Legg til favoritt

Hvordan kan vi forstå hvordan det er å ha schizofreni?

Divisjon Psykisk Helsevern i Sykehuset Innlandet har et stort fokus på behandling av psykoselidelsene. Det foregår viktig forskning og utvikling på området. To av fagpersonene er Elisabeth Haug og Ingrid Hartveit Svendsen som sammen står bak denne artikkelen om fenomenet “Selvforstyrrelser ved schizofreni”. Elisabeth Haug er psykiater, Phd, overlege og forsker i psykiatri og førsteamanuensis […]

Selvforstyrrelser

Selvopplevelse er en umiddelbar opplevelse av oss selv som et individ med egne tanker, følelser og kropp. Et menneske med interesser og særegenheter. Et menneske som har en nåtid, men som også har en fortid og en fremtid. Dette er noe som oftest tas som en selvfølge, og er ikke noe vi går rundt og tenker på (Sass & Parnas, 2003).

Ved schizofreni kan denne selvopplevelsen bli forstyrret på flere områder. Noen blir usikre på om det virkelig er jeg som opplever det jeg opplever, om jeg egentlig eksisterer, eller kanskje eksisterer et annet sted. Om det er mine tanker jeg tenker, om det er mine følelser, min kropp, om verden rundt meg er virkelig eller bare en illusjon. Dette kalles selvforstyrrelser (Sass & Parnas, 2003).

Vi vil aldri helt forstå andre mennesker og hvordan de har det. Likevel kan vi gjennom en åpen, tillitsfull og genuin interessert samtale, få innsikt i hvordan den andre opplever seg selv og sin livsverden.

Selvforstyrrelser kan være vanskelig å verbalisere og dermed vanskelig å forklare overfor andre, da dette ikke er umiddelbare fellesmenneskelige erfaringer. Mange med selvforstyrrelser opplever derfor en stor grad av eksistensiell ensomhet. Derfor er det svært viktig at helsepersonell har kunnskap om selvforstyrrelser og evner å samtale med pasienten om dette.

Selvforstyrrelser kan kartlegges ved bruk av det semistrukturerte intervjuet EASE (Examination of Anomalouse Self Experience) (Parnas et al., 2005). Når en kartlegger selvforstyrrelser, har klinikeren mer fokus på hvordan pasienten tenker og opplever seg selv og sin livsverden, enn innholdet i tenkningen og forklaringsmodeller. For eksempel er en ute etter å kartlegge om en tanke eller tankene oppleves forstyrrende og fremmede, og ikke hva innholdet i tankene er eller forklaring på hvor disse tankene kan komme fra, selv om dette også kan komme fram under samtalen. Det kartlegges blant annet om pasienten opplever seg selv eller verden omkring som uvirkelig eller fremmed, ikke hva som kan være årsaken til det. I første omgang er det viktig for klinikeren å få innsikt i og hjelpe pasienten til fortelle om disse opplevelsene og fenomenene. Gjennom dette kan pasienten få hjelp til å verbalisere sine opplevelser, og terapeuten kan få bedre innsikt og mulighet til å forstå pasienten (Møller, 2018). 

Selv om selvforstyrrelser i seg selv ikke er et diagnostisk kriterium, så er det en betydelig mengde forskning som viser at det er mer selvforstyrrelser hos pasienter med en schizofrenispektrumslidelse enn ved andre psykiske lidelser (Henriksen et al., 2021). En kartlegging kan derfor også hjelpe klinikerne å kunne gi pasienten rett diagnose og rett behandling.

FOU-avdelingen ved klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken helseforetak har i samarbeid med erfaringskonsulenter laget en film om selvforstyrrelser. Filmen kan du se her.

TIPS Sør-Øst er gitt oppgaven å utvikle, samle og formidle kunnskap om tidlig intervensjon ved psykose.
Mer informasjon finnes på denne nettsiden

Forskning i Sykehuset Innlandet

Se forelesning del 1 om selvforstyrrelse med Elisabeth Haug her

Referanser

Henriksen, M. G., Raballo, A., & Nordgaard, J. (2021). Self-disorders and psychopathology: a systematic review. The Lancet. Psychiatry, 8(11), 1001-1012. https://doi.org/10.1016/S2215-0366(21)00097-3

Møller, P. (2018). Schizofreni – en forstyrrelse av selvet. Universitetsforlaget.

Parnas, J., Moller, P., Kircher, T., Thalbitzer, J., Jansson, L., Handest, P., & Zahavi, D. (2005). EASE: Examination of Anomalous Self-Experience. Psychopathology, 38(5), 236-258. https://doi.org/10.1159/000088441

Sass, L. A., & Parnas, J. (2003). Schizophrenia, Consciousness, and the Self. Schizophrenia Bulletin, 29(3), 427-444. https://doi.org/10.1093/oxfordjournals.schbul.a007017

---

Flere aktueltsaker