Legg til favoritt

Praktisk og effektiv oppfølging av KOLS-pasienter i kommunene

I prosjektet «Praktisk og effektiv oppfølging av KOLS-pasienter i kommunene» skal det utvikles en spyttprøvesensor og en analyse-app som skal kunne varsle KOLS-pasienter om forverringer to til tre dager før den inntrer slik at behandling kan starte raskest mulig.

[vc_row][vc_column][vc_column_text]I prosjektet «Praktisk og effektiv oppfølging av KOLS-pasienter i kommunene» skal det utvikles en spyttprøvesensor og en analyse-app som skal kunne varsle KOLS-pasienter om forverringer to til tre dager før den inntrer slik at behandling kan starte raskest mulig.

Dagens analysemetoder er ikke særlig egnet til å forutse forverring av KOLS-tilstand. Nyere forskning viser at spesielle biomarkører i spytt kan forutsi forverring av en KOLS-tilstand to til tre dager før den inntrer. I prosjektet: «Praktisk og effektiv oppfølging av pasienter ii kommunene» skal det forskes på, dokumentere, lage og teste en prototyp på en brukervennlig sensor og en analyse-app som kan forutsi forverringer hos pasienter med moderat eller alvorlig grad av KOLS. Den nye sensoren skal raskt måle spesifikke KOLS biomarkører via spytt, analysere prøven og vise resultatet på stedet (point-of-care). Målinger kan gjennomføres av helsepersonell eller av pasienten selv på lignende måte som en blodsukkermåler for diabetikere, men uten behov for nåler og blod.

For å kunne teste og utvikle sensoren basert på spytt fra pasienter med Kols, skal det samles inn ca. 900 spyttprøver og lungefunksjonsmålinger i fire kommuner. USN gjennomfører forskningen i prosjektet.

Sensoren og analyse-appen vil gi grunnlag for tidligere behandling og riktig medisinering, bedre helse, økt trygghet og bedre livskvalitet for pasientene og redusere antall innleggelser.

 

Universitetet i Sør Øst og Horten kommune er med i prosjektet.

 

Professor Tao Dong (USN) er prosjektleder og forsker. Professor Dong er tilknyttet Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag, Institutt for mikrosystemer.

Se hele organiseringen av prosjektet her:

Kommunene Moss, Horten, Skien og Drammen skaffer respondenter og samler inn spyttsprøver. I Horten er det fagsykepleier for hjemmetjenesten Eirin M. Buan  som har ansvaret.

Eirin M. Buan og  jeg hentet spyttprøver i Horten for å frakte de til laboratoriet på USN for nedfrysing til -70 grader. Glassene med spyttprøvene merkes og oppbevares i egne bokser i egne frysebokser  i kommunen og under transport, sier Torill Lønningdal, seniorrådgiver ved USN.

[/vc_column_text][vc_separator color=”custom” accent_color=”#f7d301″][vc_column_text]Inklusjons-kriterier for respondenter:

• Er samtykkekompetente
• Har Kols grad 3 og 4
• Har ingen eller få samtidige eller tilleggs sykdommer
• Har ikke inflammatoriske sykdommer

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Hver respondent skal avgi spyttprøve tre ganger per uke i fire uker, i alt 12 prøver.  Spyttprøvene må tas på samme tidspunkt hver dag.  Respondenten kan ikke spise, drikke, ta medisiner, røyke eller utføre munnhygiene 1 time før prøvetaking. USN har utarbeidet detaljerte prosedyrer for prøvetaking og oppbevaring i samarbeid med Moss og Horten kommuner. Moss og Horten hadde innsamling av prøver i november / desember 2019, Skien hadde i mars 2020, og Drammen april / mai 2020. I tillegg skal Moss og Horten fortsette innsamling våren 2021. I tillegg skal noen pasienter i de fire kommunene teste en første prototyp våren 2022.  Når forskere og pasienter er fornøyde med hvordan produktet fungerer, vil produktet gå inn i en ny fase for optimalisering for å forbedre brukervennligheten og tilrettelegging for produksjon og salg.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Prosjektet er noe forsinket som følge av koronasituasjonen og derav begrenset tilgang til laboratorier. Likevel er det gjort framskritt i den tekniske forskningen i prosjektet:

Forskning på biomarkører

Institutt for Mikrosystemer ved USN har analysert biomarkørene CRP, MMP-9 og IL-8 i spytt innsamlet fra KOLS pasienter (600 spyttprøver). Forskerne har utarbeidet protokoller for analyse av biomarkørene. Analysene ble utført ved sensitiv fluorescens immunoassay, og resultatene sammenlignet med relevante kliniske parametere fra pasientene.

Det ble funnet forhøyede verdier av biomarkørene i spytt for flesteparten av pasientene som er i stadium III og IV av KOLS, og som har høy sannsynlighet for forverring. Spirometri tester av pasientene har avdekket hvor dårlig reproduserbar spirometri undersøkelsene er, dette underbygger behovet for ny sensorteknologi basert på biomarkører.

 

Sensor teknologi

Forskere undersøker to parallelle strategier for å forsikre seg om at prosjektet kommer frem til den best mulige sensoren for KOLS biomarkører i spytt. Basert på erfaringene og utviklingstrender innen forskningsfeltet, har forskerne foreslått to lateral-flow teknologier som deteksjonsplattformer; elektrokjemisk analyse og optisk analyse. Begge teknologier kan overføres til en papirbasert sensor for engangsbruk, og fremstilles til lav kostnad. Forskerteamet har konstruert første sensor prototype i lab.

De lab-baserte prototypene har oppnådd deteksjons sensitivitet på 10/100 ng/mL, og er forventet å ytterligere forbedres i neste fase. Teknologien er i en fase hvor det optimaliseres for å forbedre differansen mellom deteksjon hos KOLS pasienter i stabil fase og KOLS pasienter som opplever akutt forverring. Resultatene fra deteksjon av biomarkørene kan avleses på mindre enn 5 minutter.

Arbeidet bli nå fokusert mot å forbedre sensor teknologien, og studere hvordan sensoren kan innlemmes i en «point-of-care»-enhet. Vårt mål er å utvikle et biomarkør analysesystem med høy brukervennlighet.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

Flere aktueltsaker