjektene eller om det er andre ting som er viktigere nå.
- Tilpasse fylkeskommunens støtte til kommunene ut fra resultatene fra årets lærende rapportering – Innenfor gjeldende rammer og ressurser
- Gi deltakerne innsikt i, og læring av utviklingsarbeid i et år preget av uforutsette hendelser.
- Skape et grunnlag for Innovasjonsarena 2021.
- Bygge kompetanse på Lærende rapportering generelt og Lærende rapportering i Koronaåret 2020 spesielt.
Forankring, implementering og veien videre
En av øktene omhandlet forankring og implementering hvor formålet var å sikre at resultat og tiltak fra utviklingsprosjektene kan bli iverksatt og videreført innenfor den enkelte kommune samt å utvikle en forankringsplan og starte strategiarbeidet. Deltagerne fikk en kort introduksjon med tanker om hvorfor forankring er så viktig i prosjektarbeid. Deretter ble deltakerne utfordret til å tenke individuelt, og i plenum, om hva som er fremmere og hemmere i deres kommune med tanke på forankring, markedsføring og implementering. Det er forskjellige kontekster for alle deltakerne. Eksempel på fremmere og hemmere som ble nevnt av flere:
- Fremmere: Engasjement, motivasjon, kunnskap og kompetanse
- Hemmere: Økonomi og manglende ressurser, begrenset digital kompetanse, interne strukturer og siloer
i nettverksmøte på Zoom.
Deretter ble deltagerne delt inn i grupper for diskutere: «Mulige strategier for å møte hemmere og styrke fremmere for å lykkes med forankring/markedsføring og implementering i eget prosjekt og egen kommune».
Et viktig poeng som kom frem i arbeidet er at ulike grupper og prosjekter trenger ulike former for tilnærming til forankring. Ideer og kompetanse som deles på tvers bør «oversettes» inn i egen organisasjon og eget prosjekt.
Siste økten i nettverksmøtet skulle besvare spørsmålene som var fremtidsrettet: Hva trenger vi nå? Felles aktiviteter 2021 – behov og ønsker.
Her gikk deltagerne inn i digitale grupperom for å diskutere sammen. Gruppene fikk støtte av en fasilitator som dokumenterte og oppsummerte innspillene.
Folkehelseprosjektene i Vestfold:
Tønsberg:
Sivilsamfunn, frivillighetspolitikk for sosial inkludering
-Tønsberg sitt bidrag i folkehelsearbeidet handler om hvordan kommunen kan styrke sin rolle som aktiv tilrettelegger for frivilligheten slik at alle barn og unge kan inkluderes.
-I tillegg har Tønsberg kommune prosjektet #FUN2021. Tiltaket skal bidra til å utvikle skolens praksis innenfor psykisk helse på barne- og ungdomsskoletrinnet. Les mer om prosjektet her
Larvik:
Jeg er meg
-Prosjektet har til hensikt, gjennom planlagte intervensjoner på helsestasjon og i barnehage, å styrke barnets begrepsapparat, selvfølelse, egenverd og respekt for identitet, kropp og grenser. Se for øvrig nyhetsartikkel på Kompetansebroen: her
Holmestrand/ Sande:
KRUTT (Krafttak for barn og unges trivsel og trygghet)
-Tiltakene skal bidra til å styrke nærmiljøet/skolekretsen der barn og unge bor og går på skole. Et ønsket resultat av programmet er at den sosiale kapitalen i lokalmiljøene er identifisert og styrket og tatt i bruk.
Færder:
Mitt Færder – tre ulike delprosjekter:
-Familiens hus: Utvikling av tjenestetilbudet til barn og unge med vekt på innbyggermedvirkning.
-Frivillighet: Systematisk satsing på å engasjere flere barn og unge i frivillig arbeid.
-Ungdomsmedvirkning: Mer brukermedvirkning i utvikling av tjenestetilbudet til barn og unge.
Tønsberg/Re:
SMART oppvekst
-Arbeidet handler om systematisk forebygging i oppvekstsektoren gjennom SMART-modellen, herunder SMART-festivalen.
Horten:
Fritid og frivillighet
-Barn og unge og lag og foreninger inviteres for sammen å videreutvikle tilgjengelige og helsefremmende fritidsarenaer.
-I tillegg har Horten kommune Spillprosjektet. Gjennom Spillprosjektet ønsker Horten kommune å bruke gaming som en ressurs i det helsefremmende arbeidet for barn og ungdom, og bidra til at gaming blir anerkjent som en meningsfylt fritidsaktivitet og mestringsarena.
Holmestrand:
Sammen om opplevelser for barn og unge
-Prosjektet i Holmestrand handler om at alle barn og unge skal ha positive opplevelser og rammer i fritiden. Tiltakene skal gjennomføres i samarbeid med frivillig sektor.
Sandefjord:
Defragmentering pågår
-Kommunen samskaper internt og eksternt om å utvikle et digitalt læringsverktøy i ungdomsskolen. Verktøyet blir en del av det systematiske psykisk helsearbeidet i skolen og integreres i kommunens innbyggerapp», blant annet for å koble på frivillige lag og foreninger i nærmiljøet rundt skolen.