Legg til favoritt

Pårørende -reell brukermedvirkning og involvering?

Pårørende er en viktig ressurs, men hva skal til for et reelt samarbeid, involvering og ivaretakelse pårørende?

Pårørende er en viktig ressurs, men å være pårørende kan være krevende og føre til at de selv blir syke. Hva skal til for et reelt samarbeid, involvering og ivaretakelse pårørende? Betraktninger om dette og ulike løsninger ble presentert på temadag tilknyttet reformarbeidet Leve hele livet, arrangert av USHT Innlandet (Oppland), i samarbeid med Tynset kommune.

Digital innbyggerdialog i Tynset kommune
I Nord-Østerdal planlegges felles oppstart for kommunene av digital innbyggerdialog via Helsenorge.no og med EPJ -CosDoc.  Dette innføres for å styrke samarbeid mellom tjenestemottaker, pårørende og ansatte, fortalte Tone Finstad Rønning, sykepleier ved Vedtakskontoret i Tynset kommune. Det meste av dialogen med pårørende foregår med vanlige samtaler uten teknologi, men samtidig er vi på full fart inn i den digitale verden, poengterte hun.

I Tynset kommune får alle brukere av trygghetsalarm tilbud om mobile trygghetsalarmer med toveiskommunikasjon og mulighet for GPS-sporing. Brukers mulighet til å bevege seg fritt og trygt ivaretas, hvilket også skaper trygghet for pårørende og større ro i at den de står nær opplever en større tilfredshet med tilværelsen. I Tynset skal pårørende få mulighet til selv å kunne følge den mobile trygghetsalarmen, dersom de ønsker det.

Tynset kommune er på vei til å bli en 3.0-kommune, der innbyggerne samarbeider om å skape velferden. Tynset kommune har det siste året benyttet Nyby som et supplement til kommunale tjenester. Berit Flatgård ved Vedtakskontoret i Tynset fortalte om gode erfaringer i at kommunens innbyggere både kan legge ut egne behov for bistand og legge ut tilbud om å bistå de som har behov for det. Tjenestene bistår brukere med å legge ut oppdrag etter deres behov. Bistand fra frivillige gjennom Nyby gir blant annet ulike muligheter for avlastning for pårørende, påpekte Flatgård.

Hverdags-dialog med KURA
Gjøvik kommune har implementert KURA som kommunikasjonsløsning mellom ansatte og pårørende. KURA er en web-basert løsning for deling av ikke-sensitive opplysninger, som blant annet praktiske avklaringer, gjøremål, bildedeling og videokommunikasjon. I Gjøvik kommune brukes KURA knyttet til personer med demens og personer med utviklingshemming. Fra prosjektperioden i forkant av implementeringen fortalte prosjektleder Åste Renolen, USHT Innlandet (Oppland) om ansatte og pårørendes tilbakemeldinger. Det er blant annet erfart mer kontinuerlig kontakt mellom ansatte og pårørende, raskere avklaringer og bedre oversikt. Ikke minst rapporterte pårørende om økt trygghet gjennom å få informasjon med tekst og bilder om hverdagen til den de er nærstående til.

Å lykkes med bruk av teknologi sammen med pårørende
Både Finstad Rønning, Flatgård og Renolen påpekte at det ved innføring av velferdsteknologi er særlig viktig med samarbeid og dialog med pårørende, og trygging når teknologien i oppstartsfasen kan være litt plundrete. I tillegg er det en forutsetning å sikre at teknologien faktisk blir brukt av både ansatte og pårørende.

Pårørendeveilederen som verktøy i forbedringsarbeid
I Gjøvik kommune har Pårørendeveilederen blitt benyttet som verktøy i kartlegging av hvordan de ulike tjenestene ivaretar pårørende i forhold til lovpålagte krav og sterke anbefalinger fra Helsedirektoratet. Dette ble gjennomført i prosjekt, ledet av USHT Innlandet (Oppland), og i samarbeid mellom sektorene helse- og omsorg, oppvekst frivilligsentral. I en systematisk gjennomgang ble det avdekket områder som er ivaretatt og områder med behov for forbedring. Rapport fra kartleggingen er et viktig dokument for videre planlegging av pårørendefokus, fortalte prosjektleder Lene Fossbråten.

En slik kartlegging er imidlertid kun sett fra tjenestenes eget perspektiv. Det er ikke sikkert at pårørende opplever å bli sett og ivaretatt, selv om vi mener at tjenestene har alt på stell. USHT Innlandet (Oppland) utarbeider derfor en pårørendeundersøkelse, som skal fungere som verktøy for kommuner i kvalitetsarbeid om pårørende, der en ser pårørendeperspektivet versus tjenesteperspektiv. Til forskjell fra de fleste andre undersøkelser tar denne utgangspunkt i Pårørendeveilederen, og knyttes direkte til kommunen og tjenesten(e) de er pårørende i, og der kommunen i etterkant kan hente ut informasjon for sine tjenester om hvordan pårørende opplever å bli ivaretatt. Undersøkelsen markedsføres via Kompetansebroen når den i 2021 er klar til bruk.

Vet vi hva pårørende har behov for?
Kari-Merete Aamo er sykepleier i helse og omsorgstjenesten i Os kommune, og tidligere demenskoordinator i Gjøvik kommune. Hun trakk fram eksempler på at det kan være lett å tro at man vet hva pårørende har behov for, uten at det nødvendigvis stemmer eller at tilbud til pårørende ikke treffer godt nok.

Pårørendeskolen ved Nasjonalforeningen for folkehelsen er et godt tilbud som får gode tilbakemeldinger fra de som har deltatt. Likevel er hennes erfaring få deltakere, uten at man helt vet hvorfor. Kommuner tilbyr ulike avlastningstiltak, men det er ikke sikkert de tilbudene som gis føles avlastende for pårørende, påpekte Aamo. Hun belyste at det å skulle inn på sykehjemmet, både i form av avlastningsopphold eller også på dagaktivitetstilbud kan være vanskelig for mange. I slike tilfeller kan det medføre en belastning snarere enn avlastning for pårørende å skulle overtale sin nærmeste som ikke vil.

Aamo trakk fram at det er viktig med individuelt tilpassede tilbud. Når bruker har et godt tilbud, fungerer det som reell avlastning for pårørende. Privat avlastning i hjemmet fungerer godt for en del. Hun viste ellers til svært gode erfaringer med dagaktivitetstilbud Inn på tunet.

En viktig brikke!
De fleste pårørende ønsker å være en ressurs. I Tynset er det erfart at involvering og avklaringer med pårørende tidlig i forløpet er viktig for deres videre deltakelse. Skriftlig synliggjøring av ansvar for hvilke oppgaver er viktig for alle parter, sa Finstad Rønning.

Aamo påpekte at pårørende har særlig betydning både i demensutredning og behandling. Samtidig er det viktig å også kartlegge pårørende situasjon. Det som kommer fram ved utfylling av belastningsskala er særlig viktig å rette fokus på i ivaretakelse av den enkelte pårørende, med fokus på «Hva er viktig for deg?», understreket Aamo. Man bør være i jevnlig kontakt med pårørende gjennom hele forløpet og være i forkant. Videre å involvere pårørende i dialogmøter for endringer på systemnivå. Avslutningsvis refererte Aamo til Meld.St. 15, Leve hele livet, om at veiledning bør være gjensidig fordi «pårørende sitter inne med mye kunnskap og erfaring som ansatte kan ha nytte av».

Lenker

• Temadagens presentasjoner finner du her .
• Her kan du lese mer om Leve hele livet reformen.
• Det regionale støtteapparatet for Leve hele livet.
• Ressursportal for Leve hele livet-arbeidet.
• Her kan du finne informasjon om USHT.
• Prosjektrapport Systematisk samarbeid med pårørende.
• Tilskuddsordning til pårørendeskoler og samtalegrupper.

 

Flere aktueltsaker